Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 6. 10. februar 1928 - Forsterkning av jernbanebroene over Tunaå, Nåså og Klinteboå, av Axel Magnus - De tekniske mellemskolers omorganisasjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— Ingen av disse metoder kunde på langt ner konkur
rere med det utförte forslag hvad pris angår, og når
dertil kommer’ at konstruksjonene er vakre og kan
utføres uten nogensomhelst innskrenkning av den eksi
sterende trafikk, skulde man anta at den beskrevne
Fig, 6. Bro over Nåså efter ombygningen.
metode vil kunne finne anvendelse i adskillige lignende
tilfelle. De rekonstruerte broer har nu i over et år vært
underkastet den tunge belastning og har vist sig i ethvert
henseende tilfredsstillende.
||&|;| : % r . v
a SRDR r . e . E % v ; ; a | |
S:; : : |
kar :’-t-’:"’%aj.’,: noon em— S å å . : - e v | ;
;M% I.P PR RRRa A a emra A b ; ; BA ; e
.;P?:g.]j a g Sr å PEA EE T ER ARR SRaaa ara N
N RR a iSe Ta oa E£ SN DE ” i SID ESPTRS SAY UEE Er SD kln - ;
’.%"%t!’?:f"ä-tä""?öT""—-"—4— Æ BE RTT at V N FP v Ele RT lAie :-’_._V_ä;,_.’!g’, PEE RP SR SSS S SYS -tå» K-
BØr RerPL S En T BRE E . N aAM ERT
r oa AT A T N ösr ET EE
PSI eee a ar eAEE EE an E * o er ne ens »Ä MöWr R ER ;
an ee a T
ea LA erl o + å rr B e : sn Da
eee 0 ER L Le B Ma Æ 140 l s
A e S å Ar een e IER S < I : R £ v - a s F arar LA
E ;;;’,.’%’;:(:’ÖÅ’ ST
2 SR. es N R e so t B p os > e re 2
HE En ar RRR
SR ng G erB A RT ;_. SN a R-03 . EE A E
rST SeR = .å’,"r P
or
e A |- SF w e )io IER - å ’—n"’æ
i
RE MP elo eep 10 Ne in RSa T S TSdda rt ;L Æ u åßAne å r
EEP EgbVRS
n SS n N n VErLga S S ARR E J an ea b r N A l : Br a
Mn >Ko Re 0e o EED ø S ;ne E 31&)5) Bsr Å —. V -*:.*—;-",z
Dr r- ns nnr ov B ”b TR SEE DIERNA A6 BA T Ø A
AP ST Sär MSSTE FDS PRT
-. s E ARE 2 A S å —— pER L SÅ E 2 RK |- R S a ne pr |)
V
o e, >o >e å ’*3 e3F
a TE N SEE
DN, I k*%å_ Les E oR a sna N
EHEra p E: k *3*.;*. -F Akn - Lea p K A ee
FS e BDS neeBU TSP a. Å
T T : å åIJL L > R *MV
- Le . åEE a eE
ES BR E Fr Ø n LEw?” Å L 5 A r —5-”35*’2:*4; ÅK - M E
e ANa RRR ER :- Pr tt SE N;L LUU eEE E » å p Å en E e
o ø” SA *f.—.fl’3=3%f:*=*a’u $ SÅR LP ee R SN ~é*,;d;«;k SAS Bn fp e
:A b nn rr —— RR Bl måter Rna oa PP EtdEK:R
TLE E S V p j AP . - STE RS SDT R
iMX| E LL ’:;?&’:’Å’l*&"; L f wuå RA A 8 tee ;i ;E L J LÆ ST SRR e
UAO E ESS NA A T R LID SRTSIØ E WE I e ER
AAE S KR EDASSRI b t;&”.N -L - KE r RR . T FU T I
I2H EDD o NSåSRR ER *"—"’?"”’3:s!’33’ len EE ! ;3?""*32’»’”’*3.3 S : ’:_.,—Jt;* ;xæ ep «—Å—f".,f";’:—’,f-"-";f;g-.;—;..,:.—,-.-’ E
lT se Se> nu SOS EG "’f—*i—_"»f.v’-_’u._g-:;f—’_’ä’, Ä*.&f JT E e Æ L T. &;»4 5 E -Q—"*".’.V;t %ä* k- SSNASEN å «.-’.,’,v"i::’:,,;f v
