Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 14. 6. april 1928 - En fotogrammetrisk undersøkelse, av J. Arneberg (slutning) - Opbevaring og transport av ferskfisk, av G. Dedichen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
*’ WVi går så til stasjonspunkt S,. Beliggenheten av S, "og videre til bestemmelse av konturlinjen om Vassend
B 7 bestemmes ved hjelp av strålebunten S, (A, B, H, C) : billedet 1/ | |
;” på samme måte som S,. Vi finner som før målestokken På samme måte som før bestemmes ved hjelp av
m 208 -ved omregning. til k = o o
E A 20 VUJ .
en oc c -0,678-x - 1 0194-y
&j D tXO = !Og .YO A
020A 44838124 x T/ 4,3124 x
punktene A, B og L på billede Il’ målestokken
k —
1
; . 1
Omregnet til k, = — — fåes
S 20 0JU
1990
ee
-
B
A
eK.
samt r, = 0,66 cm. 5 0,43 + y
Å MS X=
—, VN= ! og 1 =1,5 0m.
a ; j | 43124 — x 43124 — x .
mr Ved hjelp av billedene IIL, III, II, og IL er kart c o | .
:* lagt konturen tverover for S, fra punkt Cog innover . Lengste sikt har abstisse X, =41,2 cm, hvilket mot
p mot Vassend. å m Å svarer 8,24 km. Her skulde altså kunne optre en feil
b & Æ R på ca. 50 m. Så langesiktburde derfor nødig anven
: Da som nevnt utsikten fra S, innover mot Vassend des: Man fikk heller legge inn en ny stasjon.
var dårlig blev benyttet en hjelpestasjon S, i kort av- - - Ved planimetrering fåes kartarealet lik 492,8 em?.
stand fra S,. Til orientering av S,’ blev tatt billedet I” Arealet av Gjevillvannet altså lik 19,712 km?.
å
V9
å
OPBEVARING OG TRANSPORT AV FERSKFISK
Sammentrengt referat av dr. phil. G: Dedichens foredrag i P
. F. den 15. november 1927.
Vår opgave var ved gjennemgåelse av litteraturen ’ eller indirekte ved berøring med en sterkt avkjølet væske
å og ved egne forsøk å klargjøre alle de spgrsmål som = ellet lake. Den enkleste lakefrysningen er den kjente
p vedrører opbevaring og ’transport av ferskfisk. kuldeblanding av is og salt, men saltlaken kan natur
å Til forsgkene. anvendtes vesentlig kun torsk. Overfor = ligvis også kjeles ved at cirkulere gjennem kjøleappara
. . denne viktige fiskegruppe trer alle andre tilbake i be- " tene. Det prinsipielle er at lakens temperatur kan brin
— tydning. Dog er også andre sorter som f. eks. kveite, ges ned på - 21” og derved tjene som et hurtigvirkende
— makrelstørje, makrel! m. fl. medtatt i undersøkelsene, kuldemagasin. Lakefrysning går 20 ganger så fort som
’i som i alt vesentlig er gått ut på å prøve fiskens smak ’ luftfrysning. ; .
!_ og lukt i kokt tilstand efter behandlingen. Den kokte En av de mere kjente og også i pl*aksis anvendte
Æ tilstand danner nemlig den sikreste basis for smak- metoöder for lakefrysning er den såkalte Oftesens,
bedømmelsen, da derved selv meget fine smaknyanser ’ som også i utlandet har vundet stor anerkjennelse. Han
lettest observeres. Gjenstand for vår observasjon var da = fryser fisken direkte i saltlaken, hvis koncentrasjon og
Å spesielt forhold under og efter kjølingen henholdsvis ’ temperatur velges således at den ved de ønskede drifts
. frysningen; videre dennes art, opbevaringsmåten og lag- forhold befinner sig nettop på sitt frysepunkt og derved
å ringsbetingelsene for frossen fisk, fiskens holdbarhet og utskiller rén is. På den måten virker laken som et
utseende med dens salg for øie og dens transport. indifferent kuldemedium;, blott og bart som en leder for
Spørsmål som kan sees både fra et hygienisk, et kuli- = kulden uten i vesentlig grad å salte varen.
