Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 5. 3. februar 1928 - Grunnleggelsen av den norske glassindustri, av P. R. Sollied (forts.) - Norsk dampkjelforening, av Sigurd Dignæs
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
kan det ialfall (som også nevnt av Lindeman) ikke ha
vært før efter 1744; men naturligvis kunde der jo før
1739 ha vært påbegynt et glassverk her i likhet med det
på Falkenstent -, T
Det kan imidlertid sikkert påvises at Aas ?äler Vol
den) «grønne glasshytte» også skyldes Det norske kom
’Pani og at anlegget blev påbegynt 1748. — Major Storm
skriver visstnok (Spec. Facti 1761) at både Nøstetangens
og Aas glassverk blev anlagt «cirka 1746>, men Storm
var på den tid ikke selv aksjoner ogdet riktige anleggs
år fremgår av en innberetning fra Overbergamtet til
Rentekammeret av juli 1748, hvori der klages over at
kompaniet «skulde intendere og allerede være udi verk
med at anlægge et nyt glaspusteri i Sandsver 114 mil
fra Kongsberg>. Overbergamtet fremholdt at dette anlegg
var stridende mot kompaniets privilegier (8 9) og ska
delig både for sølvverket og for bergstaden; som fikk
trekull og ved fra de skoger som omgav det nye glass
verk. I en senere skrivelse gjør Overbergamtet opmerk
som på at et glassverk kan flyttes, men det kan ikke
et bergverk; og her gjaldt det jö Kongens eget sglv
verk.
— Kompaniet klaget bl. a. over at sølvverket ikke
vilde kjøpe de fremstilte kull, hvortil sølvverket svarte
at det bare var et prisspørsmål, man kunde ikke betale’
like meget for kompaniets dårlige kull, som hadde «mistet
sin -flogiston>, som for gode’ milekull. Foreløbig døde
striden hen, formodentlig fordi kompaniet hadde så
mange andre vanskeligheter, at man lot vere å drive Aas
glassverk og ndiet sig med N,(ästeta’ng’ens.’ — Der strøm
met dog efterhånden også inn klager . fra forskjellige
steder, hvor kompaniet hadde satt igang pottaske
brenning, at bgndene ikke fikk betaling for den Ieverie
aske. I den anledning fremholder v. d. Osten i 1748 i
et brev til stiftamtmann Rappe, kompaniets vanskelige
stilling. Den sterste del av interessentenes innskudd var
uteblitt, man hadde liggende for 2000 rdl. i vitriol, som
man ikke hadde fått solgt, og endelig var en av kom
paniets største fabrikker ved en ulykkelig ildebrand lagt.
i aske. Imidlertid hadde kompaniet nu av banken fått
tilstrekkelig kapital til å bringe alt i stand. .
— Det gikk allikevel ikke bedre; Iflg. Storm (Species
facti) måtte kull- og tjæreverkene nedlegges så de for
fallt og de øvrige fabrikker vilde hellet ikke- lønne sig.
Da gjelden i 1750 var kommet op i 20000 rdl. og man
forgjeves hadde forsøkt et lotteri, besluttet general
forsamlingen 15. april 1750- å søke anleggene solgt.
Dette blev innvilget ved kgl. res. 4, mai s. å., dog såle
des at kjøperne skulde forpliktes til å fortsette driften.
—
Ved auksjonen i Christiania i juli 1750 blev fabrikkene
opbudt tilsalgs under ett for 20000 rdl., nemlig Nøste
tangens glassfabrikk, vitriolverket. Den forlorne sønn,
Minde pottaske- og teglfabrikk, Aas glass- og tjære
fabrikker, Gabe Gottes, Bitchen, Hillestad, Hjuksebø og
Hitterdals tjerefabrikker (beholdninger av råmaterialer
og fabrikata undtatt). Det oplyses at den ene glass
fabrikk var anlagt «ungefähr for 10 år siden og den
annen for 2år siden». Da der ikke kom noget bud
hverken på 20:000, 18000 eller 15 C00 rdl., blev auksjo
nen avlyst. ” o 2 |
lilg. Storm henstod nu verkene til juni 1751, da hoff
marskalk, grev A. M. Moltke kjøpte fabrikkene og kom- ,
paniets privilegier for 10000 rdl. for hvilken. sum de
blev overlatt det nye interessentskap. Imidlertid er Det
nye kgl. octroijerede Norske Companis skjgte på fabrik
kene til grev Moltke dat. 27. mai’l7sl og i en ansgkning
til Kongen (dat. Christiania 11. febr. 1752) tra Christian
Grave, Ancher og Wærn samt Joh. Gottfr. Priebst sier
disse om sig selv, at det var de som «fattet de’ første
tanker og gjorde den første plan til Det norske fabrikk
kompanis nye optagelse». ; - |
’ Grave var (fra 1761 til 1763) sogneprest til Eiker
(tit. «professor antiqvitatum patriæ»), Matthias Wærn
(d. 1789) og Erich Ancher (d. 1785) drev fofretning og
industrivirksomhet sammen i Fredrikshald, Priebst (d.
