Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 13. 30. mars 1928 - Staten og den tekniske høiskole
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
75. ÅRGANG
DEN POL
YTEKNISKE FORENING
REDAKTØR: THV. HOLMBOE, INGENIOR, M. N. I. F
.
30. MARS 1928
INNHOLD:
STATEN OG DEN TEKNISKE HØISKOLE
Tannlege Einar Hirsch har i «Nationen> for 19. mars
fått plass for en artikkel, hvori han kritiserer den -måte
hvorpå Staten fordeler sine bevilgninger til våre akade
miske undervisningsanstalter. Artikkelens formål er
å påvise at Statens tannlegeinstitutt blir stedmoderlig
behandlet sammenlignet med vårt universitet og våre
hgiskoler, og forf. anstiller til den ende endel bereg
ninger hvorav han utdrar at statens bidrag til hver
uteksaminert tannlæge skal være kr. 744, mens den for
hver uteksaminert ingeniør angis til kr. 3200.
/ Vi skal ikke foreta nogen kontrollberegning av disse
summarisk utregnede tall. Set i sammenheng med hr.
— Hirsch’s argumentasjon
er dette helt ungdvendig, ti den
— er ialfall delvis bygget på en fullstendig mangel på for
— ståelse av det han skriver om. — Når man trekker den
,é slags paralleller, må man dog i all rimelighets navn ha
— - litt begrep om størrelseordenen av de ting man sam
%’ menligner. Ved en kommensurabel sammenligning vilde
hr: Hirsch utvilsomt ’komme til:ganske andre tall.
Vi skal ikke på nogen måte underkjenne tannlæge-
kunstens betydning for samfundet, — men den er jo
dog kun en enkelt spesialgren av lægevidenskapen. En
berettiget sammenligning med f. eks. vår tekniske høil
skole måtte derfor omfatte de bevilgninger som gies til
de lægevidenskapelige undervisnings- og forsknings
institusjoner idet hele — man måtte da ta med også
den del av bevilgningene til de offentlige hospitaler som
kommer studentundervisningen og den videnskapelige
forskning på disse områder tilgode. — Men selv denne
— sammeligning vilde være haltende, ti teknikkens omfang
som faktor i samfundslivet — økonomisk og kulturelt
— ér av en langt mere altomfattende art. Den tekniske
høiskole er vårt tekniske universitet, den omfatter ikke
alene det store apparat som skal til for å utdanne de
unge menn som skal bære vår tekniske utvikling frem-
over, men den skal også fremme vår teknisk-videnska
pelige forskning. ; >
— Man må være sneversynt eller uvitende for ikke å
— forstå at i vår tid et lands tekniske ydelser, dets tek-
— mniske kultur, er en av de fundamentale betingelser tfor
* at dets kamp for eksistensen mellem nasjonene skal lyk
ä - kes. Alle funksjoner i nutidens samfund bygger direkte
» p eller indirekte: på eller er avhengig av ingenigrvirksom
gj" ’hetene og deres anvendelser — i bygnings- og anleggs
— virksomhet, kraftutnyttelse, industri, jordbruk, fiskeri,
:3 — skibsfart o.s.v. Ingenigrutdannelsen rekrutterer da også
— folk til en omfattende sfere av virksomheter innen sam
åfx fundet som igrunnen ikke har megetmere tilfelles. enn
ä at de alle bygger på et overveiende naturvidenskapelig
Staten og den tekniske høiskole. — Kullenes nye tidsalder. — En fotogrammetrisk undersøkelse. — ,,Holland tunnelen". — Forstadsbaneproblemet.
; Litteratur. — Foreningsefterretninger. — Notiser, : ;
oon nnmnÄ NÄdÄÄ uÅummunnn nu)ÄuÄ ÄÄÄÄtumunn nuÄÄ uuiu ÄÄÄ tumAu Ldd
grunnlag og at derfor disse mange discipliner fortrins
vis henlegges til de tekniske høiskoler. Der er sikkerlig
minst likestor avstand mellem den utdannelse som gies
en arkitekt og en turbinkonstruktør — for bare å nevne
et par eksempler ifleng — som der er mellem en tann
læge og en underlivsspesialist. :
Hvad nu angår utgiftene til utdannelsen spesielt av
tannleger — sammenlignet med de belgp som
-Staten
anvender på vår tekniske hgiskole —, så er der den
meget vesentlige forskjell at tannlegens arbeide er be
grenset.
til tennene og det av utstrekning meget lille
rum hvori disse opholder sig. Det er derfor klart at
de instrumenter og det materiell som brukes til dette
arbeide må ha små dimensjoner, d. v. s. omkostningene
med deres tilveiebringelse må bli relativt små.
Ingeniørvirksomheten derimot opererer overveiende
med de store dimensjoner, kjempemessige byggeanlegg
av alle optenkelige slags, de veldige maskiner og de
utstrakte- distribusjonsinnretninger for vann, gasser,
eiektrisitet o. s. v., alt objekter av svære dimensjoner,
altså forbundet med tilsvarende store omkostninger. —
Dette billede må naturligvis også avspeile sig i de labo
ratorier og innretninger som er knyttet til en teknisk
høiskole. Også der må man ha innretninger og maskiner
av store dimensjoner for å kunne gi de vordende inge
nigrer den forngdne anledning til å tilegne sig og prøve
de ting som skal læres og ikke minst for at høiskolens
lærere og mere begavede elever skal kunne utfolde det
videnskapelige arbeide som vårt lands kulturelle stand
punkt krever. En runde gjennem Høiskolens anlegg vilde
sikkert overbevise hr. Hirsch om at haner på villspor.
Hr. Hirsch gir, i sin sammenligning mellem de for
skjellige akademiske institutter, universitetet kreditt for
det videnskapelige arbeide som der er gjort og gjøres.
Ja, vi er helt enig med hr. Hirsch heri, men når han
i sin omtale av vår tekniske hgiskole omhyggelig und
går å nevne videnskapelig arbeide i forbindelse med
denne, så finner vi å burde påpeke at også den tekniske
hgiskole — alle förhold tatt i rettferdig betraktning —
kan opvise et ganske omfattende og meget bemer
kelsesverdig videnskapelig arbeide som allerede begyn
ner å sette sitt preg på forskjellige grener av. vår tek
nikk. Det vilde føre alt for vidt her å komme nærmere
inn’ på dette videnskapelige arbeide, vi .nevner bare
i fleng. etpar av de mere. iginespringende: Professor
Richard Birkelands matematiske arbeider, professor
Harald Pedersens metallurgiske laboratorium, professor
Bugges forsgkshus-rekke, arbeidene i professor Sundbys
turbinlaboratorium — og mange andre utmerkede arbei-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