a å A pvn 0 R SRRAJE A - VI t e 2U VR 6055 LA
2 RER rr tk k
PE Eld RD FA eA V EE X .:’l») eE A - TDR s LUUP EE A T A
Y
Ø A Dee eRR RRR SRR tÅE S Orr n 2 M A ; RPr 0T E S Rele kaa SRA RE u eee
öna E ~Å,,jf’ len SEE R —-u"f;*l lea lRn
! UTE eLe | S : mx*"’«";”"?%g,g:*?;äA«,s»;«3»’ EE Sr
K
a So p on den t e A 2 8 eRT laEER A I TR SA AE M
AA e -S.rl E e H nee ELar o e s
KE vE
SA —r L o LL R AP L ee
+ R ”W’å*%”*" SÅ å RRT NRR ØØ 0 A emar e r sve S RRR ESRRr caLRBE£r R el
A Sen r Æ l e Aø)a? rr a A An 02 Å %’3; S in A V eT LEE ERd EE E
DE A
T
F aprA EK -»S RRR ,j”,—-_f-,.»’.—".v_.. nØRI FRR SAS Sve e N | åMÅANIroao p - AP tte d r
A nee at t T RRR aR
I een p P a SRI TO RNe R t.el N SN SRRa
SEVR P d l L T %7”* EP e b Øn S ’l*?"-.___m LR a V A E da LA A :—*, 11 vRR E es T
å o R
M O %ä—’?’w’; p RRR R ST A e r l tadnr ET TR 1:_»..; k Jiä RDE TE ;;’ii».*:.:åä Fr
aER I T EHE ERet å &8 neln oa ASS RGG pDA
a S eee A EA a eEr :mn
ta a F R :"’—;;’:.—;;—;.*.’åEr.*:’.:i:*»»*;:’T?—?—’—*;v,%.— S S ;_—wxx,’* AE tl n Arr cLR SS SRR eea -A o d
BER
eLee DAneti Ar A £eee A E SRSn e REn A nt
BE havitlhan ALeIART
5 EET SEVMER AEE TR ’.Ä-?.’ B D »*:. fig&_: SRSa BEn al 4 LL _,:3 1150OKERR H ARE te l e
v eR Ab E T eA
D1 Kan E enm ddn DBA in L
T ES e
Æ T»l):’»gää,ä”%wwéwä”f;;’f’*—;-’å*:äm*(wöä”?** Å f%få&æ%f?”u > I T S’m%’”ä%’: TU Efr A R
BRn eR OeePNRT R A EE ESRRM >?PPOSRSA AM R [ gåå ELE
e V en Lee
P Tg-"’tl*d—å:p’*;:åä:_,tf—’fägf—i*"fb Ee 19*;**.—3« 14??%;; DS ,»aå;u TÄSSE ITE R o EäER SS RRR ARRPRRD AN
DE TEKNISKE MELLEMSKOLERS OMORGANISASJON
Fra- overlærer, ingeniør T. Stansberg har vi mottatt
nedenstående innlegg i diskusjonen om mellemskolene.
Innledningsvis rekapitulerer forf. direkter Kobberstads
foredrag og direkter Stubs’ så vel som bryggerimester
’Nissens innlegg i diskusjonen i P
. F.s møte den 25. november
ifjor. — Av plasshensyn tillater vi oss herom å henvise til
referatet fra dette mote i T. U. nr. 51 ifjor og.nr. 1 iår.
Angående vanskelighetene med å skaffe aspirantene til
mellemskolene den forngdne praksis uttaler hr. Stansberg:
; Kanskje skylden får deles på begge sider, elevene finner
:praksistiden for lang og verkstedene har mange andre
interesser også å ivareta. Det kunde derfor vere grunn
til å overveie om ikke elevene kunde få ialfall endel
—.f. eks. siste halvår av sin praksis ved skolen selv.
.Kombinert teori og praksis er almindelig i England og
Amerika. Elevene vilde -da komme under effektiv og
pedagogisk ’kyndig veiledning og derved utnytte læretiden
ganske anderledes enn som , visergutter i verkstedene.
