Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 7. 17. februar 1928 - Vår offentlige administrasjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MEEDTGTn:
nb
Fo
em ER
F
(Pn
s
TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
75. ÅRGANG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M.N. I. F. 17. FEBRUAR 1928
INNHOLD
i/årioffentlige administrasjon, — Begrepet ,teknisk verdi". — Fhv. veichef J, C: Roshauw. — Noreturbinene. — Slutt op om stanclardiseringsafbeidet.
bra É Jernbaner og biler, — Den nye ,Ford! —De tekniske mellemskoler. — Personalia. — Foreningsefterretninger. -
gajpeennn nnnn n lÄÄuuÄn
nuanuu uun uuÄA A H
VAR OFFENTLIGE ADMINISTRASJON
I en artikkel i Teknisk ukeblad nr. 37 for ifjor frem
holdt vi at vår offentlige administrasjon bør undergies
en gjennemgripende forandring, og at produksjons
sakkyndigheten av hensyn til produksjonslivets trivsel
bør gies en bredere og mere fremtredende plass under
gjenopbygningen av vårt økonomiske liv enn den nu
har.. .
eneste ledende prinsipp. Jurister med en ensidig kontor
praksis fra departementene settes i spissen for fylkes
administrasjonene med sine mange og omfattende tek
nisk-økonomiske gjøremål — uten åha nænmere kjenn
skap til de virksomheter som underligger dem, eller til
det produktive liv i det hele tatt. Og hele centraladmini
strasjonen er i overveiende grad ledet av folk med denne
snevre utformning, hvad enten det gjelder skolevesen
eller fiskeriadministrasjon, finansvesen eller tollvesen,
tekniske eller andre faglige virksomheter.
+ Dette ér €t problem som ikke bare er reist her
hjemme, men som også drøftes i de store produksjons
land. Det bekjente engelske fagblad «Nature» behandler
således i sitt nr. 3032 for desember 1927 visse sider
av spørsmålet for Englands vedkommende i en ledende
artikkel om «den tekniske ekspert i den offentlige admi
nistrasjon». Det fremholdes i artikkelen at England
ennu har det rekrutteringssystem for den høiere offent
lige tjeneste som blev innført i 1860-årene — altså på
et tidspunkt da «administrasjonen» hovedsakelig hadde
en kontrollerende og regulerende karakter. Forholdene
karakteriseres da også som meget utilfredsstillende der
over. Bladet gjør nærmere rede herfor og slår til lyd
for en hel systemforandring innen den engelske admini
stråsjon, hvori den tekniske sakkyndighet börgies en
" ganske anderledes dominerende stilling enn den nu har.
Når man ser hen til resultafet av dette system,
skulde mantro at våre ledende politikere vilde finne
tiden inne til å gjennemfgre en systemforandring. Av
og til skjer der også noget som kan peke i den retning,
Vi nevner eksempelvis den tidligere regjering Mowin
ckels besettelse av generaldirektørstillingen i Vassdrags
og elektrisitetsvesenet, likeledes regjeringen Lykkes be
settelse av fylkesmannstillingen for Nord-Trøndelag som
blev besatt med en produksjonskyndig og produksjons
innstillet mann (hvis det da ikke var bare politikeren
man ansatte).
Resultatet av stortingsvalgene i høst blev jo en
strømkantring i det politiske liv. Man kunde kanskje
ha trodd at den vilde følges av et systemskifte på det
her omhandlede område. Hvordan man enn ser på de
politiske spørsmål, så kan .man jo ikke se bort fra at
såvel bondepartiet som arbeiderpartiet som gikk mest
frem ved valgene representerer produksjonsinnstillede
grupper av vårt folk, og det kunde derfor være grunn
til å vente at de nye menn vilde ha forståelsen av, at
et systemskifte i retning av en mere fagkyndig innstil
ling av vår offentlige administrasjon var nedvendig.
— For 60 år siden var jo de tekniske videnskaper kun
i sin vorden, ja man måtte vel dengang mere tale om
tekniske ferdigheter enn om teknisk videnskap. Idag er
forholdet et helt annet. Nu er vi kommet dithen at
vår hele samfundsinnstilling er avhengig av de tekniske
videnskaper og deres frembringelser. I den siste men
neskealder er disse så å si blitt de førende. Og følgen
er da også blitt at det offentlige staten og kom
- munene i meget stor utstrekning må befatte sig med
tekniske problemer. Når man imidlertid ser på sammensetningen av den
kortvarige regjering Hornsrud taper man unektelig troen
på disse menns forståelse av denne. saks store betyd
ning. — Mowinckels nye regjering
— som hans forrige —
får et sterkt juridisk preg.. Det kan være verdt å legge
merke til at der som undervisningsminister denne gang
er hentet en mann fra den anvendte videnskap. Men
teknisk videnskap og praksis som vår økonomiske ut
vikling i så hgi grad er avhengig av, har ikke fått nogen
representant i den nye regjering. Som i tidligere venstre
regjeringer er det også denne gang den politisk erfarne
gårdbrukxer som er betrodd ledelsen av vårt tekniske
departement, arbeidsdepartementet. Den tekniske sak
kyndighet har man også denne gang ment å kunne
undvere. ; > p
> Det virkelige forhold er nu det, at den offentlige
økonomi (st den private) 1i hgi grad er avhengig av
tekniske forhold. Skal vårt samfund ikke stagnere er
"vi nødt til å se denne sannhet i øinene og innrette oss
” derefter.
Hittil har imidlertid statsmaktene ikke latt sig på
virke synderlig av denne utvikling. Vi har som det kon
servative England bibeholdt det gamle administrasjons
system, som om utviklingen har gått helt ubemerket
over oss. Det sterkt juridiske preg som både central
og distriktadministrasjonen fikk i gamle dager da den
hovedsakelig var av kontrollerende og regulerende art,
bibehoides den dag idag — som om det gamle ord fra
middelalderen «imed lov skal land bygges» ennu er det
eå AOED,Eadg
tA ég?(*l’: Fra
O
FRD AR f:;å
RT
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