1760) var handelsmann i Drammen. = > o h
Det nye interessentskap
) bestod av 10 aksjer å
1000 rdl., nemlig; Kongen (Frederik V): 3, Grev Moltke:
1, Erich Ancher: 1, Matthias Wærn: 1, Wærns mor Kri
stine Colbjørnsdatter (søster av de bekjente brødre
Hans og Peder -C.): 1, vice-statholder J. Benzon: 1,
Grave: I og Priebst: 11, (O. Holmboe: Hist. Tidsskr. 2 r.
2b s. 114). ; : - (Fortsettelse.)
NORSK -DAMPKJELFORENING
I tilslutning til en notis i forrige nr. av Deres blad
om chefingenigr H. P
. Lysakers forestående fratreden i
Norsk dampkjelforening vil jeg gjerne få gi en kort
orientering over denutvikling -foreningen har gjennem
gått i hans chefstid og det arbeidsfelt dens virksomhet
nu omspenner. - ) | ; ;
Norsk dampkjelforeningblev. oprettet i 1916 av papir
og celluloseindustrien med ingenigr Ingerg som chei.
Foruten den faste stab av ingenigrer og fyringsinstruk
tsrer ved foreningens kontor blev ansatt en rekke fyr
mestre tilknyttet en eller flere bedrifter ute i distriktene.
Medlemsantallet som til ä begynne med kun omfattet
bedrifter innen papir- og celluloseindustrien steg hurtig
efterat föreningens ”styre i 1918 tillot alle bedrifter
med kjelanlegg over en viss størrelse å stå tilknyttet.
Foreningens hovedopgave var til å begynne med å bringe
fyringsgkonomien op ved våre mer eller mindre tids
messige kjelanlegg i forbindelse med overgang
:til ’ved
og flisfyring i stor utstreknink. ;
" Allerede i 1919 da ingenigr Lysaker overtok chef
stillingen var foreningens arbeidsfelt betydelig utvidet.
Fyrhuset dannet utgangspunktet, og den naturlige ut
vikling blev at den varmegkonomiske kontroll efterhvert
strakte sig ut til de .forskjellige forbrukssteder i be
driftene. Samtidig kom kravet om en bedre kontroll av
de kull som blev budt bedriftene og det blev foreningens
opgave å orientere medlemmene om kullenes kvalitet og
deres anvendbarhet i de forskjellige tilfelle. Dette arbeide
i forbindelse med den varmegkonomiske: kontroll har hit
til resultert i 270 fordampningsprøver og over 1100
analyser vesentlig av kull siden foreningen i 1920 op
rettet sitt eget laboratorium. Det materiale som er
samlet derved har ikke liten verdi. o !
- I de fleste varmeforbrukende. bedrifter spiller :jo
varmegkonomien en betydelig rolle og de senere års
rivende utvikling stillet stadig stgrre krav. Foreningen
blev efterhvert beskjeftiget med opgaver som ikke bare
tok sikte på den varmegkonomiske kontroll, men i mange
tilfelle gikk over til arbeider av rent produksjonsteknisk
art. Man kan vel si at foreningens ingenigrer idag over
veiende befatter sig. med arbeider utenom selve fyrings
kontrollen, idet denne hovedsakelig besgrges av fyrings-,
inspektørene. : | ; N
Et godt inntrykk’ herav vil man få av nedenstående
arbeider utfgrt i 5-årsperioden 1923—28: ;
)- Det fremgår av en senere innberetning fra major
Storm, at regnskapsåret regnedes fra 11. juni 1751,
da de første innskudd blev gjort. - ;
54 TEKNISK UKEBLAD Nr.s - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
