Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 9. 2. mars 1928 - Grunnleggelsen av den norske glassindustri, av P. R. Sollied (forts.)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
M. h. t. tilvirkningen av pottaske hadde man derimot
stadig vanskeligheter, idet det tross all opmuntring ikke
lykkedes å få bøndene til å ta sig tilstrekkelig av pottaske
brenningen. Foruten den første pottaskefabrikk (kalsiner
verk) ved Minde, blev der anlagt en ved Tønsberg og efter
hånden 9 pottaskefabrikker i Blakier, Odalen, Vinger, Solør,
Høland, Nannestad, Skedsmo, Skibtvedt, Hoff og Elverum,
men alle disse kunde tilsammen bare tilvirke ca. 5000 pd. årlig
(slutn. av 1770-årene), så der måtte innferes ca. 25 000 pd.
(særlig fra Østersjø-provinsene), men som kostet omkr. dob
belt så meget som den norske.
Da Morten Wærn i august 1754 drog avsted på sin før
nevnte studiereise til England og Skotland, hadde han med
en utførlig instruksjon fra Storm ang. de oplysninger han
skulde skaffe tilveie. Han var da 26 år-og hadde under et
8-årig utenlandsophold utdannet sig for handelen, men hadde
ikke nogen teknisk innsikt (Huitfeldt-Kaas’ meddelelser om
W.s fortjenester av den norske glassindustri er ikke ganske
korrekt, da han kun bygger på W.s egen fremstilling). Hans
ophold i England blev adskillig langvafigere enn Storm hadde
forutsatt, men han stod i stadig rapport med denne og gav
en rekke oplysninger om ovnkonstruksjoner og fremgangs
måter og fikk sendt 5 vindusglass-arbeidere og 2 krystall
glass-arbeidere til Norge. Men i juli 1755 blev han pludselig
arrestert i London og ført til det beryktede fengsel Newgate,
idet han beskyltes for å ha lokket 11 engelske arbeidere ut
av landet. Ved Storms og andres energiske arbeide lykkedes
det dog å befri ham, idet der gjennem den dansk-norske
legasjonsekretær blev skaffet tilveie en kausjon på £ 7000
(d. v. s: 35 000 rdl.) | |
- I begynnelsen av august kom Wærn til Calais, hvorefter
han reiste omkring til förskjellige franske glassverk og enga
sjerte den før nevnte tangaskebrenner Dufresne. I mai 1756
var han i Strassbourg, i juni i Frankfurt, og reiste i begyn
nelsen av juli hjem over Amsterdam. Han var derefter
Storm behjelpelig med driften av glassverkene, men da han
ikke var videre, heldig hermed, og samtidig på en illoyal
måte søkte å fortrenge Storm, måtte han slutte.!) Mens Wærn
var utenlands, var Storm ivrig optatt med ledelsen av kom
paniets mangesidige virksomhet. Ved Nøstetangen lykkedes
det ham efter mange forsøk våren 1755 å finné den riktige
krystallglasskomposisjon, som ,,ennu ingen steder i Europa
uten i England”” var kjent, skriver han til grev Moltke, men
ved Aas grenne hytte kunde han ikke få buteljene så klare
som de utenlandske, hvilket han tilskriver de dårlige arbei
dere og at man kun hadde gran- og furuaske.Den.3dje
glasshytte, hvis anlegg var besluttet 1754, blev bygget 1755
i Hurdalen, nord for Hurdalsjeen, 9 mil fra Christiania, og
kom i drift oktober 1755; her blev da produsert det første
skiveglass (9: vindusglass) i Norge, og Storm håpet her å
kunne produsere 24 kurver pr. uke. De til bygningen av
sendte 40 000 mursten blev filvirket ved fabrikken på Minde.
Men skjønt glasstilvirkningen økedes, blev avsetningen sta
dig treg; produksjonsomkostningene ved Nøstetangen og
Aasvar kommet op i 10—12 000 rdl. årlig for hver av disse
fabrikker og anleggsomkostningene ved Hurdalen fabrikk
beløp sig til ca. 4000 rdil., så der måtte gjøres nye inn
skudd. : e
- Når man skulde opnå begunstigelser, gjaldt det først og
fremst å ha forbindelser med folk som omgav enevoldskon
gen, og Storm var heldigst mulig stillet i så henseende, idet
) Efterat Storm var fratrådt, hadde man en fid- to
» direktgren og da blev også Wærn direktør et par
år (1769—1770).
