Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 13. 30. mars 1928 - Kullenes nye tidsalder, av Karl Bay (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
av metan, ophetes til omkring 1100 i nærvær av vann
damp. Derved dannes vannstoff og kulloksyd. Kuil
oksyden blir igjen utsatt for vanndamp ved en tempera
tur av ca. 700”, og i nærvær av en katalysator gir reaksjonen
vannstoff og kullsyre. Bergius legger megen vekt på denne
del: av prosessen, som økonomisk betyr meget for billig
fremstilling av vannstoff. —— —
En sammenligning mellem de erholdte produkter ved
Berginprosessen og lavtemperaturdestillasjonen viser at
man får ca. 50 ?/, oljeprodukter ved den direkte hydrering,
mens man ved lavtemperaturdestillasjon kun får ca. 9 9.
Den utvunne bensin ved de to metoder utgjer henholds
vis 15 og. 14 %. Det vil med andre ord si, at der til
dekning av Norges bensinimport, som i 1927 var ca. 50 000
tonn, efter Berginprosessen vilde medgå ca. 330 000 tonn
kull, mens der ved lavtemperaturmetoden vilde medgå det
tidobbelte kvantum.
Det fullstendige utbytte av en tonn gassflammekull
med et askeinnhold av 6 % behandlet efter Bergius’ metode
med vannstoff og jernoksyd vil sees å stille sig således:
150 kg-raffinert motorbrendsel med kokepunkt 30 til
230?, 200 kg Dieselolje, 60 kg smøreolje, 80 kg brendselolje,
240 kg koks og 25 kg gass, mens resten er tap. Den olje
’som trenges for blanding med kullene til en pasta ved
prosessens igangsettelse fåes på en måte igjen i prosessens
løp. Som råmateriale kan anvendes alle slags kull undtagen
antracitt. Til fremstilling av en tonn olje medgår der ialt
efter kullenes skikkethet for prosessen 2 til 3 tonn kull.
Forevrig trenges kraft og vannstoff, som begge deler kan
fåes fra kullene; vannstoffet som allerede nevnt i forbindelse
med prosessen, hvis ikke kraften og vannstoffet kan fåes
billigere på annen måte, hvad der kan tenkes her i Norge.
Efter at arbeidet med Berginprosessen i 1925 var nådd
så langt, at metoden ansåes tilfredsstillende teknisk og
økonomisk løst, blev det besluttet å bygge to store fabrikker
for oljeutvinning av kull i Tyskland. En av Badische
Anilin und Sodafabrik for brunkulleiene ved Leipzig og
den annen av I. G. Farbenindustrie i Ruhr. Den totale
produksjon fra begge disse fabrikker er beregnet til en
million fat årlig av de forskjellige sorter olje. Fabrikken
i Merseburg ved Leipzig, hvor Berginprosessen er tilknyttet
en av Badische selv utviklet metode, er utbygget for en
produksjon av 100 000 tonn årlig. Dens produksjonshøide,
da jeg besekte anlegget for kort tid siden, svarte til 40 000
tonn pr. år, men hele anlegget ventedes å være i full drift
i løpet av inneværende år. Forskjellige meddelelser som
Badische og Farbenindustrie har latt tilflyte pressen går
ut på, at arbeidet med oljeutvinning av kullene som her
nevnt har forløpet programmessig, og at spørsmålet kan
sies å være forretningsmessig løst. En sammenslutning av
praktisk talt de fleste gruber i Ruhrdistriktet under navn
av A. G. fiår: Kohlen Verwertung Essen forbereder anlegg
efter Berginprosessen for hydrering av stenkull. I Tyskland
kan man således allerede påvise positive resultater av olje
fremstilling av kull, men også i Englaird har der vært
arbeidet meget intenst med denne sak. Den engelske regje
ring har således erhvervet Berginprosessen for England,
hvor der allerede er drevet en rekke forsøk. De siste medde
lelser av februar iår går ut på at en regjeringskomité, som
arbeider med landets brestofforsyning, har bekjentgjort,
at forsøkene efter Berginprosessen med engelske kull har
opvist. tilfredsstillende resultater, så Englands forsyning
med automobilbrenstoff av kull for fremtiden -kan betraktes
som sikret.
Jeg vil slutte med å si, at jeg tror det må innrømmes.
at kullene står foran en ny æra og at deres betydning, dels
som øket energikilde gjennem kullpulverfyring, dels som
råstoff for fremstilling av bensin og olje, neppe kan over
vurderes. Vi har her i landet énnu intet kullpulverfyrings
anlegg, bortsett fra at kullpulver i et spesielt øiemed anven
des i cementfabrikasjon. Av meddelelser fra Norsk Damp
kjelforening fremgår det, at man der nøie følger kullpulver
fyringens utvikling. Det er mig bekjent, at norske redere
allerede er opmerksom på den store betydning som kull
pulverfyring kan få for skibsfart, men jeg tror, at spers
målet er så stort og viktig, at det vilde vere en opgave
også for Norges Industriforbund å undersøke dette spørsmål
nærmere. I det hele tatt ligger spørsmålet om kullpulver
fyring efter min mening således an at det for de private
bedrifter tør vise sig å bli et ledd i den pågående rasjonali
sering. s |
Hvad derimot spørsmålet om oljefremstilling av kull
angår, så tror jeg at dette, likesom man har gjort i England,
ber taes op til nermere undersekelse av Staten med det
mål for gie å bringe på det rene i hvilken grad vi ved hjelp
av Spitsbergenkull kan gjøre oss uavhengig av uten
landsk import, ikke alene av kull, men også av oljer og
bensin. e
| Kaastof Vandstof |
| | 1 | | Å/ondensatfor
| | | Kjöler I .
Opvarmning |
] .
/?m.sfa/]mm/;e . | || T |
| | | Vanadstofnumpe
| Keaktionskar : Samler * :
: 59(9,’«.5/7/*0(&55.9” > Sskematisk ,
; Fo D : ; -
Fig. 2.
128
4
TEKNISK UKEBLAD Nr. 13 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
