Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 11. 16. mars 1928 - Det offentlige bergvesen, av C. R. - Om monteringskraften i skrue- og kileforbindelser, av N. Baashuus Jessen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Av N. Baashuus Jessen, avdelingsingenigr i Vassdrags- og elektrisitetsvesenet.
Når man skruer flenser sammen eller forankrer noget til
et fundament, trekkes boltene godt til, innen forbindelsen
utsettes for de krefter den skal opta. Likeledes drives ved
kileforbindelser kilen godt inn før forbindelsen. tas i bruk.
Den forhåndskraft som således innledes i sammenføininger
av denne art, er nedenfor kalt monteringskraften. Spørs
målet om hvorvidt og eventuelt i hvilken grad denne kraft
adderer sig til den kraft som opstår når nyttelasten trer i
virksomhet, danner fremdeles et diskusjonstema. Neden
stående utredning turde derfor kunne gjøre krav på nogen
interesse. ; :
Til klargjørelse av foreteelsene er det nødvendig å be
trakte de optredende elastiske deformasjoner i boltene og
de deler som boltene skal forbinde med hinannen. Og for
å anskueliggjøre disse deformasjoner er det hensiktsmessig
OM MONTERINGSKRAFTEN I SKRUE OG KILEFORBINDELSER
å forestille sig at bolter, flenser etc. deformerer sig så me
get som devilde ha gjort om de bestod av et meget elastisk
stoff, f. eks. kautsjukk, se fig. 1, A til E. Fig. I A viser
to flenser i tilstanden .da bolten er satt inn, men ennu ikke
tiltrukket. F er de belastede tverrsnitt og a utvidelseskoef
ficientene av materialet i bolter og flenser. Fig 1, B viser
tilstanden efterat boltene er blitt tiltrukket med monte
ringskraften V,: boltene er blitt forlenget og flensene sam
mentrykket. På flensenes gjensidige berøringsflate optrer
reaksjonskraften R,, som er lik V,. Strekkraften i boltene
P
, er lik V,. Fig. 1 C viser forbindelsen efterat nyttelasten
Q er blitt anbragt. Da boltene er det eneste element, som
kan opta Q, går nyttelasten over på disse. Boltene forlenger
sig da enn yderligere og gir derved mere plass for flensene,
som derved utvider sig igjen, d. v. s. den under fig. 1 B
| lsda . ”Vo | Q Il v |Q; =O &; __
’äir m - 17?%’__3"_""_" ;53%—%3
] | Å nn . JT SY A
S An
K D
NIL N. — ?ållll - " T
F %V
, QIV Q; | e
2 741976
Fig. l.
Regjeringen burde kunne betroes å avslutte disse efter beste
skjønn. Ved sådanne forhandlinger gjelder det som regel,
å handle hurtig, hvis man skal kunne få en affære iorden.
Det er en altfer tungviat ordning å måtte gå om Stortingel
og dertil kommer, at man under alle omstendigheter vil
være avskåret derfra halvparten av året. Nogen hver kan
visstnok nu være enig i at Gronglover
i flere retninger var
en meget forhastet lov. - ;
Departementet bererer tilsist spørsmålet om administra
sjonen av Gronggrubene. For nærværende er det i formen et
aksjeselskap, hvori staten eier aksjemajoriteten og dermed
i virkeligheten er enerådig. Staten besetter således styret,
som nu er innskrenket til 4 medlemmer og består toruten av
den administrerende direktør /. Normann av industridirek
tor Hj. Batt, ingenior L. Dorenfeldt og generalmajor Aavats
mark. Der har ved flere anledninger under behandlingen
av budgettet for Gronggrubene i Stortinget vært fremme
spørsmålet om å opløse selskapet og legge administrasjonen
av grubene direkte under Handelsdepartementet, idet det
har vert fremholdt at den nuværende administrasjonsord
ning er for kostbar for et foretagende-som ikke er i regulær
drift. Departementet fremholder imidlertid som sin opfat
ning at den nuværende ordning bør bibeholdes, da det bl. a.
har sin store betydning for et foretagende som dette å ha et
styre og en direkter hvem det i første rekke påligger å ha
opmerksomheten henvendt på grubenes fremtidige utnyt
telse. Omkostningene ved den nuværende administrasjons-
ordning er forevrig nu så lave at hersynet hertil ikke lenger
kan anferes for en forandring. o
- Departementet opfører for kommende år som ,,!ån til
A/S Grong Gruber” kr. 65 000. Grong gruber står nu den
norske stat i den smukke sum av ca. 17 millioner kr.
Forskningsarbeidet med malmforedling. Der meddeles at
der i det forløpne år under professor Pedersens ledelse er dre
vet sådant arbeide med malm fra Storvarts grube på Røros.
Til disse forsøk, som omfatter selektiv flotasjonsbehandling
efter tilpassede amerikanske metoder-av den sinkholdige
malm fra nevnte grube, var der stillet til rådighet kr. 35 000
av Pengelotteriets overskudd. I 1926 blev opført et større
flotasjons-forsaksanlegz ved Storvarts grube, hvilket det
neste år Llev overtatt av Reros kobberverk, idet de opnådde
resultater var så gunstige, at verket på basis herav besluttet
å sette regelmessig produksjonsdrift igang.
For å kunne drive det tremtidige forskningsarbeide med
malmforedling med den fornødne effektivitet, foreslår pro
fessor Pedersen et beløp av kr. 24 800 stillet til hans rådighet
til istandsettelse og komplettering av hans forsøkslabora
torium i Trondhjem. Under henvisning til den betydning
som den selektive flotasjon vil ha for vår fremtidige berg
verksdrift, meddeler departemeritet at det vil stille nevnte
belep ti! professorens rådighet av i behold værende midler
fra tidligere bevilgninger til Qpberedningsapparatef. Som.
driftsutgifter opføres kr. 20 000. - C. R.
106 TEKNISK UKEBLAD Nr. 11 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
