Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 7. 17. februar 1928 - Begrepet „teknisk verdi“, av O. A. Miøen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
].
Begrepet «teknisk verdi» har flere ganger vært under
diskusjon i Teknisk ukeblad. Jeg henviser således til
artikler av ingeniørene Kristen Friis, J. Blich og N.
Traaholt i nr. 22, 27 og 30 for 1923 og av ingeniør
G. E. Bonde i nr. 9 for 1927. Den siste henstiller til
redaksjonen å erhverve en uttalelse fra generaldirektgr
Stuevold-Hansen om emnet. Da denne formentlig ikke
har kunnet avse tid dertil, skal undertegnede forsgke
en begrepsbestemmelse.
Det har vært hevdet at teknisk verdi ikke kan ut
trykkes i penger, men er en bruksverdi, somefter sitt
vesen må måles i tekniske enheter f. eks. kW. Jeg skal
ikke opta nogen diskusjon herom, det er nemlig i virke
ligheten en kritikk av betegnelsen. Når denne er optatt
i lovgivning og kontrakter, dekker den et begrep, og det
er dettes innhold det gjelder å klarlegge. Vedkommende
lovsteder efterlater ingen tvil om at der siktes til en
virkelig økonomisk verdi, der kan uttrykkes i penger,
og spørsmålet om navnet er misvisende
: har da kun
filologisk interesse. S ; ”
I vår lovgivning ’er betegnelsen fgrst innkommet i
skattelovene av 18. august 1911. Det heter i landslovens
S 18 (bylovens $ 13): «Driftsmidler til fløtningens frem
me, såsom lenser (dog ikke sorteringslenser), render,
dammer, skjermer, for hvis bruk der ikke opkreves sær
skilt avgift utover hvad der utlignes på tømmeret til
drift og’ vedlikehold, beskattes for inntektens vedkom
mende med inntil 5 pct. av vedkommende anleggs tek
niske verdi.>
I samme lovs & 19 (bylovens $ 14) heter det om
reguleringsdammer for elektrisitetsverker: «Den ’til dam
anlegget knyttede formue ansettes til verdiene av: 1. den
pågjeldende mnretning som teknisk anlegg, 2. den for
reguleringen ydede erstatning eller — hvis: erstatning
ikke er ydet — den tilsvarende verdi, 3,20 % av netto
verdien av den ved reguleringen innvunne forøkelse av
den minste vannføring i 350 av årets dager — — —>.
" ”Videre er uttrykket brukt i -konsesjonslovene av
1917. .
Bestemmelsen i landsskatteloven er innkommet i
loven uten nogen forutgående dypere drøftelse av be
grepet. I den kgl. proposisjon var fløtningsanlegg fore
slått å skulle være -skattefri, men dette fallt ved be
handlingen i Odelstinget for formuesskattens vedkom
mende. I Lagtinget foreslog Opsahl som konsekvens
av
Odelstingets beslutning, at lenser m, v. skulde inntekts
beskattes efter 5% av anleggsutgiften. Thallaug fore
slog uten nærmere definisjon ordene teknisk verdi inn
iørt. Dette blev vedtatt.
Vedkommende landsskattelovens $ 19 forelå der et
forslag om at beskatningsverdien skulde bestemmes på
grunnlag av den innvunne kraftmengdes verdi. I komité
innstilingen der forsåvidt blev vedtatt, uttales det: «Med
hensyn til post 1 den pågjeldende innretning som tek
nisk anlegg menes innretningens jeller damanleggets
egen verdi således som det forefinnes, når det lignes,
ikke den i anlegget i sin tid anvendte kåpital.»> Et
’mindretall i komitéen kritiserer. bestemmelsen, idet det
BEGREPET <TEKNISK VERDI?
Av overretsassessor O. A. Miøen.
F
IL.
opfatter teknisk verdi som ensbetydende med kostende.
Det anføres at en dams verdi beror på dens demmeevne
og den nedenfor liggende fallhøide. Et høit kostende
forminsker reguleringens verdi gjennem stgrre drifts
utgifter. Men denne betraktning blev ikke avgigrende.
Det må antaes at den foreliggende variasjon i skatte
lovens uttrykk ikke tilsikter å skape to verdibegreper,
men at «teknisk verdi» og «verdi som teknisk anlegg»
er synonyme. Det eneste bidrag til begrepsbestemmelsen
.som skattelövens forarbeider gir, er at der siktes til
anleggets gjenopbygningskostende, altså ikke det oprin
’nelige kostende, og uten hensyn til de fordeler som ved
innretningen vindes for den spesielle bedrift, der be
nytter den. Således fortolkes også -bestemmelsene i
Thomles kommentar til skattelovene, 5. utg. s. 43,. 0g
i Rygh: Formue og Indtegt, s, 108, hvor det tilfgies, at
der skjer’ fradrag av amortisasjon for den siden anleg
gets bygning hengåtte tid. = — . ’
I konsesjonslovgivningen innkom betegnelsen teknisk
verdi som nevnt i lovene av 1917 nemlig i erhvervslovens
8 2 pkt. 19 og $ 23 pkt. 7 om innlgsning samt i regu
leringslovens & 10 pkt. 4 likeledes om innlgsning. Love
nes trykte forarbeider gir liten veiledning for forståelsen.
I Ot. prp. nr. 15 for 1915, s. 23, sies der til begrun
nelse kun følgende: «Med hensyn til rørledninger, ma
skiner og annet tilbehør foreslåes det derimot, av hen
syn til at det for deres vedkommende i stor utstrekning
vil bli spørsmål om fornyelse”
en eller flere ganger i
konsesjonstiden, at de skal innløses for deres tekniske
verdi efter skjgnn på statens bekostning. Bestem
melsene står i motsetning til regelen om innløsning av
grunn, vannbygningsarbeider og hus, som innløses efter
kostende med fradrag av amortisasjon i den. forløpne
del av konsesjonstiden. Tanken er at de varige innløs
ningsobjekter forutsettes amortisert til null gjennem
hele konsesjonstiden og innløses ved betaling av den
ikke amortiserte del. Anvendt f. eks. på en turbin som
måtte trenge øieblikkelig fornyelse, vilde denne regel
gi en for høi innløsningssum. Dette har man villet undgå
ved å sette den tekniske verdi som innløsningssum.. Det
er efter ’dette klart, at der ved bestemmelsen avden
tekniske verdi skal taes hensyn til den verdinedgang
som slit og.elde betinger, og som man har kalt teknisk
.amortisasjon. S HR
. For en videre utdypning av begrepet gir de citerte
lover og deres forarbeider ingen veiledning. Man er
forsåvidt henvist til hvad juristene kaller sakens natur.
Endog det spørsmål om en gjenstands oprinnelige ko
stende har innflytelse på den tekniske verdi, er efter
konsesjonslovene ikke klart. Efter sammenstillingen i
de før citerte paragrafer skulde det ligge nær å besvare
spørsmålet bekreftende. Jeg tror dogikke dette er rik
tig.- Meningen med å innføre begrepet teknisk verdi er
å treffe en aktuell verdi. Når der spørres om verdien
av en vare, er det likegyldig om den er dyrt eller billig
68 TEKNISK UKEBLAD Nr. 7 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
