Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 14. 6. april 1928 - Mindre meddelelser - Ingeniør Carléns lyddemper, av Sw. - Foreningsefterretninger - Arendals tekniske forening, av D. S. - P. F., av C. V. - Notiser - Elektroteknisk tidsskrift 40 år - Den 5. internasjonale kjølekongress - Til bladets lesere
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
MINDRE MEDDELELSER
INGENIØR CARLENS LYDDEMPER for flyvemaski
ner demonstrertes forleden for pressen ved Statens
flyvemaskinfabrikk på Kjeller: ;
Det er vel intet som i lengden virker mere nerve
slitende på flyveren enn den øredøvende larm fra
ekshaustgassen. «Problemet lyddemper for flyvemaskin
motorer er like gammelt som militærflyvningen», uttalte
chefen for hærens flyvevesen, oberstløitnant Klingenberg,
under demonstrasjonen. |
- Der stilles fglgende fire betingelser til en effektiv
lyddemper for flyvemaskinmotorer, hgi lyddempnings
grad, lite effekttap, flammefortering og liten vekt. Alle
disse fordringer opfylles av Carléns lyddemper, hvad der
også vil fremgå av de data som flyvemaskinfabrikkens
direktgr, premierlgitnant Gulliksen, kunde gi som resul
tat av de forsgk som opfinneren har utfgrt ved fabrikken
med motoren på prgvebukk og de iakttagelser der var
gjort under flyvning med lyddempende motorer, system
Carlén (se tabellen). -
. Propell Lyd- Effekttap Flamme- " Vekt av
- Motor j
HK omdr. | demp.- - omår./ for- lyddemp.
min. grad — min. tæring inkl. rørl,
450 * 118005 99% = 200 100:% l4kg
120 1400 90976 ca.2o > 100%. —lO >
Opfinnelsen, på hvilken der er uttatt verdenspatent,
bygger på vakuumprinsippet og synes å vere alle tid
ligere forslag og forsgk overlegne. De i tabellen anfgrte
data vil uten tvil forbedres når man kan gå til masse
fremstilling.
En lyddemningsgrad i middel av 90 % er ikke langt
fra ideelt, idet en betydelig del av de resterende 10 %
slukes av propellens susen. Effekttapet, målt på prøve
bukken ligger som det fremgår av tabellen mellem 1I og
115 % og må på grunnlag av tidligere prøver antaes
å være ennu mindre under flyvning. En flammefortæring
øker i høi grad, maskinens sikkerhet; men lyddemperen
er ikke alene flammefortærende, den avkjøler ekshaust
gassene .så man uten vanskelighet kan legge hånden
på, lyddemperens utigpsende.: Vekten vil ved anvendelse
av hgiverdig material kunne reduseres enn yderligere.
De anvendte prøvedempere var utført av almindelige
jernplater. Lyddemperens skrog er gitt strgmlinjeform,
dens luftmotstand er derfor bragt ned til et minimum.
For krigsmaskiner vil en lyddempning som lar en
maskin synes å flyve lydløst når dens avstand er over
1000 m være av epokegjørende betydning; mens den
nye lyddempede maskin vil mangle det siktepunkt for
fiendens antiluftskyts som ekshaustens flammeskin ved
nattangrep alltid er ved en vanlig flyvemaskin.
- Også for passasjerflyvningens vedkommende vil den
nye opfinnelse hilses med glede. Passasjerenes komfort
vil jo i høi grad økes når ekshaustlarmen kan avløses
av propellens jevne susen, en susen som man forøvrig
også håper å kunne redusere ved fremtidens maskiner.
Ved demonstrasjonen tok flyveskolens lærer, premier
løitnant Feiring, også pressemennene med i luften, så
man kunde konstatere at fører og passasjer kunde tale
sammen. under fart. | : : Sw.
FORENINGSEFTERRETNINGER
ARENDALS TEKNISKE FORENING hadde møte
den 24. mars under ledelse av formannen, ingenigr R.
Selrod. Foreningen hadde innbudt borgermester, for
mannskap, Aust-Agder sagførerforening, Haandverker
foreningen, Handelsstanden, Lægeforeningne, Industri
foreningen, Arendals arbeiderpartis styre og pressen.
