Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 15. 13. april 1928 - Planlagte nye arbeider i Skiensvassdraget, av Chr. Ræstad
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TEKNISK UKEBLAD
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIORFORENING OG
75 ÅRGANG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTOR: THV. HOLMBOE, INGENIOR, M. N. L F. 13. APRIL 1928
P kkmiieresktnkntinnmmntneremnnenetneetiegannseneennagengeeneetnnedannrinnaninn
nnnnnnnnnmn INNHOLD ; nmmmn
nmmn e
%t*— Planlagte nye arbeider i Skiensvassdraget. —Et a propos til ,Bygg amerikabåten hjemme". — Bulletin ’,,Nohab’". — Elektrisiteten som brandstifter. —
Rn e Dødsfall. — Litteratur. — Konkurranser, — Notiser, |
(HA A numnÄnÄnÄ ÄÄÄ uu uÅÄÄuÄAÄmAuu eÄÄÄ uu£Ä AATEH nuuÄÄ uÄÄn
&
PLANLAGTE NYE ARBEIDER I SKJENSVASSDRAGET
Skiensvassdraget er vel det vassdrag i Norge som i
årenes løp har tiltrukket sig den største opmerksomhet,
ä * like fra middelalderens sagverk til storindustrien av idag.
— De store, rike muligheter for industri som Telemarken
: — kan opvise, like fra Skiens by til høifjellet har i alle år
Z_ "trukket fremsynte menn til Skiensvassdraget, her har
å de vist sin foretagsomhet i rikt monn til sin egen og
til distriktenes fordel. Allerede før Telemark blev setet
for Norges største moderne industriforetagende var der
opdrift og fremsyn blandt distriktets egne menn. Her
lå Norges største jernverker, Fossum og Ulefos, her
> blomstret trelasthandelen særlig kjent for det kraftige
peletømmer. I.Skienselven byggedes landets første elek-
trisitetsverk, ved Laugstol bruk i Skien. I Skiens
vassdraget finnes landets lengste innlands kanalvei. den
største av de 6 kanaler som blev anlagt i 1850-årene,
hvor, de nuværende sluser tillater gjennemfart for skib
av 90 fots lengde, 20 fots bredde og 8 fots dypgående.
%G* Slusene er i årenes Igp forbedret på förskjellig vis, men
t kan ’dog ikke sies å tilfredsstille nutidens krav. Om
— bygnings- og utvidelsesplaner blev drøftet allerede på
X Amtstinget i 1904 og er nu atter aktuelle. .
p Men Skiensvassdraget er også kjent fra en annen
bygget så meget nytt både av boliger og bedrifter i
de lavereliggende strøk. Tildels er disse lavtliggende
arealer bebygget i forvissningen om at reguleringene i
Møsvand og Maarvand vilde senke flommene. Dette har
disse reguleringer jo også gjort og den 30. juni 1927
da flommen var på det største blev der som bekjent
overhodet ikke sluppet vann fra Møsvanfd.
side. Her har flommene herjet gjennem århundrer.
Skatteprotokollene i mange herreder forteller om skader
på gård og grunn og bedriftene er ofte rammet hårdt.
Såtedes berettes at vårflommen i 7645 ødela- «Kloster-
dammen» og 4 av kongens sager i Skien. Høstflommen
- i 7653 ødela mange sager og bygninger og en «uhyre»
masse Jast gik i fossene og blev gdelagt. I 1791 bortrev
. flommen 4 sagbruk og ramponerte 7 andre og storflom
— men i 1792 bortrev 7av Didrik V. Cappelens sagbruk.
- I 7822 hadde man igjen en storflom som overgikk alle
— tidligere flommer både i hgide og varighet |
25 . Storflommen i 1860, som kulminerte den 21. juni,
nådde i Hjellevandet 214 fot høiere enn flommen i 76822.
Senere har der vært storflommer i 1872 og 1879 begge
årene som vårflommer. Den næste store skadeflom var
høstflommen i oktober 1892 og fem år efter i 1897 hadde
man igjen en stor vårflom. Nu har der vært storflom
4 år på rad og størst av alle disse var flom
men i 1927. Efter flere av disse storflommene har der
vært nedsatt komitéer for å utrede spørsmålet om
.minskning av skadene men resultatene av disse komi
téers arbeide er nok bare havnet i en eller annen doku-
De av fylket innhentede oplysninger om skadens om
fang i 1927 viser at skade tilfgiet private er kr. 815 000,
skader for det offentlige veivesen kr. 400000, skader
på kanalene anslåes til over kr. 100000 og de forskjel
lige bedrifter og fabrikker har anslått sine skader til
kr. 1500000. Den samlede flomskade i Telemark fylke
er således ca. kr. 2800000. — Skaden er utvilsomt
meget større. De avsagte takster synes ofte å ha vært
meget lave, og forøvrig er indirekte skader og produk
sjonstap ikke medtatt i takstene. Fylkesmannen uttaler
i sin redegjgrelse til vassdragsstyret, at det vil vere
av den største betydning for distriktet at der blir truffet
foranstaltninger
som såvidt mulig kan hindre lignende
katastrofer i fremtiden. r
Arbeidet for å minske disse skader er dog ikke op
gitt og i 1927 blev der av formannskapet på Notodden
nedsatt en komité med det mandat å fremkomme med
forslag om hvad der kan gjøres til avvergelse av frem
tidige flomskader. I samme hensikt blev der. også ned
satt komitéer i Skien, Hitterdal og Nes m. fl. I sakens
anledning holdtes i Skien 1. oktober 1927 et fellesmgte
av alle disse komitéer, hvor man enedes om å innhente
en sakkyndig utredning om hvad der kunde foretaes til
opnåelse av større vannavløp ved Skotfos og Skien og
hvad der forgvrig burde gjgres i distriktet for å avverge
eller i ethvert fall minske flomskadene. Det blev over
dratt til Notoddenkomitéen å fungere som arbeidsutvalg,
å utarbeide instrukser for arbeidet og undertegnede
blev engagert til å utføre de fornødne undersøkelser.
Instruksen lød således:
<I henhold til det i Skiensmøtet givne opdrag an
modes ingeniør Chr. Ræstad om å foreta opmåling, be
regning og overslag over hvad der kan gjøres til
opnåelse av en effektiv minskning av skadeflommene.
a) ved økning av avløpene i Skien.
menthylde og har ikke bragt nogen bedring i forholdene.
De katastrofer som inntraff i 1927 har i økonomisk
- betydning overgått alle tidligere, ikke bare fordi flom
> men var så stor men også fordi der i årenes Igp var
b) ved økning av avløpene ved Skotfos.
c) ved mulig utdypning av Sauarelven, forsåvidt det
siste måtte ansees nødvendig for å opnå forholdsvis
senkning av Hitterdalsvand sammen med senkningen av
Norsjø.
d) ved ytterligere regulering av vassdraget,
altunder
forutsetning av at flomforholdene for nedenforliggende
bruk og eiendommer ikke forverres.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
