Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 5. 3. februar 1928 - Grunnleggelsen av den norske glassindustri, av P. R. Sollied (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
’mest anvendte navn «Det sorte kompani», hvad allerede
’Holberg nevner som en formodning. I en av major v.
Storni i 1761 forfattet memorial («Species Facti>), hvor
til jeg senere kommer tilbake,’ erklerer også han, at
kompaniets hovedhensikt var å forsyne Kongsberg med
20000 læster kull årlig og at der efterhånden blev an
lagt 73 tjæreovner. |
- Som nevnt av H. Grosch besluttet man meget snart
efter kompaniets stiftelse å oprette en liten glasshytte, og
sommeren. 1741 fikk man sendt fra grev Stolberg-
Wernigerode (i Tiiringen, fetter av kong Christian VI)
en glassmester. Denne hytte blev dog som før nevnt
ikke anlagt på Aas men på Eikers prestegårds grunn på
den s. k. Ngstetangen ved Vestfosselvens nordre utløp
i Storelven. lIfglge hovedboken 1740—44 var bygnings
omkostningene i 1741: .440 rdl. 84 sk., 1742: 108 rdl
47 sk. og 1743: 24 rdl. 18 sk., tilsammen 573 rdl. 53 sk.;
’,’driftsomkostningene henholdsvis 127 rdl. 84 sk., 234 rdl.
30 sk. og 197 rdl. 76 sk., tilsammen 559 rdl. 84 sk., mens
verdien av de tilvirkede glassvarer var taksert til hen
-holdsvis: 374 rdl: 1 sk., 214 rdl. 58 sk. og 93 rdl. 38 sk.
-(mars 1744), tilsammen 682 rdl. 1 sk. — |
— Til ultimo
’september 1744 opføres for glasshyttens
bygningsomkostninger ialt 609 rdl. 62 sk. og for drifts
- .omkostninger 845 rdl. 9414 sk. (ibr. underskudd og be
holdning av råmaterialer). — Det må altså ha vert en
- meget liten «hytte>, et par tusen rdl. nevnes ellers som
- byggesum for et lite glassverk. der anvendtes i 1741
- bate 9400 mursten, mens der til de øvrige verk på
- Nøstetangen s. å. anvendtes 41 900 sten med en samlet
- byggesum på over 2000 rdl. og en driftsutgift på over
-4009 rdl. (Det var kull- og tjæreverk, harpiks-bek og
- kjønrøkfabrikk, potaskefabrikk og teglverk). — Glass
-produksjonen var også temmelig ubetydelig og stadig
avtagende, det hele har nermest karakter av forsøks
- drift, som stanset i 1743 eller i begynnelsen av 1744.
I balanseboken 1739 — ultimo september 1744 — heter
det at av de for 682 rdl. 1 sk. takserte glassvarer var
bare solgt for 31 rdl. 20 sk. — resten lå lagret hos
Stille Christensen *) på Bragernes, som erklærte varene
for å være ubrukelige (skjønt de blev taksert for 650rdl.
71 sk.). >
Men det var ikke alene glasshytten, som viste et
dårlig resultat. Til de to første kull- og tjæreanlegg
ved Bitchen (Bitjern) og Gabe Gottes gruben ved
Köngsberg, som begge var i drift allerede 1739 kom der
i det følgende år anlegg av forskjellig slags ved Hjukse
bø i Hitterdal, ved Hillestad (nær Holmestrand) og ved
Minde (ved Mjøsen), i 1741 anleggene ved Aas i Sands
vær, ved Nøstetangen i Eiker og vitriolverket ved den
gamle nedlagte Kongsberggrube «Der verlorne Sohn»,
1 1742 jernmalmgruben
ved Sauer (Søfde) i Hitterdal
og endelig 1743 kull- og tjæreverkene på Høimyrtangen
i Flesberg ved Hvidsg i Kviteseid. Der var altså tilslutt
anlegg spredt omkring på 11 forskjellige steder, hvorav
5 ved Kongsberg. Med hovedkontoret i Kjøbenhavn
måtte det bli en tungvint og kostbar administrasjon, og
da driftskapitalen var for liten og de fremstillede pro
dukter dyre og tildels dårlige, så det mørkt ut for kom-
) Tilhørte den bekjente familie Stillesen og var svo
/ ger av Peder Leuch. ;
paniets fortsatte virksomhet. Ved kgl. res. av 9. desember
1743 fikk kancelliråd Brinch og bergassessor Klem ordre
om å undersøke årsaken til det dårlige resultat, idet de
skulde underkaste alle anlegg en nøie undersøkelse og
foranstalte nye prøver til kontroll av produktenes kva
litet og utbytte. Det er naturligvis i denne anledning
at kompaniets regnskapsbøker er avsluttet ultimo mars:.
