Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 15. 13. april 1928 - Planlagte nye arbeider i Skiensvassdraget, av Chr. Ræstad
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det er komitéens mening at disse arbeider bør frem
mes så hurtig som mulig. Av hensyn til omkostningene
ved planenes realisasjon vil det være ønskelig at der
undersøkes 2 eller flere trin for senkningen.
Planens hovedtrekk går ut på å fjerne den nuværende
dam i Klosterfossen så bunnen ved damstedet kan sen
kes med ca. 2,8 m og å bygge en valsedam med 5 m
hgide til regulering av vannstandén
i Hjellevandet. Når
’så flomvannfgringen senkes med ca. 600 m? pr. sekund
ved ytterligere reguleringer i vassdraget (flommen i
1927 var ner 3000 sm’) så vil flomvannstanden i Hjelle
’vandet senkes med ca. 2,2 m og det er under den grense
som volder skade. Ingeniør Kolle i Skien har foreslått
en mindre senkning av Hjellevandet ved «utsprengning
av flomløp på begge sider av den nuværende fer
”mettedam i Kloösterfossen, et forslag som. vesentlig ved
sin billighet har meget for sig, men den formår ikke
helt å avverge skader på bebyggelsen rundt Hjelle
vandet. :
Oppe ved utlgpet av Norsjg foreslåas Firingsfoss
dammen fjernét og terrenget planert på begge sider.
Ny reguleringsdam bygges som vaälsedammer i forbin
delse med inntaket til Skotfoss bruk, hvorved opnåes
at fallet
i Firingsfossen også kan nyttiggigres. Skot
fossens fallhgide gkes da med 1,25 m motsvarende ca.
2000 HK. Med den antydede senkning av flomvann
fgringen med 600 sm* senkes flomvannstanden i Norsjø
med 1,90—2,00 m,,00g man har også her opnådd å senke’
vannstanden så den ikke volder skade. Beregningen av
vannstandsforholdene i Sauarelven, som forbinder Nor
sjø med Hitterdalsvand viser imidlertid, at en senkning
av Norsjø ikke bevirker en tilsvarende senkning av
Hitterdalsvand. For å opnå den ønskede senkning av
Hitterdalsvand må man foreta vesentlige mudrings
atbeider
i Sauarelven ialt ca. 440000 m* for sammen
med reguleringer i de ovenforliggende grener av vass
draget å få senket vannstanden tilstrekkelig, så skade
kunde undgåes for boliger og bedrifter på Notodden og
for bebyggelsen i Heddal. Ved denne mudring blir
Sauarelven farbar for op til 3000 tonn skib, og mudrings
arbeidet er således samtidig et vesentlig ledd i de nu
aktuelle kanalplaner. ! :
:- Den fremtidige regulering som i og for sig er den
vesentligste er Totakreguleringen. Den virker først og
fremst i Bandakgrenden, i Kviteseid, Flaabygd og Lunde
videre nedover til Holla, men den virker også vesentilg
på flomforholdene i Norsjø og ved Skien. Gjennem
Norsjø virker den også i nogen grad på vannstanden
i Hitterdalsvand og det samme er tilfellet med regule
ringer i Bgelvens nedslagsfelt, hvor serlig Sundsbarm
projektets gjennemførelse vil medvirke til flomsenknin
gen. De så sørgelig berømte planer for regulering og
utbygning av Hjartdal og Tuddalsvassdragene, vil med
virke til flomsenkningen i Hjartdal, Tuddal og Sauland,
og samtidig bidra til senkning av Hitterdalsvann, også
til fordel for Heddal og Notodden by. ; ;
I Tinnelvens felt er jo allerede de største vann
Tinnsjø, Møsvand og Maarvand regulert. Her er imid
lertid en ljekke mindre vann som kan og bgr reguleres,
likesom en forgkelse av Maarvannenes regulering ligger
nær for hånden og lett kan utføres. — I den forelig
gende plan er ikke medtatt detaljundersøkelser for regu
lering av disse mindre fjellvann, men de utfgrte hydro
logiske beregninger viser at man kan påregne en flom
vannsreduksjon for hovedvassdraget.på ialt 850 sm”.
I tallangivelsen for senkning av Norsjø og Hjellevand
er dog bare gått ut fra en senkning av flomvannfgringen
med 600 sm:å. . |
Vannstanden i Skiens havn vil samtidig hermed også
senkes selv uten utsprengninger i Graaten, som nu vol
der de største vanskeligheter
for skibsfarten under flom.
Ved de foran nevnte 600 sm* flomsenkning senkes vann
standen i havnen med 0,65 m og ved 800 sm? flomsenk
ning senkes vannstanden med 0,85 m.
| Ved disse reguleringer vindes selvfølgelig øket drifts
vann for kraftanleggene og brukene i vassdraget, men
da hovedopgaven her er en senkning av flommene, er
denne side av saken nu ikke utredet. Reguleringsfor
slagene søkes iverksatt uten avgifter til Staten, uten
hjemfallsrett eller andre pålegg fra Statens side, idet
de fleste reguleringer er av den art, at de neppe kan
bli utført bare for økning av den regulerte vannføring.
På den annen side søkes intet statsbidrag til gjennem
fgrelse av senkningsarbeidene, idet det forutsettes at
bedriftene og distriktene selv kan bære utgiftene her
imed, når der forøvrig viser sig forståelse av planenes
almengavnlighet. o
Der hersker overalt enighet om at noget må gjøres,
og i de mange komitéer en der, uansett politisk opfat
ning, opnådd enstemmighet om å søke regulerings—
tillatelse uten de byrdefulle pålegg fra Statens side.
-
Som foran nevnt er spørsmålet om en utvidelse av
kanalveien op til Notodden atter kommet op efter
initiativ av Notodden formannskap. Den direkte for
anledning hertil er de forestående utvidelser av Hydros
anlegg på Notodden, men man mener også, at en utvi
delse og modernisering av kanalen er påkrevet for å
lette den videre utvikling i distriktene omkring Norsjø
og Hitterdalsvann. | s
Vassdragsdirektøren utarbeidet sådanne planer i 1909
og direktør S. Kloumann fremla forskjellige alternativer
i 1910 og 1911, de siste for skib med dimensjoner
225
X33X 16 e fot. Kanalstyret behandlet så disse
projekter og i en innstilling av 1. juni 1911 til Amts
tinget uttalte kanalstyret ?
«at når gkonomiske hensyn ikke derfor er til hinder,
bgr man, som også av vassdragsdirektgren fremholdt
nu forberede en utbygning av kanalen for så stor skibs
type som farvannet med rimelighet tillater. Videre hen
viser kanalstyret til «at der ennu er rike muligheter for
større utvikling av industri i Telemarken, og at man
derfor, efter den erfaring man har høstet annetsteds
helst bør gi kanalen såpass store dimensjoner som de
økonomiske hensyn tillater: En senere ombygning .vil
alltid falle uforholdsmessig kostbar.» i
Dette var føil jernbaneforbindelsen fra Notodden til
Skiensfjorden blev besluttet og forholdet var da et noget
annet enn nu. Dengang stod man foran et enten-eller
på grunn av Rjukananleggene, nu er spørsmålet et
både-og. Dengang krevet den økede transportmengde
en øleblikkelig løsning av spørsmålet, mens hensynene
nu ligger i et annet plan. Felles for forholdene er hen
synet til fylkets fremtidsmuligheter til. de -store, ennu
ikke utnyttede kraftkilder i Telemark fylke. r
146 TEKNISK UKEBLAD Nr. 15 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
