Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 10. 9. mars 1928 - S. Chr. Anker-Holth, av G. B. - Tekniska museet i Stockholm, av M. L. - Rustfrie og syrefaste legeringer, av Bo Kalling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
kostbart elektrisk batteri fra Tyskland, men det var bereg
net på
å lage gnister med og kunde ikke brukes. Men derfor
vilde ikke Anker-Holth gi sig. Han skyndte sig hjem og kom
så kjørende med sitt eget galvaniske batteri, hjemmelaget
av syltetøiglass og blomsterpotter, på en håndkjerre.
- Professorene så på at motoren gikk rundt, og sa det var
meget interessant, men hevdet meget bestemt at selv om
elektrisiteten kunde være egnet til
å eksperimentere med,
så vilde den aldri få nogen praktisk betydning som driv
kraft! Da lærerne på Latinskolen fikk høre om dette, bad
de om å få se denne metkelige maskinen, og historielereren,
Sigvard Pettersen, blev så imponert at han efter den dagen
ikke herte Anker-Holth mere enn absolutt nedvendig
i
historie, som nok ikke var guttens sterkeste ’side. -
I 1874 flyttet Anker-Holth med sin mor til Trondhjem,
hvor han blev uteksaminert fra Trondhjems tekniske lære
anstalt i 1879. Her hadde han det store held å få undervis
ning i sine yndlingsfag, fysikk og kjemi, av så forståelses
fulle lærere som Schøyen og Carstens. Av daværende jern
banedirektør Pihl, som var meget begeistret for Amerika,
fikk han det råd å forsøke sin lykke på den andre siden av
Atlanteren, hvorfor han straks :efter eksamen reiste til
Chicago. Han fikk meget snart en stor stilling, nemlig som
,chief engineer” ved Union Iron Steel Co.s kjemiske labo
ratorium. På den tiden var det meget få virkelige ingeniorer
i Chicago, og han blev derfor ,,utlånt” til flere av de andre
store firmaer, bl. a. til Mc. Cormick. Hos dette firma som
han gikk helt over til, konstruerte han den ferste selvbinder
av stål, og mange av de konstruksjoner han dengangen inn
ferte, brukes den dag idag av International Harvester Co.
I 1886 oprettet han et kjemisk laboratorium og egen inge
niørforretning i Chicago, og konstruerte i 1887 Amerikas
største gassbeholder, bygget i Chicago. Hans store damp
plog efter ,,caterpillar-systemet” vakte også stor opmerk
somhet. - I 1907 grunnla han The Anker-Holth Manufactu
ring Co. som bl. a. fremstiller
denav ham opfunne separator
med selvbalanserende kule. I 1921 trakk han sig tilbake til
Los Angelos, men dermed var ikke hans ingeniør- og opfin
nervirksomhet slutt. Han har nylig konstruert en rense
maskin for fisk og driver nu ivrig på med helikopter
problemet. i |
- Anker-Holth har denne utrolige allsidighet som ingeniø
rer av den gamle skole undertiden kunde ha, spesialisering
har ligget ham fjernt. I 1886 trodde han å ha opdaget at
hele kjemien var basert på feilaktige antagelser med hensyn
på den molekylære opbygning. Nu i hans modne år har han
besluttet å slå et slag for sine anskuélser på dette felt og
har sendt ut en liten bok med den opsiktsvekkende titel:
Revolution in Chemistry. and Physics. Han hevder der det
grunnsyn at alle atomer har samme masse, og at Avogadros
RUSTFRIE OG SYREFASTE LEGERINGER
Så sent som i 1911 skriver en fremstående metallurg
at der ikke gies noget rustfritt stål. Denne uttalelse
viser at. man dengang ikke kjente noget videre til jern
legeringer, som ikke rustet. Det skulde imidlertid snart
vise sig at man regnet feil. Allerede samme år blev det
kjent at en tilsetning til jernet av krom eller av krom
i forening med nikkel, kunde medfgre en fullstendig rust
trihet. Den som har &ren av först å ha undersgkt det
hgiprocentige kromståls rustfrie egenskaper, er Monnarz,
som 1 1911 offentliggjorde resultatet av inngående un
dersøkelser på dette område. Han påviste også den
verdifulle innflytelse en tilsetning av molybden har på
Syrefastheten hos dette stål, Samtidig pågikk under
spkelser ved Krupps laboratorier, som gjaldt stål legert
med såvel krom som. nikkel. Engelskmannen Brearley
konstaterte i 1913 at stållegeringen først blir helt rustfri,
efterat overflaten er polert eller på annen måte befriet
tor oksydhinnen. .