henholdsvis ultimo september 1744. Kommisjonens inn
beretning har dessverre — tross anstillede undersøkelser
også i det danske riksarkiv — ikke vært å finne. det står
i vedkommende protokoll at den blev sendt kompaniet
til erklæring. Det heter at kommisjonen frarådet fort
satt drift uten efter nye forsgk. Ved kgl. res. 16. novem-.
ber 1745 blev så kommisjonen ophevet (Klem var imid
lertid da dgd), idet man fant det vanskelig å skaffe de:
fornødne midler til fortsatte forsøk og fabrikkene nu
skulde være satt i en ganske annen forfatning, heter det.
Kompaniet hadde da fått en ny ledelse, idet v. Beust
fratrådte som overdirektør ultimo desember 1744 og blev
avløst avgeheimeråd W. A. v. d. Osten (som i 1743 var
blitt utnevnt til direktør for finansené). Til direktgrer
i Norge var på generalforsamlingen 26. februar -1741
valgt hoffjegermester J. G. v. Langén og Christiania
kjøpmennene Peder Leuch og Joh. Henr. Darjes. Leuch og’
Darjes fikk sine avskedsansøkninger innvilget på gene–
ralforsamlingen i Kigbenhavn 14, januar 1745 og v. Lan
gen reiste 1746 tilbake til Tyskland. Det nevnes ikke
hvem der blev valgt i deres sted. ” Den i 1745 ansatte
inspektør Mörser (med 700 rdl. i gasje) og som skulde
være særlig kyndig i jerntilvirkningen, blev også en
skuffelse. Kompaniet hadde forøvrig allerede tidlig tenkt
å ta op jerntilvirkningen på sitt program, men et forslag
fra v. Beust om å få overlatt Kongsberg jernverk blev
avslått ved kgl. res. av 25. febr. 1743. — 1I november
1740 var der blitt vedtatt å øke «porsjonene»s antall fra
500 til 1000 å 100 rdl., hvorav 60 % skulde betales innen
11. desbr. 1742, men man fikk bare inn knapt halvparten
herav (nemlig 29349rdl. 59 sk. pr. ult. desbr.) -Ult.
septbr. 1744 var der innkommet 41 390 rdl. og der kal
kulertes da et tap på 14689 rdl. 1144 sk.
Skjønt der bare foreligger sparsomme oplysninger
om de enkelte fabrikker i den siste halvdel av 1740-
årene, sgkte man visstnok i det lengste å holde endel
av kull- og tjereverkene i drift, men glassfabrikasjonen
Nøstetangen blev helt innstillet og først gjenoptatt som
meren 1746 (F
. G. Voss: Einleit. zu eine Norw. Bergw.
hist. Ms. Univers.bibl). = -
For nogen år siden fant jeg i det svenske riksarkiv
i Stockholm en hittil ukjent innberetning dat- 2. desbr.
1742 fra mineralogen Alexander Funck om Det norske
kompanier og dets fabrikkers tilstand i 1741. da den
på vesentlige punkter stemmer med hvad jeg har funnet
i de norske arkiver, er der grunn til å anta at hans
fremstilling i det hele er pålitelig. Da han bl. a. gir en
beskrivelse av de ved fabrikken anvendte ovner, kunde
hans redegjørelse nok fortjene en nærmere omtale, men
jeg skal ved denne leilighet. innskrenke mig til å nevne
at også han anfgrer at kompaniet sommeren 1741 på
tenkte anlegg av en glasshytte på Hokksund, men nevner
intet om et glassverk på Aas. — |
Når glasshytten på Aas eller Volden, som den-også
kaltes, blev anlagt, kan ikke sees av den før nevnte
hovedbok, hvis den var anlagt av Det norske kompani
3, februar 1928 TEKNISK UKEBLAD 53
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
