Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 10. 9. mars 1928 - Markedsbrev fra New York, av E. C. Melby - Kleist Gedde minnes i Den polytekniske forening, av C. V. - S. Chr. Anker-Holth, av G. B.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Amerikas eksporthandel steg i 1927 med ca.
$ 123 000000 og belgp sig til omkring $ 4 864 000000.
Importen falt samtidig med. $ 346 000000 (sammen
lignet med 1926) til $ 4 184 000000. Den gunstige han
delsbalanse beløp sig derfor til omkring $ 680 000 000. —
Gullimporten oversteg ifjor gulleksporten med ca.
$ 6 000:000, idet importen av gull beløp sig til ca.
$ 207 535000 og eksporten til $ 201 455 000. Amerikan
ske turister beregnes samtidig å ha brukt omkring
$ 800000000 i Europa, og Amerikas utenrikske lån
oversteg i 1927 $ 1 600000 C00, en ny rekord
i inter
nasjonal finans.
Finansmarkedet var i sin helhet meget aktivt i 1927
med en overflod av ledig kapital som i stor utstrekning
tant sin vei til aksje- og obligasjonsmarkedet hvor den blev
anvendt til spekulasjon. De noterte priser på New York
børs har derfor vært i stadig stigende med kun korte
og ubetydelige avbrytelser og ligger efter de flestes
mening nu altfor høit. Et alvorlig tilbakeslag synes der
for uundgåelig innen mange uker. — Lånerentene har
variert mellem 33% og 44 % for «timeloans» og mellem
3% og 5% for «call loans». ” Innenlandske såvelsom
utenlandske nyemisjoner * oversteg tidligere rekorder.
Europa har nu lånt ca. $ 2500000 000 fra U. S. A., Syd
og Mellem-Amerika ca. $ 4210000 000, Canada og New
foundland omkring $ 2825000000 og andre land ca.
$ 70000000; ialt omkring $ 9605 000000. Landets
sparebanker har samtidig totale innskudd ” («deposits»)
på $ 26 000 000000. United States samlete formue be
"regnes til $ 300 000 C00 000. I 1926 hadde 207 personer
en inntekt på over én million dollar. Statens skatte
inntekt belgp sig i budgettåret 1926—27 til $ 2 220000000
kun fra inntekter (ikke innbefattende tollintrader -og
andre avgifter). Så U. S. A. sitter uomtvistelig ganske
pént i det. : ” en :
Arbeidsmarkedet var i fjoråret meget rolig; streiker
i kull-industrien var de eneste . arbeidsforstyrrelser av
betydning.. Små stigninger i Ignningene fant sted i en
kelte industrier. Endel arbeidsløshet gjorde sig gjel
dende de siste 3 å 4 måneder av året, og det synes som
at adskillig arbeidsløshet også vil finne sted utover
høéten iår. ’
- Landets inntekter falt
i 1927 sammenlignet med
året forut og en videre innskrenkning i fortjenesten
synes ventelig i 1928. Dette utsagn er basert hoved
sakelig på følgende fakta: 1) En tiltagende overproduk
sjon i stål-, petroleums-, kull- og tekstil-industriene og
i flere mindre industrier; 2) En stadig skarpere og mere
hensynsløs konkurranse i de fleste brancher av handel
og industri; 3) En innskrenket kjøpeevne hos den store
majoritet av folket; og 4) Presidentvalget til høsten med
medfølgende innskrenkning i foretagsomheten. På den
annén side går landet langt fra nogen nødstid i møte.
Litt over middels i første halvår, litt under middels i
annet halvår — sådan ser året 1928 ut på dette tids
punkt. - .
KLEIST GEDDE
MINNES I DEN POLYTEKNISKE FORENING
Ved P. F.s møte den 28. februar holdt formannen,
veidirektør Baalsrud, en minnetale over avdøde fabrikk
eier Kleist Gedde. ;
Kleist Gedde var i lang tid et meget interessert med
lem av vår forening, uttalte veidirektgren. Han var et
så fremragende medlem, at jeg vil få lov å ofre ham
en nærmere omtale. Han var en klok og intelligent
mann med mange interesser, og han var meget avholdt
her i foreningen. I 1901 holdt han et foredrag om
mytsakens betydning for vårt land, og dette gav
støtet til Det norske myrselskaps oprettelse i 1903. I
1902 fremholdt han en nasjonaløkonomisk gruppes op
’gaver, og i 1903 blev en sådan gruppe dannet innen
P
. F. med Kleist Gedde som formann i de 5 første år.
Formannen nevnte en rekke større saker som i disse
5 år blev behandlet i gruppen. .
Kleist Gedde viste også efter sin fraflytning fra Oslo
interesse for P
. F.s opgaver. ” Således har han i sitt
testamente bestemt at % av hans formue skal tilfalle
P
. F.s nasjonalskonomiske gruppe, som et legat til beste
for gruppens opgaver. Legatets renteavkastning skal
anvendes efter styrets bestemmelse og på nærmere
angitt måte. | .
Den Polytekniske forening nedla på fabrikkeier Kleist
Geddes båre en krans ved godseier Tollef Kilde, med
takk fra foreningen for hans energiske og betydningsfulle
arbeid til fremme av saker av nasjonalgkonomisk in
teresse, — Vi vil lenge bevare Kleist Geddes minne.
Talen påhørtes stående. - C. V.
S. CHR. ANKER-HOLTH
EN ALLSIDIG NORSK-AMERIKANSK INGENIØR
Den 10. mars blir det nok stor stas i 1738 S. Oxford
Street, Los Angelos, det hjem som så mange norske derover
har lært å sette pris på. Den dag feirer nemlig husets herre,
ingeniør Severin Christian Anker-Holth sin 70-årsdag, og
ingen som kjenner denne nordmanns posisjon der vil tenke
sig at dagen vil gå upåaktet hen! Tross sine 70 år er nemlig
Anker-Holth i strålende vigør, full av planer og arbeidsglede.
Anker-Holth er Oslo-gutt, eller Kristiania-gutt vilde han
vel selv si. Allerede som 13 år gammel elev av Latinskolen
begynte han ågjore sig bemerket med sine eksperimenter
med den da nye og temmelig ukjente foreteelse som man
kalte elektrisitet. Til disse sine forsøk trengte. han naturlig
vis overspunnet kobbertråd, men noget slikt var ikke å
opdrive i byen dengangen. Gutten kjopte derfor almindelig
kobbertråd hos Lexow i Kirkegaten og fikk den overspunnet
hos possementmaker Sommer
i Pilestredet. Hadde posse
mentmakerne dengangen kjent sin besokelsestid!:
På den tid var den første virkelige elektromotor med rote
rende anker fremstillet i Tyskland, men man kan neppe
tenke sig at Anker-Holth hadde noget kjennskap til dette.
Desto mere beundringsverdig må man si det er at han med
sine enkle hjelpemidler klarte å bygge en elektromotor med
seksten elektromagneter. Han fremviste sitt stolte verk
for de sterstej.autoriteter vi dengang hadde, professorene
Gulberg, Waage, Christie og dr. Arentzen, som var hoved
stadens eneste spesialist på elektrisitetens område.
For å vise at motoren virkelig gikk rundt når den blev
tilført elektrisk energi måtte man ha en strømkilde av pas
sende art. Men det kunde ikke Det kongelige Frederiks uni
versitet skaffe dengang. Man hadde nettop anskaffet e+
100 TEKNISK UKEBLAD Nr. 10 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
