Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 8. 24. februar 1928 - Standardiseringsarbeidet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
75. ÅRGANG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIØR, M. N. I. F. 24. FEBRUAR 1928
INNHOLD
Standardiseringsarbeidet, Begrepet , teknisk verdi". Turbinanlegget ved Lilla Edet kraftanlegg i Götaelven. Opbevaring og transport av
ferskfisk. Dødsfall. Litteratur. Foreningsefterretninger. Personalia. Notiser. Rettelser.
I[IINllllllEI]IIIIIIIIIIIIIIII]!IIIIIIIlEIIlIlllIIIIllIIIIIIJHIIl!]IIIIIH]I||III1[IIIIIHIIIIII|lillllllllllil|lIIIIlIlIIIlIllllllllillllllllllIlllIIIHIlllIllllIIIlllllllIlllllllllIIllllllllllll_llllllllHIIIIIIHIIIIIIHllllllllllllllllllllllllllllll||l||lll
Verden over står den industrielle produksjon idag 1
rasjonaliseringens tegn. — Det har jo alltid vært så at
konkurransen bedriftene imellem, ved siden av å animere
til intenst arbeide på å utvikle nye produkter og å for
bedre de tidligere, har drevet til iherdige bestrebelser
for å nå en stadig mer og mer rasjonalisert fremstilling.
Med den gkede konkurranse de dårlige tider har fgrt
med sig, er det derfor bare naturlig at rasjonaliserings
bestrebelsene idag gir sig sterkere utslag enn før. Men
det er også kommet noget nytt inn i bestrebelsene som
gir dem et avgjort særpreg overfor de tidligere tiders:
Istedenfor at de før var knyttet til den enkelte bedrifts
eller bedriftsammenslutnings initiativ og mål, bygger de
nu på vesentlige punkter på nasjonalt samarbeide og
søker den nasjonale formålstjenlighet. Det er i første
rekke ingeniører som har ført rasjonaliseringsbestrebel
sene over på dette bredene grunnlag. At de derved ikke
bare har hatt til hensikt å øke rasjonaliseringens effek
tivitet, men ved samarbeide også ønsket å eliminere et
stort spill av kreiter og å kunne gi samfundsnytten en
størte plass, sier sig selv. |
Blandt disse bestrebelser inntar den nasjonale
sz’andardiseringer bred plass. Det kommer av at den
foruten å fylle et savn som med industriens utvikling
stadig gjorde sig mere og mere gjeldende, også på
mange måter danner et nødvendig grunnlag for andre
viktige rasjonaliseringsarbeider.
Det kan ikke sies at rasjonaliseringsbestrebelsene
har itfintatt den plass i de norske ingenigrers faglige
diskusjoner som de fortjener. — Dette er forkjert både
fordi det er ingenigrene som vil måtte innta de ledende
roller i disse arbeider, og fordi arbeider av denne art
nettop vil ha den stgrste betydning for en så lite kon
centrert produksjon som den norske.
Forelgbig. Jigger vel rasjonaliseringsbestrebelsenes
tyngdepunkt i sfandardiseringen. Den norske industri er
så heldig stillet å ha en Standardiseringskomité som
allerede i flere år har hatt utvalg på de forskjelligste
av indusfriens områder i arbeide. Erfaringene fra de
åndre land viserat en sådan komité gjerne må ha en
3—4 5 års levetid bak sig innen den opnår
å få frem
bragt en jevnt flytende strøm av nye standarder. Vår
standardiseringskomité er nu ved å tre inn i denne fase
av sin tilværelse. I den nærmeste fremtid vil den ved
siden av en serie mindre forslag således bli forelagt til
endelig vedtagelse som «Norsk Standard» meget omfat
tende forslag vedrørende pasningssystem for jernindu
strien og dører og vinduer for trevareindustrien.
Teknisk ukeblad vil for fremtiden, dels i den almin
delige tekstavdeling, dels under rubrikken «Industrielt
og annet smånytt», holde sine lesere jevnt underrettet
STANDARDISERINGSARBEIDET
Gjenger.
om de enkelte arbeiders gang, gi korte meddelelser om
utformningen av de forslag som er av interesse for våre
ingeniører og teknikere og fra tid til annen også bringe
meddelelser om standardiseringsarbeidet i andre land.
Vi gir nedenfor den første del av en kortfattet
oversikt over de enkelte utvalgs arbeider hittil.
Papirformater.
Som bekjent er de såkalte Metriske papirformater
vedtatt som Norsk standard. Deres bruk trenger stadig
mer og mer gjennem. Det er som man kunde vente de
tekniske bedrifter og kontorer som går i spissen, men
også i det offentlige har de allerede vunnet en bred
plass. Om ikke så lenge kan man forgvrig vente at de
blir påbudt for alle statens administrasjoner, idet Han
delsdepartementet allerede ved kgl. resolusjon er bemyn
diget til å treffe en sådan bestemmelse. :
I tilknytning til papirformatene er der vedtatt Norsk
standard for konvoluttformater og utarbeidet et forslag
for satsflate-, klisje- og annonsestørrelser for tidsskrifter
i standardformat A4 som snart vil bli endelig vedtatt.
Vi har i Norge allerede ca. 20 tidsskrifter som bruker
dette format og endel av disse har allerede begynt å
bruke de foreslåtte sats-, klisje- og annonsestgrrelser.
Blandt disse er Teknisk ukeblad.
Tekniske tegninger.
Det foreligger vedtatt 13 blad over tekniske tegnin
gers utfgrelse og endel forslag som meddet første vil
bli vedtatt som Norsk standard. Med disse er de gene
relt gjeldende regler ferdigbehandlet, og arbeidet fort
settes
i spesialutvalg for de enkelte tekniske fag. Endel
serforslag for verkstedsindustrien omfattende bearbei
delsestegn og behandlingsangivelser er offentliggjort
som forslag. - ;
- Dette utvalg har offentliggjort forslag for de almin
delige gjengearters vedkommende og påbegynt arbeidene
for undersøkelse av spesialgjenger.
Pasninger.
Efter meget inngående undersøkelser og langvarige
underhandlinger er dette utvalg blitt stående ved å
anbefale et utdrag av det tyske pasningssystem vedtatt
som Norsk standard. Forslaget blir forelagt Hoved
komitéen på dens første møte og vil der bli endelig
vedtatt. — Man kan ikke overvurdere det aktivum vår
jernindustri er kommet i besiddelse av. Ved siden av at
fremstilling efter grenselærer overflødiggjør det kost
bare tilpasningsarbeide og sikrer den tor såvel fabri
kant som forbruker verdifulle ombyttbarhet, skaper et
standard pasningssystem grunnlag for et rasjonelt sam
arbeide mellem våre mekaniske verksteder.
Standarddiametre.
Allerede tidlig vedtok Standardiseringskomitéen en
rekke for standarddiametre. Efter denne må selvsagt
alle toleranselerer bli å bestille for verkstedene.
:
(Forts.)
ee
r
TEKNISK UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