I stedet for stipendium til elever som nevnt under disku
sjonen kunde verkstedene vise sin interesse for leregut
utdannelsen ved å låne.maskiner til skolene, forelebig
ialfall, til skolen selv fikk råd til anskaffelser. Praksis og
teori hånd i hånd viser sig å ha en gunstig virkning for
undervisningen. Det er min og andres erfaring. Hr.
Stansberg uttaler videre: |
Der var så vidt jeg kunde forstå, to momenter som
skulde ha vært diskutert på møtet, nemlig to-delingen og
verkstedpraksisen. Imidlertid blev ingen av disse to momen
ter særlig inngående behandlet på møtet, dérimot dreide
de forskjellige uttalelser sig vesentlig om ønskeligheten av
spesialkurser, som de tekniske mellemskoler i sin nuværende
form skulde førsynes med.
Er spesialkurser botemidlet? Vil disse overflødiggjøre
to-delingen? - Vil disse- hjelpe skolen over vanskelighetene
imed praåksiskravene? Skal spesialkursene omfatte såvel
teori som praksis. —.Jeg må tilstå at jeg forlot møtet med
følelsen av at diskusjonen ikke hadde bragt klarhet over
sporsmålene, man var ikke kommet synderlig videre. > :
Innlederen oplyste om at der i departementet Iå et
forslag av 1919’til to-deling av mellemskolen, et godt
brukbart forslag. Dette forslag burde efter min mening
ha vært oplest, så vi kunde hatt et grunnlag å drøfte spørs
målet på. Det står nemlig ikke klart for mig hvordan to-
delingen skulde gjennemføres, hvilke stillinger de to skoler
spesielt skulde føre frem til, og hvordan skolene derfor
måtte organiseres, hvordan der skulde forholdes med pråk
siskrav, om skolene selv skulde overta en del av praksis
undervisningen, og på hvilken måte, ennvidere hvilke
mellemskoler skulde bli 2-årig og hvilke 3-årig, om Oslo
f. eks. burde ha begge siags mellemskoletyper o. s. v. Herom
blev intet oplyst og dette var vel grunnen til at så få av
møtets deltagere kunde innlate sig på drøftelsen av to
delingen. ! |
For den videre diskusjon burde man derfor først ha
fått full oversikt over hvilke-skoler vi allerede har og disse
skolers formål m. v. Jeg tror at de fleste, selv innen vår
tekniske stand, kun har en vag forestilling om hvåd der
særlig i den
’senere tid erskapt av undervisningsanstalter
her hjemme til å mete det industrieHe livs voksende krav
til sine folks utdannelse, spesialisering. |
De 2-årige tekniske mellemskoler tar sikte på utdannelse
også til tegnere, og høiskolen til konstruktører. Er spranget
mellem disse to stillinger så stort at det rettferdiggjør en
3-årig skole? Under diskusjonen karakteriserte veichef
Roshauw og andre mellemskolenes eksamensopgaver som
den rene ingeniervidenskap. . )
Man speider forgjeves efter en teknologisk skole, ja ikke
engang em teknologisk avdeling finner man. Direkter Stub
— og mange før ham — forlanger mere teknologisk under
visning ved mellemskolene, men hvad ser man?:–Jö, ved
Oslo mellemskole har overlererstillingen i mekanisk tek
nologi stått ubesatt i 2 år, for å spare. Skal der forholdes
så også når andre overlærerstillinger blir ledig, eller er det
bare teknologien som skal behandles så stedmoderlig? Ved
mellemskolen teller karakteren i maskinlære 4-dobbelt,
men i teknologi 3-dobbelt, til eksamen. ’ Var der trang
til nogen 3-årig skole måtte det vel nermest bli av hensyn
til teknologien. Verkstedindustrien, papirindustrien, den
kjemiske storindustri krever videregående spesialkunnskap’
som tillegg til mellemskolens mere almenteknisk anlagte
undervisning. Disse skoler måttegi så grundig sprogunder
visning, at elevene selv kunde studere utenlandsk litteratur
senere på egen hånd. Alle varpå møtet enig i nødvendig
heten av spesialkurser. Jeg syns at en 3-årig skole med
teknologi og teknisk kjemi som hovedfag må være å fore
trekke. ;
64 TEKNISK UKEBLAD Nr. 6 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
