Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 4. 27. januar 1928 - Dødsfall: Baurat Trygve Larssen - Foreningsefterretninger - N. I. F., Bergens avdeling, av L. R. - P. F., av C. V.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DØDSFALL
BAURAT TRYGVE LARSSEN er død i Bremen, 57
år gammel.
” Larssen var født i Porsgrunn og fikk sin utdannelse
som bygningsingeniør ved Trondhjems tekniske lære
anstalt (1890). Han studerte derefter ved høi
skolen i Berlin og hadde derefter iet par år anset
telse ved kanalvesenet i Norge, men vendte atter tilbake
tilTyskland, i hvis tjeneste han viet sine fremragende
evner som ingeniør — og tilbragte resten av sitt liv.
Larssen var først en tid knyttet til Maschinenfabrik
Augsburg-Niirnberg hvor han særlig arbeidet med byg
ning av jernbroer. I 1895 blev han ansatt som ingeniør
ved staten Bremens Wasserbauinspektion, og han var
knyttet til denne etat helt inntil han i 1922 søkte avsked
og blev pensjonert av helbredshensyn.
’. Iden nevnte etat fant Larssen rik anledning til å utfolde
sine ualmindelige evner på det tekniske område, og han
" nedla meget verdifullt arbeide ved en rekke havne- og
jernbaneanlegg. Særlig bemerkelsesverdig er den av ham
opfunne jernspundvegg som nu er kjent over hele verden
" under navn av «Larssen-veggen». Hans arbeide på dette
"område er idetheletatt banebrytende og der er opstått
en mengde konstruksjoner av denne art som er bygget
på det av Larssen utviklede videnskapelige grunnlag.
"Under krigen blev hans innsikt benyttet ved bygning
”av haller for flyvetgier.. Han deltok også i tyskernes
kamp på gstfronten. For sine fortjenester mottok han
flere utmerkelser. |
- Bremen-bladet «Weser-Zeitung> fra hvilket vi har
hentet ovenstående data, skildrer Baurat Larssen som en
rettlinjet og elskverdig mann, og en beleven selskaps
mann hvis hjem stod åpent for en tallrik venneskare.
LITTERATUR
er inntatt på annonseside XII i dette nr.
FORENINGSEFTERRETNINGER
- N. 1I’F., BERGENS AVDELING holdt juletrefest
med efterfglgende dans for voksne den 7. ds. Der
deltok ca. 65 barn og 40 voksne. Festen var meget
vellykket. É
x
Avdelingen holdt sitt første ordinære møte i det
nye år den 9. januar under ledelse av formannen,
ingeniør Rivenæs. .
Efterat formannen hadde ønsket.medlemmene et godt
nyttår og uttalt håpet om et fruktbringende og godt ar
beide i det nye år, gikk man over til behandling av
endel indre anliggender, hvorav særlig kan nevnes for
sla%et til «Direktiver til optagelserreglernes pkt. AI.
a 4», —
. Efter endel diskusjon blev forslaget enstemmig ved
tatt med et par uvesentlige bemerkninger. LER
P. F.
holdt møte den 18. januar under ledelse av formannen,
veidirektgr A. Baalsrud. Til møtet var innbudt medlem
menes damer, en innbydelse som P
. F. med glede kunde
notere sig var fulgt i stor utstrekning.. Salen var ved
møtet begynnelse overfyllt og stemningen og interessen
var hele aftenen den allerbeste. Til å overvære aftenens
foredrag var innbuddt medlemmer av Oslo arkitekt
forening. — Formannen ønsket velkommen til årets før
5te møte, idet han spesiellt rettet en takk til de frem
møtte damer. — Der referertes 9 innmeldelser.