narisk og et økonomisk standpunkt. —— : Av andre metoder må nevnes den som bestyreren av
A Jeg vil begynne med den såkalte ising av fisken. forsøksstasjoner i Bergen, Henr. Bull, har uteksperimen-
Denne består som bekjent i at knust is drysses under, ’ tert og som også har vundet den største anerkjendelse
E over og mellem fisken, hvis temperatur derved holdes j den utenlandske faglitteratur. Bull forsgkte først
— omkring 0”. Denne fremgangsmåte er jo meget enkel og -og fremst å fremstille et enkelt og lettvint apparat
— lettvint og kan til nød akcepteres, når det dreier sig om - til anvendelse ombord i fiskeskøiter. Han lar saltlake
— å holde fisken nogen få dager, Våre forsøk har imid- —av passendestyrke bringes i uavbrutt og kraftig cirku
lertid vist at ising for litt lengere tid ikke er tilstrek- — lasjon gjennem et: hgit lag med salt og derpå rikelige
Å kelig betryggende hverken i hygienisk eller gkonomisk mengder knust is. Et meget sindrig apparat
ibeskedne
henseende. Den kan sagtens brukes til mere lokal trans- — dimensjoner, men fullt tilstrekkelig til å fryse 1000 kg
— port av fisk for kortere tid, men på lengere avstander ’ pr. däg. Bull har også utviklet et system, beregnet spe
— koster transporten for meget; isen må fornyes og den =sielt: på frysning av agn i galvaniserte frysebriketter.
å optar plass, uten å være helt effektiv. | Anlegget er billig, kan fryse stort kvantum
i kort tid
. En annen og meget bedre metode til konservering av og måtte også egne sigtil frysning av fisk. -Bull’ har
[ o - fisk, uten frysning, er den av fiskeriinspektgr Barclay ennvidere forbedret den tidligere kjente frysning av fisk
— foreslåtte. Fisken slaktes, sløies, vaskes og avkjøles godt ien isblokk. Fisken fryses inne iet mindre kvantum
å iskoldt sjøvann (helst — 1*), hvorpå den pakkes uten vann som derved danner en fast blokk eller også fryses
a 1S I almindelig, men tette kasser som holdes i kjølerum * fisk tett i tett i kompakte lag ög oversprøites efter
’ Wed litt under 0* uten å fryse. Den lave temperatur i på med koldt ferskvann som fryser rundt om fisken
w . forbindelse med at luften stenges ute gjør at fisken hol- * til: et tykt lag på alle sider. Bull legger fisken
f " der sig meget lenge, og da is ikke anvendes, får man i en ftrekasse hvis bunn og lokk utgjøres av
- mere fisk i kassen.! Vi har fått meget gode resultater metalltrådnett, gjennemtrengelig for kjølevæsken, hvori
— med våre forsgk efter denne metode, som også har vert det hele fryses ved —20 til en kompakt masse,
— - anvendt i praksis med gunstig resultat. som oversprgites med ferskvann. Når blokken. er ferdig
e For frysning av fisk gies en hel rekke metoder. Det - frosset fjernes bunn og lokk, som erstattes med kasse
er frysning
i luften som hittil næsten utelukkende er bord. Fiskekassen er ferdig til forsendelse. .
. ånvendt overfor kjøtt, men som for fisk ikke har gitt Nekolay Dahl, Trondhjem, fryser også fisken i embal
— tilfredsstillende resultater. Luftfrysningen er for lang- lasjen ferdig til forsendelse. Den sterkt avkjølete lake
” som og gir anledning til dannelse av iskrystaller mellem ’ overrisler, henholdsvis gjennemstrømmer fiskekassene
— muskelfibrene. Bedre enn åla fisken henge i kold luft som plasseres over hverandre iet antall av 5 under
— og langsomt fryse litt efter litt, er det
å fryse den direkte - fryselakens tilstrømningskraner. Fordelen er innlysende,
er
6. april 1928 TEKNISK UKEBLAD 141
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
