Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 6. 10. februar 1928 - Den norske kvelstoffindustris 25-årige fødselsdag - Varmeisolasjonen ved engelsk hulmur og forsøkshusene ved Norges tekniske høiskole, av M. Eckhoff
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Under denné overskrift inneholder «Teknisk ukeblad»
nr. 1 for 1928 en meget interessant artikkel av profes
sor Andr. Bugge, hvorav blandt annetfremgår at vegger
av engelsk hulmur blir betydelig mer varmeisolerende
ved at hulrummet i veggen fylles med tgrret, ren koks,
av hasselnøtts størrelse. — Professor Bugge gjør op
merksom på at prøven er foretatt med forsøkshusene
nr. VI og VII. Hus nr. VI har vegger av 1% stens hul
mur, bestående av 1 stens utvendig murvegg adskilt
ved et fortløpende 5 cm hulrum fra den % stens inn
vendige vegg. Disse vegger holdes innbyrdes forankret
ved tjærebredde 2 mm X 17 mm klammerjern i innbyr
des avstand ca. 50 cm. Ved hus nr. VII består både den
utvendige og den innvendige vegg av 14 stens mur, men
forøvrig er veggkonstruksjonen den samme som ved hus
nr. VE — På grunnlag av den meget vellykkede. prøve
uttaler professor Bugge: . _ |
«Man må efter dette ha rett til å forutsette at der
vil forlgpe’ menneskealdre för jernene i disse hus vil
vere gjenrnemrustet, hvis det i det hele tatt vil skje.
Man må imidlertid ved bedgmmelsen av spgrsmålet ha
for gie, at nevnte jernforankring ikke kan sies å ha
nogen funksjon når de opmurte vegger er blitt nogen
år gamle, idet grunnmuren og murverket på det tids
punkt hver for sig vil ha opnådd den fornødne fasthet.
Jeg mener altså at man kan se bort fra jernklamrenes
konstruktive opgave når nogen år er gått efter at huset
er opmurt.» | : -
Hvis denne uttalelse kun gjelder de små forsøkshus
må jeg i alt vesentlig erklære mig enig med professor
Bugge, men hvis den skal utstrekkes til også å gjelde
større og mindre våningshus med disse veggkonstruk
sjoner, serlig de tynde vegger hos hus nr. VII, så må
jeg i vesentlige punkter erklere mig helt uenig. Flere
nye faktorer gjør sig nemlig i konstruktiv henseende
gjeldende, når man har med stgrre og hgiere veggflater
å gjore. enn med de små som finnes i forsgkshusene:;
Man må nemlig da ikke se bort fra: S
1. at det vertikale trykk på % stens frittstående,
uforankrede murvegger i de
i praksis forekommende
vegeflater, særlig når det gjelder bjelkebærende gavl
vegger, frembringer farlige knekkningsspenninger som
til enhver tid må optaes ved forankringer. i
2. at koksmassen vil øve et ikke ubetydelig side
trykk på veggene, og at innbyrdes forankring av veg
gene i almindelige bygninger også av den grunn er
nødvendige til enhver tid. ;
- 3 lHølge de for tiden rådende opfatninger vil man
neppe kunne påregne tillatelse til å opføre uforankrede
murvegger i større høide enn 15 ganger veggtykkelsen,
altså for en % stens murvegg 15 X- 12180 cm. Selv
VARMEISOLASJONEN VED ENGELSK HULMUR
OG FORSØKSHUSENE VED NORGES TEKNISKE HOISKOLE
»
ved den minste etasjehøide vil da en uforankret vegg
til enhver tid ansees utillatelig. | i
Hvad angår selve forankringsjernenes holdbarhet
hvor de omgies med koks, stgtter professor Bugge sig
til en citert uttalelse av professor dr. Th. Lindeman.
I denne uttalelse er der imidlertid gjort en meget vesent
lig reservasjon sålydende: «Kan man derfor holde fyl
lingen helt tørr, er anvendelsen av koks übetenkelig.»
Av de foreliggende prøveresultater fremgår det at
klammerjernene i koksfyllt hulrum ikke er mer rustet
enn klammerjern som har ligget i hulrum, som ikke er
fyllt. Og man har vel da rett til å slutte at det ved
prgvehuserie virkelig har lykkes å holde koksen tørr.
Det er jo også ganske rimelig, både fordi veggflatene
her er små, og fordi den yttre veggflate ifglge beskri
velsen ikke alene er brettskurt utvendig, men også under
opførelsen «efterhvert rappet og kostet (slemmet) på
innvendig side for å tette porene i teglstenen».
I praksis kan man imidlertid av flere grunner neppe
gjøre regning på at koksen i hulrummene holder sig
tørr, fordi man ikke må se bort fra: :
4. at mån selv om det blev påbudt ikke kan påregne
at dén yttre vegg blir forsvarlig rappet og kostet på
innvendig side mot hulrummene. :
5. at der ved større vegger, hvor den innvendige
vegg er varm og den utvendige kold (om sommeren
omvendt) vil opstå temperatursprekker og hårrisser
som — ihvertfall på vestlandet
— bringer fuktighet inn i
hulrummene. For å forsgke å forebygge dette griper man
til å kitte og male husene utvendig, selv hvor de er
forsynt med god fasadepuss. Vanntett puss vil neppé
avhjelpe disse ulemper. e
6. At våt koks, både fordi vannet gjør den tyngre
og fordi man måbefrykte .at den tinder visse forhold
kan fryse, ytterligere øker nødvendigheten av solide
forankringer. Men nettop i dette tilfelle vil jernforankrin
gene kunne svikte. s |
7. at man i praksis ved alleslags bygg må være
forberedt på taklekkasjer, og at det selv ved omhyg
gelig vedlikehold erfaringsmessig forekommer at hul
mur, som er dekket av innvendig panel, i lengere tid
kan bli stående fuktig uten at det merkes. j
Jeg har tillatt mig
å peke på disse forhold fordi
uttalelser fra en autoritet som professor Bugge må på
regnes i mange tilfelle å bli søkt nyttiggjort i praksis,
serlig når man ved det enkle og forholdsvis billige mid
del å fylle ngttekoks i hulmur skal kunne få et varmere
og bedre hus. - o : |
Stavanger den 13. januar 1928. M. Eckhoff.
denne ombygning måtte skje, og han har siden gjennem
årene arbeidet for at dette måtte bli gjennemført.
Nu på 25-årsdagen for den norske kvelstoffindustris
grunnleggelse bør det minnes hvad formannen for Norsk
Hydros direksjon, Håradshöfding Marc. Wallenberg ved
minister Eydes fratreden i november ifjor uttalte: «Norge
står i stor taknemlighetsgjeld til Eyde». Heri er vi enig,
og derfor bringer vi ham vår ærbødige takk og vår lyk
ønskning til minne om dagen.
Vi minnes også i denne forbindelse med takk den
geniale forsker professor Birkeland, hvis strålende viden
skapelige bane dessverre så altfor tidlig blev avsluttet.
Til Ø5-års dagen vil vi knytte det ønske, at den vel
dige ombygning og utvidelse av Norsk Hydros virksom
het som nu er innledet under generaldirektør Auberts
ledelse, må bli fortsatt til hell og fremgang for bedriften
selv såvelsom for vårt land. |
60 TEKNISK UKEBLAD Nr. 6 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