Formannen ønsket de fremmøtte velkommen, hvor
efter han forestillet aftenens foredragsholder, dosent dr.
P. F.
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI — OSLO 1928
Edgar B. Schieldrop, som holdt foredrag om «Ingeniør
kunst, fremskritt og økonomi». .
Foredraget der første gang blev holdt ved Ingenigr
møtet i Oslo i august 1927, og som er inntatt in extenso
i Teknisk ukeblad nr. 35 for ifjor, blev fremfgrt på en
klar og overbevisende måte. Foredraget lgnnedes med
intenst bifall. . :
Senere følte flere trang til å bringe sin hyldest til
foredragsholderen. Stadsingeniør Ødegaard bragte en
hilsen til Høiskolen fra tidligere elever; foredragsholde
ren svarte med en hilsen til de eldre tekniske skoler.
Herfor takket ingeniør Olsen, og ingenigr Smedal ønsket
og håpet der senere vilde bli anledning til å få den for
nøielse å høre dosenten igjen. Flere av medlemmene
underholdt med musikk og sang og aftenen gikk i den
beste stemning. D. S.
holdt møte den 27. mars under ledelse av formannen,
veidirektør A. Baalsrud. Kongen og Kronprinsen over
var møtet og blev ønsket velkommen av formannen.
- Da der ikke forelå nogen spesielle saker til behand
ling, gav formannen ordet til aftenens foredragsholder,
overingeniør E. Roshauw som talte om «Oslo havn, ut
vikling og planer». Den interessante og utmerket
fremførte utredning var illustrert av en rekke utmerkede
lysbilleder og blev mottatt med sterkt bifall, hvortil for
mannen i ’sin takketale sluttet sig.
Efter aftens fulgte en kortere diskusjon, hvori deltok
herrene direktør /. Berg-Hansen, arkitekt H. Sinding-
Larsen, direktør H. Darre-Jenssen, veichef O: Ihlen samt
foredragsholderen.
Referat av foredrag og diskusjon vil bli inntatt i
neste nr. av T. U. C. V.
NOTISER
ELEKTROTEKNISK:TIDSSKRIFT 40 ÄR. Den
28. mars feiret Norske elektrisitetsverkers forening sitt
organs 40-årsdag med en festmiddag i Grand Hotel.
Som gjester var bl. a. innbudt elektrisitetsdirektør
Norberg Schulz, telegraftdirektør Nickelsen, telefon
direktgr- Kristiansen og redaktgr Domaas, formann i
Norsk presseforbund. : :
Foreningens formann, direktør Traaholt, ønsket vel
kommen tilbords og direktør Per Kure talte for jubi
lanten, «Elektroteknisk tidsskrift», idet han i korte trekk
gjennemgikk bladets historie. Det blev startet for’40 år
siden under navnet «Norsk telegraftidende». I 1890-
årene fikk det navnet <Telefon- og telegraftidende> men
efter at sterkstrgmsteknikken hadde utviklet sig til en
betydelig samfundsfaktor. forandret tidsskriftet navn;
det heter nu «Elektroteknisk tidsskrift» og er organ
for Norsk elektroteknisk forening. — Redaktør /. San
berg minnedes tidsskriftets stiftere, telegrafistene H. H.
Berg-Jeger og J. I: Bull Andersen. Den første var tids
skriftets redaktør, utgiver og forretningsfgrer helt til
1925. = . .
Festen forlgp. forgvrig i den aller beste stemning,
og der blev uttalt mange gode ønsker for jubilantens
fortsatte virksomhet. ; .
DEN 5 INTERNASJONALE KJØLEKONGRESS
holdes i Rom i dagene 9.—21.: april. Program beror
til gjennemsyn i N. I. F.s sekretariat, Kronprinsenset. 19.
TIL BLADETS LESERE
Daden løse medsendelse av «Tidende for det indu
striele retsvern> har vist sig å være forbundet med
forskjellige ulemper, vil bilaget fra nu av bli fastheftet
med én særskilt heftestift. Ved å åpne denne stift på
bladets forside og fjerne denne, kan «Tidenden» uttas.
Red.
144 TEKNISK UKEBLAD Nr: 14 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
