Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 9. 2. mars 1928 - Ingeniørutdannelsen og ingeniørenes stilling i det moderne samfund, av Finn Borchgrevink
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
en maskin uten å ha studert maskinkonstruksjon i årevis—
thails"ommelig tilegnet sig de grunnleggende prinsipper og
lert sig hvorledes de skal anvendes på det praktiske pro
plem? Men når maskinen blir så stor, så komplisert at den
kan kalles en bedrift da trenges der plutselig ingen spe
sialutdannelse for å konstruere og drive den. Da kan
en hvilkensomhelst jurist eller handelsmann eller ingeniør
uten videre påta sig å få dette sammensatte ømfindt
lige maskineri til å arbeide på den mest økonomiske
måte.
.
Deter dette vi må erkjenne er feil, og det er dette vi må
rettepå. Vi må anerkjenne bedriftsledelse som en ny viden
skap, der skal dyrkes og studeres som alle andre videnska
per. Og ingeniørutdannelsen må omlegges derefter. .
Tar vi op til diskusjon ingeniørutdannelsen ut fra syns
punktet: hvad er det industrien trenger, hvilke er dens pro
blemer og hvad slags utdannelse letter løsningen av disse
problemer, — så tror jeg for min del at man vil måtte gå til
en fredeling av utdannelsen, slik at vi får et stort antall av
velutdannede teknikere, et lite fåtall av geniale eller særlig
talentfulle konstrukterer og en tallrik, velutdannét og hoit
skolet stand av-, industrielle” ingeniører, videnskapelige
bedriftsledere, der atter er delt op i en rekke spesial-linjer
efter industriens forskjellige behov.
Nu vil jeg bli møtt med to slags innvendinger. For det
første vil man svare mig at det å organisere en bedrift og
lede den, det er noget man er født til, en gudegave, som
man enten har eller ikke har, den kan ikke læres og stu
deres. ; :
* Der ligger en gnist av sannhet i dette, selvfølgelig må
man ha anlegg, men det må man ha for enhver annen pro
fesjon også. Det trenges talent for å finrie op en ny maskin,
men det forhindrer ikke hundreder fra å ta op studiet av
maskinkonstruksjon og bli dyktige ingeniører.. Der er ikke
her spørsmål om å utdanne genier av organisatorer, en Rocke
feller eller en Ford, men ganske jevne, almindelige menne
sker med lyst :og anlegg for å gi sig i kast med de utallige
små og store spørsmål som møter en
i det industrielle liv
utenfor dem som man nu samler under etiketten teknikk. —
Den annen innvending er denne at man ikke kan lære alt
på en skole, noget må man overlate til livet å lære en, og
disse ting som jeg har nevnt som de nye opgaver i industrien,
de lærer man sig så enkelt og lett efterhvert.
Jeg kuncle’vzére enig i dette, hvis jeg hadde foreslått
at ingenioren skulde ha bare en innsikt i den merkantile
delwav—bedriftene.? Man lærer.sig jo nokså hurtig å skrive et
nogenlunde korrekt handelsbrev og å se forskjell på an og
pr. Men den merkantile side av bedriften er bare énside, og
studiet av denne bør man vel overlate til handels-høiskole
studenten, selv om ingeniøren efter min mening trenger et
ganske godt kjennskap til den.
Hvad man ved en ingeniørskole efter min mening’skal
legge hovedvekten på er bedriftsledelsen, i alle dens detaljer
like fra det å lede arbeidet til og fra en enkelt maskin og
til å lede arbeidet til og fra bedriften som helhet. Dette
er ikke noget man kan lese sig til på sine friaftener når man
ikke har noget bedre å. bestille. Det er allerede blitt en
videnskap som fullt ut krever sin mann. — Jeg skal ikke
her komme nærmere inn på hvad videnskapelig bedrifts
ledelse er for noget. Hvad jeg har villet peke på er at
der her i landet nettop nu er et behov formenn som ’kan
disse ting og at det derfor er et emne som bør tas op til
studium ved vår tekniske høiskole. Ti det ligger nærmere
ingeniøren enn nogen annen professjon. !