Formannen gav derefter ordet til aftenens foredrags
holder, arkitekt Arne Eide, som holdt et interessant fore
drag om <«Vil vår maskinelle tidsalder skape en ny
arkitektur og nye hjem»? : ;
Taleren fremholdt at ved den nye retning som søktes
lancert i utlandet har ingeniørbyggverkene dannet forbil
ledet, og arkitekten har søkt å la maskinenes og kon
struksjonenes nøkterne formsprog prege opgavene, inn
til overdrivelse. Bygningene gir uttrykk for gleden ved
å utnytte mulighetene ved jernbetongkonstruksjonene,
disse skjules ikke, men understrekes. Et typisk motiv i
bevegelsen er det flate tak, som i vårt klima ialfall, må
ansees som forkastelig. — Taleren fremholdt videre at
den nye stil innvirket på farvebehandlingen og farve
virkningen. Våre bybilleders farvevirkning har inntil nu
vært preget av materialene. Ved den nye retning er de
ekte materialers farver erstattet med malte pussflater,
hvor et av de ledende motiver synes å ha vært tidens
trang til sensasjon. Ved den nye retning reduseres- all
utsmykning til det rene minimum, og ved at det ydre
kun skal virke ved sitt konstruktive, mister byggverkene
i det indre enhver kunstnerisk kontrastvirkning. Som i
det ydre gjennemføres også i det innvendige konsekvent
den maskinelle idé, hvor alt håndgjort faller bort, og
alt dekorativt utstyr på dører, vinduer m. v. undgåes.
Derimot fremheves alle tekniske apparater. Radiatorene
T. eks. blir aldri innkledd, men rørledningene legges
synlig og dertil ofte fremhevet ved maling. |
Taleren polemiserte mot denne maskinelle arkitektur,
idet han sterkt fremhevet at huset må være en individuell
og ikke maskinell ramme om beboeren. Heri ligger det
uholdbare i disse hjem, i det mionomane, kontrastløse
og maskinelle ved disse bygg. Taleren fremholdt som
sin tro og sitt håp, at den nye tid ikke vilde hitføre
nogen revolusjonerende omveltning i arkitekturen, men
vel en sund evolusjon. : .
- Foredraget illustrertes med en rekke utmerkede lys
billeder, og blev mottatt med sterkt bifall, hvortil for
mannen i sin takketale sluttet sig.
Efter aftens fulgte en meget interessant diskusjon
som åpnedes av .
byarkitekt H. Aars, der forsvarte den nye retning
innen arkitekturen. En tids stil gir sig uttrykk i men
neskenes frembringelser, åndsliv, bildende kunst, klede
drakt og maskiner. Nye stilarter opstår ikke medmindre.
nye faktorer kommer til. Arkitektene har hittil så å si
set arkeologisk på tingene, uten å sgke hvad deres tid
krever. Kun ved teknisk samarbeid av alle byggende
krefter når man den stil der innpasses i tiden og nettop
heri er det gledelige ved de unge arkitekters arbeid i
den nye retning sakligheten. Praktisk bruk fremfor
alt, ingen falske attituder. Taleren fremholdt at retnin
gen, tross motesak var sund. Vi lever i en stor tid,
hvor så meget er nytt, men den må ikke bare karak
teriseres som en efterkrigstid. Sterkt bifall.
Cand. jur. H. P
. Lødrup: Den nye tids retningsførere
synes først å haopstilletkonklusjonen og bakefter å ha
lavet premissene. For de internasjonalt innstillede er det
muligens lett å opgi det hjemlige, slik som kommunismen
fornekter nasjonale eiendommeligheter, men det fører
ikke frem til en brukbar kunst og man kan ikke føre
en stil uformidlet over i våre hjem fra land som ikke
kjenner de begrep for hygge og hjem vi her i de nor
diske land er så innforlivet i. Formene må tilpasses
efter klima, naturlige forhold og lynne. — Sterkt bifall.
Professor Werenskjold anstillet på sin fyndige,
humoristiske måte endel harsellerende betraktninger
over den moderne arkitektur. Han hevdet større per
sonlig frihet i arkitekturen: Hadde folk interesse av å
utsmy(rlkke sine hus er det vel ingen grunn til å nekte
dem det.
Ingeniør H. Steen-Hansen fremholdt at anvendelsen
av elektrisiteten i de senere år i Amerika sterkt har
influert på utformningen av byggeplanene for et hus,
og han var forbauset over hvor lite hensyn der i Norge
taes hertil. Arkitektene må samarbeide med ingeniørene
og ta mere hensyn til elektrisitetens store plass i hjem
mene. C. V.
27. januar 1928 TEKNISK UKEBLAD 45
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