Å ;
N ’:.fx ;
han som medinteressert jo hadde den mektige overhoff
marskalk, grev Adam Gottlob Moltke, der ikke var medlem
av nogef regjeringskollegium, men som kong Frederik 5.s
fortrolige venn var landets mest innflydelsesrike mann.
Storm sendte stadig rapporter til Moltke om kompaniets til
stand, og gjennem ham opnåddes ikke alene adskillige leve
ranser av glassvarer til hoffet, men den ene store begunsti
gelse efter den annen for kompaniet. — Allerede i mai 1755
sender Storm en ansekning til kongen om utvidede privile
gier; ved Nestetangen fabrikk var der da et lager for henved
12 000 rd!l. i krystallgllass, hvitglass, ikke alene diverse slags
drikkeglass, som hittil blev innfert fra Tyskland, men også
diverse slags husholdnings- og andre nyttige slags glass.
Man kunde ikke alene forsyne Norge, men også Kjøbenhavn
og Sjælland, og Storm søker derfor å få tollen forhøiet med
8 sk. pr. skålpund (d. v. s. omtr. 40%). Ved Aas tilvirkedes
flasker for over 6000 rdl., så man skulde kunne forsyne
Akershus og Bergens stifter, hvorfor det var ønskelig å få
innførselsforbud her. Storm oplyser tilslutt at han håpet til
næste år å få anlagt ennu en fabrikk for buteljer med en
årsproduksjon av 11—12 000 rdl., så man kunde dekke hele
landets behov: — Storm måtte gjøre gjentagende henven
delser til Moltke om nødvendigheten av de ansøkte begun
stigelser, men han opnådde ferst ved kgl. res. av 2. august
1756 å få en delvis innvilgelse, idet tollforhøielsen kun skulde
gjelde Norge, og buteljer blev forbudt innfert sønnenfjells.
I januar 1757 reiste Storm til Kjøbenhavn og sendte en
ny ansøkning til kongen, og nu opnådde han v’rkelig ved ’
kgl. res. av 15. mars 1757 åfå den bevilgede tollforhøielse ——
til også å gjelde Danmark og forbud mot buteljers innførsel
til også å gjelde Bergens stift. —Da den bekjente industri-
drivende, legatstifteren Johan Frederik Classen i 1754 på-
tenkte å oprette et glassverk i Danmark, lykkedes det Storm
gjennem Moltke å hindre dette. Classen (der som bekjent
var født i Christiania) blev imidlertid (gjennem Moltke) :
senere aksje-eier i Det-norske kompani. | e
Men Storm hadde nok ikke bare medgang i sitt grunnleg
gende arbeide for den norske glassindustri; der var stadig -
mange og store vanskeligheter og alt hvilte på ham. En sak —
som skaffet ham meget besvær og mange ergrelser, var drif- —
ten av Aas ,,grenne hytte”. Her kom han tilslutt i kollisjon
med krefter som var ham for sterke, nemlig Kongsberg solv- |
verk, der som en merkantilismens øiesten nød godt av kon- :
gens og regjeringens særlige bevåkenhet; skjønt han også her :
opnådde serlige begunstigelser, bl. a. stadige utsettelser
og— ..
en fullstendig tilgivelse for sin egenrådige optreden, som ”
vilde hatt alvorlige følger for andre, kunde han dog ikke hin- ——
dre at Aas glasshytte tilslutt måtte helt nedlegges. —I en -
innberetning til Moltke av august 1759 nevner Storm med -
stolthet at han har bragt fabrikasjonen av krystallglass (ved ——
Nøstetangen) og skiveglass (ved Hurdalen) til sådan full- ;
kommenhet, at der ingensteds i Europa tilvirkes bedre og ’
billigere varer, men han beklager samtidig hvor uheldig det -
er gått med buteljefabrikasjonen på Aas. ;
Av de i 1753 engasjerte mecklenburgske’ar_beidere var . =
det bare én, skriver Storm, som kunde kalles god, de øvrige
var dels slette, dels måtelige og næsten alle var liderlige ——
folk. De 2 første års produksjon var meget mørk i glasset ——
og atrbeidet for det meste ikke som det burde, men da han -
selv hadde funnet en klarere komposisjon, og folkene ved -.
øvelse blev flinkere, fortsatte han driften til mai 1758.2) i -
*) I en senere skrivelse til rentekammeret (novbr. 1761)
skriverStorm juli 1757, hvad der visstnok er feilskrift ’
for 1758;
94 TEKNISK UKEBLAD Nr. 9 - 1928 :
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