Nu er det selvfølgelig ikke min mening at man skal
holde op med å utdanne maskiningeniører etc., eller at
man skal gi alle ingeniører et inngående kursus i bedrifts
ledelse. Et visst begrep om hvilke problemer faller inn
under denne tittel bør alle ha, men ellers bør der være to
adskilte linjer. En for dem der ønsker å gå rent konstruk
tive, teknisk-videnskapelige vei, og en for dem der onsker
å spesialisere
sig i den nye industrielle videnskap, bedrifts
ledelse. ; ;
Hvorledes denne linje skal legges an er et spørsmål som
ikke kan løses på en aften. Men hvad ingeniørforeningen
kan gjøre, det er å ta saken op til alvorlig drøftelse — og
å ta den op straks og føre den frem innen en rimelig tid —
ti det haster.
Hvert år sender vår høiskole hundre nye ingeniører som
dels ingen plass kan få (fordi de er innstillet på å konstruer
maskiner som der allerede er for mange av) — dels i ,,hel
digste” tilfelle- får en dårlig betalt, underordnet stilling
uten ringeste .chanse til avansement — hvor deres arbeide
øieblikkelig blir å fremstille nye produksjonskrefter, og øke
virvaret og kaosset. De tror alle at de står vel rustet for
det praktiske liv efter årelange studier — og så blir de fleste
av dem medlemmer av et åndsproletariat som legger skylden
for sitt mislykkede liv på samfundet istedenfor på sig selv
og sine lærere, som ikke forstod hvad samfundet trengte.
For disse menneskers skyld, og for dem som skal øke deres
tall i de nærmeste år — for dem haster saken. :
Den haster for industrien som’ helhet fordi den blir
utkonkurrert av den bedre ledede, mere rasjonelt organi
serte og dermed billigere produserende utenlandske industri.
Det haster for samfundet som ødsler med sine produksjons
krefter, kaster bort hundre tusener på ingeniører som må
utvandre, kaster bort millioner på feilaktig anvendte maski
ner, nytteløst opbrukte hestekrefter, og almindelig sløseri,
~Waste in industry”.
Men mest haster det for folket selv, og særlig for dem
som -daglig arbeider i industrien. Misnøien hos det arbei
dende folk vokser for hver dag, misnøien med lederne bref
sig — og er det å undre sig over? Har ingenioren som
konstruerte maskinen bekymret sig om mannen som skulde
betjene den? Har han hjulpet ham til å orientere sig
i
den nye verden som ingeniøren skapte og kastet ham inn i?
Har ingeniøren studert. problemet, arbeideren og hans
arbeide på samme måte som han har studert maskinen
og dens arbeide? Har ingenieren ledet ham, har han påtatt
sig en leders forpliktelse overfor sine folk, er han i det hele
opmerksom -på at han, ingeniøren, her har et ansvar! At
opgaven er hans? :
Vi kan vel være enige om at like overfor disse problemer
og deres løsning er tiden kostbar — kostbarere enn det i
det heletatt lar sig regne ut i tall. Ganske vist tror jeg
ikke at selv den mest radikale omlegning av undervisningen
vil løse alle disse problemer. — Men løsningen må vel
ligge først og fremst i erkjennelsen avat. disse problemer
eksisterer og at deres løsning tilkommer en bestemt stand
— og dernæst i studiet av problemene selv, det videnska
pelige studium — og det er dette studium jeg vil at de nye
ingeniører, de ,,industrielle” ingeniorer skal ta ’op.
(Av den til foredraget knyttede diskusjon finnes et
kort "referat inntatt i T. U. nr. 8)) ;
2, mars 1928 TEKNISK UKEBLAD 87
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