Markedet for det rustfrie stål vokste til en begyn
nelse ganske langsomt. Fgrst efter verdenskrigens slutt,
Legynte det å ta sig op. Og det varte ytterligere flere
Kort referat av bergingeniør Bo Kallings foredrag i N. I. F. Oslo avdeling den 24. februar.
år, fgr de forskjellige undersøkelser bragte definitive
resultater. Det fgrste område, hvor materialet slog igjen
nem var til, fremstilling av bordkniver, men først i de
siste 2—3 år, kan man tale om et mere utstrakt marked
for det rustfrie stål. Et viktig punkt i utviklingen var
påvisningen av at man ved å senke kullgehalten i mate
rialet kunde få et produkt, som: var næsten like mykt
som vanlig handelsjern. Hertil fordres imidlertid at den
anvendte ferro-kromlegering er meget kullfattig, og
denne legering var lenge meget dyr, men det er lykkes
et svensk selskap (A/B Ferrolegeringar
i Trollhättan)
ved nye metoder å fremstille den til relativt lave priser.
Man er derved kommet et langt skritt i retning av å
bringe fremstillingsomkostningene for det rustfrie jern
nedi. -
Forandringer i stålets struktur ved tilsetning av krom.
I mykglødet tilstand består kromstålet av 2 struktur
bestanddeler, ferrit og karbid. Ferriten er kullfri, mens
karbiden holder alt kullet bundet. Ved -ophetning til en
viss temperatur opløser karbiden sig helt eller delvis,
lov derfor ikke kan være korrekt. Det er vel meget tvilsomt
om denne bok kommer til å forårsake den ,,revolusjon”
Anker-Holth tror på, men den viser iallfall i høi grad at han
har en livlig ånd, selv om årene begynner å bli mange..
G. B.
TEKNISKA MUSEET I STOCKHOLM
Tanken om oprettelse av et teknisk museum i Stock
holm har lenge vært oppe, men først efterat Ingenjörs
vetenskapsakademien på foranledning av Svenska Tek
nologföreningen i 1923 besluttet å støtte saken, er der
fra 1924 kommet fart i arbeidet:
Av årsberetningen for 1927 fremgår at museet alle
rede har et budgett på kr. 42 500. Ved inntektsbudget
tet er å merke at en enkelt mann til forbruk i året
har skjenket kr. 20000, industrielle bedrifter kr. 10000
og Ingenjörsvetenskapsakademien kr. 7400. Av utgiftene
er bl. a. kr. 19000 medgått til lønninger for konservator
’og 4 medarbeidere, kr. 3400 til reiser og ca. kr. 5000 til
innkjøp og transporter. Der er i årets løp tilflytt museet
1600 nye gjenstander, deriblandt 2 automobiler, en
Bessemerkonverter og en elektrisk generator fra 1884.
Alle disse gjenstander er hovedsakelig innkommet som
gaver fra likeså mange offentlige og private bedrifter,
institusjoner og personer.
Museets industrihistoriske arkiv med billeder av
industrielle anlegg, redskap, verktgi, maskiner, konstruk
sjoner o. 1. er gket med ca. 3000 nummere, som er
skjenket museet, samtidig som der av fotografier, tre
snitt, litografier etc. er innkjøpt ca. 1700 nummere. Selv
har museet tatt 1100 fotografiske negativer. - Arkivet
teller nu 30000 tegninger fra tidsrummet 1730—1915
og 3000 portretter, for det meste gaver. Boksamlingen
er betydelig gket med verdifulle ständardverker, og en
rekke modeller er restaurert og overlatt museet til op
bevaring. S :
Rundt omkring i landet er der holdt foredrag i de
tekniske foreninger, som har bekostet foredragsholderens
reise, og i Ingenjörsvetenskapsakademien er der i for
bindelse med foredrag leilighetsvis holdt mindre utstil
linger, likesom museet har en permanent propaganda
utstilling 1 Grevturegatan 24. ; ;
En for museets opgave interessert person har stillet
til rådighet de nødvendige midler for at museets frem
rågende konservator, -hr. Torsten Althin, kunde bese
lignende museer 1i utlandet, og han har særlig studert
museene i Tyskland og Schweiz. | M. L.
9, mars 1928 TEKNISK UKEBLAD 101
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
