Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 13. 30. mars 1928 - En fotogrammetrisk undersøkelse, av J. Arneberg
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
EN FOTOGRAMMETRISK UNDERSØKELSE
BESTEMMELSE AV PLANE FLATERS KONTUR OG AREAL VED HJELP AV ET FOTOGRAFI AV SAMME
Av direktgr dr.. J. Arneberg, Trondhjem.
(Utfgrt med bidrag av Norges tekniske Høiskoles fond.)
I Teknisk ukeblad nr. 51 og 52 for 1915 er vist: disse mest mulig med front mot stasjonene. Uttagnin
hvorledes man ad konstruktiv vei kan overføre ett foto- | gen av stasjoner og fastpunkter, opmerkningen av disse,
grafi eller en serie fotografier fra samme stasjons- den nødvendige måling for bestemmelsen’av avstanden
punkt —av en plan flate —en innsjø eller kyst- mellem fastpunktene samt fotograferingen tok 8 å 9
konturer til kart over samme i opgitt målestokk.. Og timer.
i Teknisk ukeblad nr. 4 for 1918 er utført et eksempel For opkonstruksjon av kartet vil vi begynne i punkt
med et mindre vann, hvis samtlige vkonturen kan over- S,: Vi har (se foreg. artikler): : .
sees fra en eneste stasjon. I almindelighet vil dette ikke . | .
være tilfelle. Jeg har derfor trodd det kunde ha sin | | ia x ’
interesse å undersøke hvorledes metoden kunde anven- - t. x p
des, hvis man var ngdt til å bruke flere stasjonspunkter = D | |
for å få med den samlete konturlinje. Som før forut- b = x
settes selvfølgelig kun én serie fotografier
fra hver sta- : :
vo - sjon. ; D- y a.y
E Nu er det visstnok så, at problemet fotogrammetri Y= h
V änx
. > (overgang fra den perspektiviske til en ortogonalprojek- b— a x
” sjon) ved anvendelse av stereoprinsippet for alle slags
tilfelle er løst på en i teknisk henseende særdeles full-” hyor x og y er et punkts koordinater på fotografiet,
kommen måte. Der er konstruert maskiner (Hugershoffs x og Y det tilsvarende punkts koordinater i kartet, t
autokartograf, dr. Bauerfelds stereoplanigraf) som på ’ kameraets distanse (her 15 cm) samt a og b skrålinjens
grunnlag av étt eller flere sett stereofotografier av en akseavsnitt, uttrykt ved :
hvilkensomhelst rumgjenstand og visse kjente eller målte
data i opgitt målestokk tegner ortogonalprojeksjoner
(grunnriss, opriss, profiler) av samme. — Der kunde
forsåvidt synes mindre grunn til å opta spesialunder-
COS (V— a COS (V A&
a SV
-D
, p V
-M
- COS a SIN V COS O
ä søkelser som nærværende. Imidlertid er enkelte av de * hvor ver billedsplanets vinkel mot horisonten (her 85*
— nevnte maskiner eller apparater overmåte kostbare, ja for samtlige stasjoner og billeder) og a vinkelen mel
— fildels monopoliserte og altså ikke åfå kjøpt. Ennvidere lem siktelinjen til origo og den optiske akse under foto
— er markarbeidet ved en stereooptagelse —og særlig i " Sraferingen. Örigo velges i avstand 3cm fra platens
å litt vanskelig terreng — slett ikke så ubetydelig. Hvor "Midtpunkt (billedet av den optiske akse). Dette gir
det derfor i første rekke gjelder om å bestemme et
vanns konturlinjer og areal vil man mere hensiktsmessig
kunne betjene sig av enklere metoder og enklere ap
parater. —
t-.tga=3 cm, hvorav a = 11? 1836”,
a = 4,3124 cm og b = 4,296 cm.
Innsettes disse verdier
i uttrykkene for kartkoordi-
Under henvisning til hvad der er utviklet i de nevnte ” natene, fåes:
nr. av Teknisk ukeblad skal jeg med én gang gå over
til å beskrive eksemplet: det ca. 2 norske mil lange
Gjevillvann i Opdal, Sør Trøndelag fylke. — Fra sta-
15,057 » x 4,3124 . y
X= oOgYV=-=
4,3124 x 4,3124—x
z sjonene S,, S, og S, (se fig. 1), hvis innbyrdes belig- Disse uttrykk gjelder for samtlige stasjoner og bil
æ genhet ikke er kjent, er tatt en serie billeder (henholds- jeqer, Derimot varierer naturligvis den til hver stasjon
— Vvis 5, 4 og 4) under innbyrdes vinkel i horisontalplanet — hgrende målestokk. Denne k var oprinnelig uttrykt ved
g’é’ - mellem de optiske akser (betegnet I, ... I, IL ...IL, ’ ; |
;?n HI, ... III,) av 30* til 40?. Da utsikten fra S, mot vest o k> ___’_C__
— (innover mot Vassend) ikke var god, valgtes en hjelpe- : — A cos a |
%; stasjon S’,. For å kunne bestemme målestokken og v E A
%*Z*%;’;knytte billedene fra de forskjellige stasjoner sammen er hV_OY A var _leng.den av siktelinjen fra kameraets optlske—
åw "der på forhånd i vannets konturlinje opmerket en rekke midtpunkt t11_ origo. — I stedet for å måle denne direkte
% punkter: A, B, H, L, Sog G.. Avstanden mellem disse bestemmer vi heller lengden i kartet av den kjente av
äf— er dels målt, dels beregnet, nemlig: AB — 306,7
m, stand mellem endel fastpunkter og beregner herav &.
å%AL=951,4 m, BÅL — 1234,6 m samt AG =389%3 m og For stasjon S, vil vi hertil benytte fastpunktene A,
%Å GL
— 3155 m. —Et meget viktig hensyn ved opmerk- Bog L. Vi begynner altså med på fotografiet (I,) å
Q;Ånlngen er å gjøre denne sådan, at merkene selv i av- — måle koordinatene x og y for disse punkter.. Dette
;g:; stand et pår km fra stasjonene tydelig vil kunne sees skjer ved hjelp av det i fig. 2 avbildete apparat med
35:14 paa fotografiplaten. I nærværende tilfelle er benyttet en ngiaktighet av 1/,,, mm. Fotografiplaten p festes ved
&o hvite, trekantede teltduker med ca. 3 m lange sider. en fjæranordning til en metallskive m, som igjen fast
ä”%l hvert av de nevnte punkter blev der satt op et par av * skrues til en bordplate. I denne er under metallskiven
30. mars 1928 TEKNISK UKEBLAD 129
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
