Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 8. 24. februar 1928 - Begrepet „teknisk verdi“, av O. A. Miøen (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
IV.
Vanskeligere blir spørsmålet, når det gjelder eldre
ting. De er gjenstand for verdinedgang ved slit og elde
og denne nedgang forminsker som alt nevnt også den
tekniske verdi. Men hvorledes? Hvor det gjelder be
skatning er der som bekjent utviklet et system av amor
tisasjonssatser, som må forutsettes under almindelige
forhold å komme til anvendelse ved bestemmelsen av
den tekniske verdi av gjenstander som skatteobjekter.
Men strengt prinsipielt riktig kan intet matematisk
amortisasjonsprinsipp bli. Hvad det gjelder å bestemme
er verdien på et bestemt tidspunkt. Men verdi er ikke
én matematisk funksjon. Tidens innvirkning kan vel
stille sig rett forskjellig for de forskjellige gjenstander.
Jeg innskyter her at kapitalamortisasjon intet har med
tingenes verdi å gjøre, den er et begrep -under forret
ningsførselen og faller utenfor begrepet teknisk verdi.
For mange bruksgjenstander betegner overgangen fra
nytt til brukt en stor og plutselig verdiforringelse, mens
selve bruken senere kun gir en langsom sådan. Dette
er imidlertid en følge av at bruken virker på tingenes
omsettelighet. Teknisk verdi er ikke omsetningsverdi og
overgangen til brukt danner her ikke noget verdiforrin
gende moment. Ved tekniske anlegg vil vedlikeholdet
ofte i de første år bli ringe, mens det stiger sterkt, når
en utskiftning nærmer sig. Tidspunktet for denne kan
endog bli å bestemme direkte av vedlikeholdsutgiftens
størrelse. Når en tings verdi på et gitt tidspunkt skal
bestemmes, må dette hensyn komme i betraktning og
vil kunne komme til å veie sterkere enn gjengse amorti
sasjonsprocenter, Disse er gjennemsnittlige erfarings
resultater. Et anleggs verdi skal bestemmes konkret.
Et vel vedlikeholdt anlegg er varigere enn et forsømt.
Hensynet til amortisasjon må bedømmes skjønsmessig i
hvert tilfelle, idet vanlige amortisasjonsregler kun be
traktes som veiledende.
Med elde har jeg i det foregående alene hatt for
gie det forhold, at en del av tingenes levetid er gått,
og jeghar stillet det sammen med slit. En tings verdi
kan også forringes ved at der fremkommer bedre midler
til å tjene det samme formål. Der har vert tvil om
dette moment bergrer en tings tekniske verdi. Jeg tror
spgrsmålet må besvares bekreftende. Tar man
’ uteluk
kende sitt utgangspunkt i reproduksjonsomkostningene,
kan dette synes uriktig. Men teknisk verdi brukes av
loven dels som beskatningsgrunnlag, dels som bestem
melsesgrunn for erstatning. Det kan da ikke være
meningen at der skal arbeides med et fiktivt begrep.
Tenker vi oss at et kraftanlegg har turbiner med 80 %
effekt og at der nu kan installeres nye med en effekt
av 90%, kan det innvundne vann representere en
større verdi enn kostendet av nye turbiner. Kan bedrif
ten utnytte den økede kraft, er det klart at kassasjonen
av de gamle maskiner vil forøke forretningsverdien med
mere enn utlegget. Forretningsmessig har altså de gamle
turbiner negativ verdi. Det er da ingen grunn til å
beskatte dem som en positiv del av forretningsverdien
BEGREPET «TEKNISK VERDD>
Av overretsassessor O. A. Miøen.
(Avslutning fra nr. 7, side 69.)
V.
eller til ved innløsning å la dem øke- innløsningssummen.
På samme måte kan opfinnelsen av nye arbeidsbespa
rende maskiner tvinge en fabrikk til øieblikkelig utran
gering av maskineri, som ellers kunde holdt ut adskillig
tid. Deres tekniske verdi er likesom deres handels- og
bruksverdi borte,
Men anvendelsen fremkaller flere spørsmål. ”Den
gamle turbin har en metallverdi, som overstiger utgiften
ved å bringe den bort. Inngår denne verdi i den tek
niske verdi, således at turbinen skal erstattes med skrap
jernsverdien? Det kan jeg ikke finne tvilsomt. Det er
en del av tingenes verdi i sig selv, lgst fra eierens spe
sielle forhold og fra tingens spesielle anvendelse. Hvis
skrapverdien er positiv, danner den den tekniske verdis
minimum. Dette hevdes også i Amundsens kommentar
til erhvervsloven. |
Efter den anvendelse begrepet er gitt i lovgivningen,
må det være utelukket at den tekniske verdi kan være
negativ. Man kan ikke, fordi et fløtningsanlegg er
ulønnsomt, forlange at et annet samme forening til
hørende anlegg skal få sin skatt nedsatt, eller kreve at
den innløsningspliktige skal betale for å bli kvitt sitt
anlegg. Men i den utstrekning den tekniske verdi skal
bestemmes for et kompleks, er det den samlete netto
verdi som skal søkes. Et dårlig løpehjul forringer den
hele turbins verdi, likeså en foreldet turbin kraftstasjo
nens, hvis den skal takseres under ett. Om takseringens
omfang kan intet sies i sin almindelighet, det vil av
henge av, hvad vedkommende lov eller kontrakt i det
enkelte tilfelle bestemmer. j s
Den omstendighet at vedkommende eier av spesielle
grunner finner sig tjent med fremdeles å benytte en
foreldet ting, f. eks. fordi en dårlig turbin dog gir
hans bedrift kraft nok, skal ikke forhgie den tekniske
verdi; Denne blir å bestemme efter normale forhold.
Teknisk verdi påvirkes ikke av den subjektive bruks
verdi. Det er derfor heller ikke noget prinsipielt iveien
for, at den kan være høiere. En reguleringsdams- tek
niske verdi må bli en og den samme, uaktet de forskjel
lige bedrifter, der utnytter den, innvinder en forskjellig
verdi pr. HK av det ved dammen samlete vann.
. Det vil av det foregående fortsåes at det for litt
eldre tings vedkommende- ikke er mulig å utlede den
tekniske verdi ved å sgke en gjenanskaffelsesomkostning
og deri gjøre systematisk tidsfradrag. Oftest vil efter
nogen tids forløp en gjenanskaffelse være avskåret,
fordi vedkommende gjenstand nu kan fremstilles i for
bedret skikkelse. Det er klart at den forbedrede tings
kostende ikke kan legges til grunn. Den opfunne for
bedring nedsetter jo verdien av den uforbedrede ting,
men ikke efter noget almindelig miatematisk forhold.
Prisen på gjenanskaffelse i uforandret form kan heller
ikke brukes. Den vil kunne bli uforholdsmessig høi,
fordi typen er utgått. Og heller ikke tidsfaktoren kan
generelt bestemmes. Særlig er lengden av det tidsrum,
innen hvilket en gjenstand kan bli foreldet, ikke på for-
76 TEKNISK UKEBLAD Nr. 8 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
