Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 13. 30. mars 1928 - Staten og den tekniske høiskole - Kullenes nye tidsalder, av Karl Bay (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
|
der som har vakt opmerksomhet og fått betydning, til- vår tekniske kultur et ulivssår. Bl. a. står en rekke
dels langt utenfor landets grenser. Og det må dög huskes - viktige professorater ubesatt, og flere undervisnings
at Høiskolen kun har vert i virksomhet i ca. 18 år, linjer for hvilke der er påtrengende behov, har liten
en periode hvori de forskjellige institutter skulde op- = utsikt til å bli tilgodeset i overskuelig fremtid. Men
bygges og innredes, og hvori undervisningen og den en svekkelse på dette område nu i teknikkens tidsalder
hele drift skulde organiseres. . o€r ensbetydende med en senkning av vår produk.sjons
- Detskal villig innrømmes at statsmaktene har vist kvalitet, vår produktive evne. Og dette betyr nedgang
megen forståelse for betydningen av åha en efter for- i befolkningens økonomiske evné, mindre betalingsevne,
holdene så velutrustet teknisk hgiskole som mulig. Men " bl. a. også mindre evne til å søke tannlæger. — -
dette fdrhold må ikke misopfattes derhen at denne insti- Nei la ikke standsinteresser av relativt underordnet
tusjon får mere enn den nødvendiegvis behøver. Bevilg- ’ betydning få gripe forstyrrende inn på områder som
ningentil denne er tvertom blitt så sterkt redusert under ’ er av fundamental betydning for vårt samfund ’og dets
nedgangsårene, at ytterligere reduksjon sikkerlig vilde gi - trivsel - ” ! . .
- KULLENES NYE TIDSALDER
KULLPULVERFYRING, OLJER OG BENSIN AV KULL
Foredrag av direktør Karl Bay iN.1. F
. Oslo avdeling den 23. mars 1928.
(Avslutning fra nr. 12, side 118.)
- Så kommer jeg til kullenes betydning som råstoff for. vannstoff ledes over katalysatorer, hvorved der kan frem
oljer og bensin. . - A ; stilles forskjellige oljer. I motsetning til den direkte hydre-
Da verdens oljetilganger ikke er særlig store i forhold ring arbeider den indirekte hydrering uten overtrykk. I
til det stigende behov, har der med verdenskrigen i friske det følgende vil der bli gitt en nærmere oversikt over disse
minne, særlig fra de staters side/som innen sine grenset ” forskjellige metoder til oljefremstilling av kull. ——
mangler naturlige oljekilder, vært arbeidet intenst på å gjøre Lavtemperaturdestillasjonen . har . vært benyttet for
sig uavhengig avde oljeproduserende land. I dette arbeide - holdsvis lenge for oljeutvinning av brunkull og bituminøse
har Tyskland gått foran. : p | — skifere, men først” under verdenskrigen fikk prosessen
1 ’ .– Allerede under verdenskrigen utviklet Tyskland en olje- ’betydning for oljeutvinning av stenkull. Lavtemperatur-
L
” — industri ved lavtemperatur destillasjon av stenkull. Senere destillasjonen skiller sig fra den almindelige destillasjon
2 er nye metoder kommet, til. Det som har vakt den største —av kull som foregår ved gassverkene derved, at mens tempe
.l"j . Opmerksomhet verden over er den direkte og indirekte = raturen ved den siste prosess er 1000 til 1100? C, så ber
ilff ’ hydrering av kull, som går ut på å omgjøre de faste kull- temperaturen ved lavtemperaturdestillasjon helst ikke over-
Lf, cc - Vannstofforbindélser til flytende kullvannstoffer som bensin - stige 500” og foregå meget forsiktig. "Ved gassverkene fåes
og oljer ved tilførsel av vannstoff. De herhen hørende’ som bekjent koks, ga;s,. ammoniakkvann og kulltjære.
metoder regnes med rette til nutidens største opfinnelser, De tilsvarende produkter ved lavtemperaturdestillasjon er
hvis praktiske og politiske betydning er saa aapenbar ’ av grunnforskjellig karakter. Den erholdte halvkoks inne-
) ’ Kklar, at den ikke trenger nogen nærmere påvisning. - - holder på grunn av den lavere destillaSjonstemperatur
Arbeidet med oljefremstilling av kull har fulgt 3 for- " betydelig mere vannstoff enn vanlig koks. Følgen derav
l p skjellige retningslinjer av forskjellig prinsipiell natur. Som ’ er, at halvkoksen har betydelig større varmeverdi og meget
: den ferste og eldste nevnes lavtemperaturdestillasjon, som <Jlavere antendelsestemperatur enn almindelig koks. Den
| går ut på ved em forsiktig ophetning til helst ikke over - forbrenner likesom denne uten røk. Gassen som fåes ved
’ . * 500? og uten lufttilgang å utvinne av kullene den såkalte "lavtemperaturdestillasjon er av én annen sammensetning
tjæreolje. Den næste mefode er basert på følgende betrakt- enn vanlig lysgass og har betydelig større varmeverdi.
H, M ning: Almindelig kull inneholder kullstoff og vannstoff i Ammoniakkvannet som fåes ved lavtemperaturdestillasjo
l - forhold omtrent 16 :1, mens dette forhold for de flytende * nen er betydelig fattigere på ammioniakk enn den fra gass
1, A kullvannstoffers vedkommende er omtrent som 8: 1. Kunde . verkene. Ved de fleste prosesser er derfor ammiakkut-
I a man nu på en eller annen måte få tilfort vannstoff til kull, — vinning ikke lonnsom. Istedenfor kulltjære fåes ved lav
" så vilde det bli flytende og det er dette problem som den ’ temperaturdestillasjon i almindelighet tre ganger så meget
]’ ” tyske dr. Bergius har lost. Hans prosess karakteriseres av en tjæreolje som kommer aln?indelig jordolje meget
. ved at den arbeider under trykk av omkring et par hundré. nær og likesom denne kan destilleres og raffineres til å
atmostærer. | gi fast parafin og forskjellige oljer. Tjæreoljen er kullenes
* i MensBergius. ved sin metode, den direkte hydrering, primære destillasjonsprodukt og kalles ofte av tyskerne
går ut fra de i kullene ferdigbyggede molekyler, kan man * for ~urtjære”. Kulltjæren er et sekundært spalteprodukt,
1 - også tenke sig muligheten av å bygge de kjemiske for- dannet av tjæreoljen ved høiere temperaturer. For å hindre
° bindelser som her ønskes, op fra nytt av, altså så åsi først dannelsen av kulltjere gjelder det derfor.ved lavtempera
’l ’ rive den molekylere kullbygning ned for så av de enkelte - turdestillasjon hurtigst mulig å bortlede de qannede gasser
l, i elementer å opfere en ny, med-andre ord å fremstille oljen — for å undgå en sekundær spaltning. Forøvrig er det av
1r, syntetisk. Det er denne vei dr. Fischer, direktør for Kull- ’ viktighet at kullene som er en dårlig varmeleder, blir opvar-
lä,l forskningsinstituttet i Tyskland, har slått inn på.: Synte- . met ’jevn—est mulig. Hvor meget’tjæreolje der kan fåes
Jlx tisk omvandling av kull til olje er en indirekte hydrering, ayvhenger forst og’fremst av kullenes andel av brennbare
»,)r S idet kullene først spaltes i gasser og derpå sammen med ’ flyktige bestanddeler og dernæst av hvot skånsomt destille-
E
b
s
126 TEKNISK UKEBLAD Nr. 13 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
