Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 9. 2. mars 1928 - Grunnleggelsen av den norske glassindustri, av P. R. Sollied (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ø m eTn
2 3, A
ØØ L
p —?i’*—?—?’—-:
RG RRar
ARr
$3 mars 1928
Av ingeniør P
. R. Sollied.
(Fortsatt fra nr. 5, side 54.)
- Istedetior det oprinnelige i navnet norske, men i vir
kelighyetgn danske selskap, hadde man nu fått et norsk
selskap med kongen i spissen. _ .
De første direktører blev Grave og Priebst (med
200 rdl. i gasje). De satte i gang driften ved tjære
verkene i Hitterdal og på Aas, potaskefabrikken på
Minde, vitriolverket og Nøstetangens glassverk. Dette
sistes bokholder Peter Holm blev sommeren. 1751 sendt
til Tyskland for å engagere arbeidere. Naturligvis skiftet
aksjerne i årenes Igp eiere. Således solgte snart Grave
(1754) og Priebst (1753) sine, men det har jo i almin
delighet mindre interesse å følge disse transaksjoner,
som efter denne tid lett lar sig påvise av kompaniets
bøker. Det fortjener dog å nevnes at major, senere stift
amtmann Caspar Herman v. Storm i 1753 kigpte en av
Ancher og. Waem’s aksjer, for hermed begynner et nytt
og viktig avsnitt i den norske glassindustris historie.
- Den energiske og kunnskapsrike C. H. v. Storm
(1718—77) blev nemlig i generalforsamlingen 14. og
19. juni 1753 valgt til kompaniets direktgr, og 28. juni
s. å. overtok han ledelsen av alle anlegg. Kompaniets
tap var da kalkulert til 5692 rdl. 2 sk. skjønt alle be
holdninger «på det høieste beregnes». Storm tok sig
med stor energi av kompaniets affærer; han reiste straks
rundt til de forskjellige fabrikker for å bringe orden i
forholdene, og tok sig serlig av glassfabrikasjonen, som
han anså for å være den av kompaniets virksomheter,
som var den fordelaktigste. Driften av begge glassverk
var da innstillet, hvorfor Storm skaffet de nødvendige
arbeidei’e tildels fra utlandet. Ved Ngstetangens krystall
glassfabrikk hadde den forrige direksjon opfégrt en ny
glassovn, som ennu ikke var brukt. Den blev nu satt
i drift i begynnelsen av juli 1753, men det viste sig at
den vår så dårlig bygget, at den allerede efter et par
dagers drift måtte undergå en grundig reparasjon, som
kostet 3—400 rdl. og som voldte flere ukers.forsinkelse.
I september s. å. innstiltes driften på Aas glasshytte,
da glassovnen blev utvidet og der blev bygget 2 nye
kjøl—eoynér. Man hadde da fått en del nyengagerte ar
beidere fra Mecklenburg. —— Å | ;
Da Storm overtok ledelsen blev beholdningene på
Nøstetangen kalkulert til 3575 rdl. 3 mk. 18 sk., hvorav
for 1655 rdl. 12 sk. i glassvarer av forskjellig slags.
Beholdningen på Aas blev anslått til 1046 rdl. 2 mk. 18 sk.,
men hvor meget herav er glassvarer er ikke opgitt.
T 1754 hadde Storm planer om å anlegge en 3dje
’glasshytte det følgende år i det trondhjemske, men her
av blev der dog intet; derimot foreslog han på general
forsamlingen i juni 1754 at Morten Wærn (bror av
Matthias W.) skulde sendes til England på kompaniets
bekostning for å sette sig grundig inn i hele glassindu
strien både av krystallglass, vindusglass og grønt glass,
søke å få rede på sammensetning og fabrikasjonsmetoder
samt engagere de nødvendige: mestere og arbeidere.
Samtidig blev det besluttet å anlegge en ny glasshytte
for vindusglass. Storms forslag blev vedtatt og samme
sommer reiste Morten Wærn til England, mens han selv
reiste til Trondhjem dels for å gifte sig med den rike
GRUNNLEGGELSEN AV DEN NORSKE GLASSINDUSTRI
general Mangelsens datter, dels for å undersøke om ikke
den tangaskebrenning som byskriver Hveding hadde søkt
å få i gang i det trondhjemske kunde utvides, så glass
verkene kunde få en regelmessig forsyning av norsk
istedenfor utenlandsk råsoda (tangaske).
Storm tok sig energisk av denne opgave og det lyk
kedes ham forholdsvis snart ved hjelp av sine interes
serte medarbeidere fra Trøndelag til Rogaland å orga
nisere en tilvirkning av tangaske, som kunde dekke de
norske glassverks behov. — Som bekjent blev tang
asken i begynnelsen av 1800-tallet efterhånden erstattet
av den «kunstig» fremstilte soda, men man hadde da
funnet en annen anvendelse for denne aske nemlig til
fremstilling av jod (og senere til kalisalter). Den dag
idag er tangaske’ljrenningen langs den norske kyst en
ganske viktig binering, hvis grunnleggelse Storm har
en vesentlig fortjeneste av. : s
På sin før nevnte utenlandsreise skulde Morten Wærn
naturligvis. også undersgke tangaskebrenningen og han
sendte beskrivelse av fremgangsmåten i Skotland og
prøver av den der brente «kelp> (tangaske). På sin
fortsatte reise til Nord Frankrike i 1756 engagerte han
en fransk tangaskebrenner Pierre Dufresne, som sam
men med en tolk Antoine og en skriverkarl Chr. Cal
meyer (som senere blev bokholder >: bestyrer av Biri
glassverk) av Storm i slutten av juni s. å. blev sendt
til Trondhjem, hvor de assistert äv Hveding satte i gang
tangaskebrenningen på nordsiden av. Trondhjemsfjorden.
Da det var så sernt på sommeren blev der kun brent
ca. 8000 pd. men av god kvalitet. ;
I 1757 gjentokes brenningen i Trøndelag og man opnådde
da ca. 40 C00 pd. tangaske; i 1758 var Dufresne og Calmeyer i
Ryfylke, hvor foged Garmann blev glassverkenes represen
tant. Videre skal nevnes byfoged Koren i Kristiansund,
byfoged Eeg i Molde og rådmann Archdahl i Trondhjem.
Det lykkedes i Storms tid å nå op i en produksjon av 200 000
—250 000 på. pr. år, men i slutningen av 1770-årene måtte
man på grunn av den økede glassproduksjon dessuten inn
føre ca. 100000 pd. fra Skotland, 60 000 pd. fra Østersjøen og
10 000 pd. fra Spanien. | |
Det varte imidlertid ikke lenge før tangaskebrenningen
møtte en tildels meget sterk motstand, idet mange fiskere
mente at røken fra tangbrenningen var skaådelig for fiske
riene. Der-kom i den anledning på flere steder til temmelig
voldsomme optrin, og tangbrenningen skaffet derfor autori
tetene, bade de hjemlige og de i Kjobenhavn, meget arbeide
og mange vanskeligheter. Der blev innhentet uttalelser både
fra innland og utland, der blev nedsatt kommisjoner, anstil
let forsøk osv. gjennem et tidsrum av over halvhundred år.
I 1756 tvang fiskerne i Ryfylke amtmannen i Stavargei til
å utstede forbud mot tangbrenningen, — et forbud som først
blev hevet 1779. Og i 1804 blev amtmennene i Trondhjems,
Romsdals og Bergenhus amtene bemyndiget til å forby tang
asketilvirkningen på de steder hvor befolkningen var fiendt
lig stemt mot denne. Disse forhold, som i flere Fenseer.d:r
er av interesse, har jeg imidlertid i sin tid behandliet annen
steds (,, Norsk Fiskeritidende” 1900 og 1901, Tidskr. f. Kemi,
Farmaci og Terapi 1911), og jeg skal derfo: ved denne anle_’d
ning ikke gå nærmere inn herpå. | :
tn
»
TEKNISK UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
