Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 15. 13. april 1928 - Planlagte nye arbeider i Skiensvassdraget, av Chr. Ræstad - Et a propos til „Bygg amerikabåten hjemme“, av hpl.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
betinger dessuten betydelig større årlige betjenings
utgifter. .
Efter å ha’pa_tssert sluser i Skien kommer man op
i Hjellevandet, hvor der er tilstrekkelig vanndybde, men
videre opover i elven’ må der utsprenges en dypere kanal
gjennem Elgstrgmmen og ved Grøtsund. Her forlater
man selve elvelgpet og går inn i Meierelven hvor der
må mudres i tilstrekkelig dybde for å komme frem til
Løveid. Like foran innløpet til Lgveid sluser er der
også et trangt og grundt parti «Bæverfoss» hvor
betydelige sprengningsarbeider må utføres.
Det største- arbeide for utvidelsen av vannveien er
ombygningen ved selve Løveid. Her hadde direktør Klo
mann foreslått å sprenge en helt ny kanal ved siden av
den gamle, nærmest av hensyn til kanaltrafikken, som
dengang var meget stor, Kanalen vilde da komme til
å ligge i en skjæring med op til 45 m dybde. Der fore
slåes nu en ombygning på samme sted hvor de nuvæ
rende sluser ligger og ombygningen kan foregå uten
store forstyrrelser i trafikken, som! dessuten nu er nede
i halvparten av hvad den var i 1910—11.
Forholdene ved Løveid hvor der er ca. 10 m høide
å overvinne, gjør det praktisk talt like lett å bygge
sluse i 1 trinn som i 2 eller 3 trinn. Transportevnen blir
i alle tilfelle rikelig stor og er for de nevnte 2 alter
nativer beregnet til ca. 14 og 10 mill. tonn årlig. Dette
er mer enn rikelig for.all overskuelig fremtid og her
kan oplyses, at transportmengdene i 1913—15 var oppe
i ca. 367000 tonn årlig, mens den nu i 1026—27 er nede
i ca. 116 000 tonn. Der er således nu skkerlig plass nok
for lektertrafikk fra Hydros nyanlegg på Notodden og
der anføres, at båter på ca. 1000 tonn burde legges til
grunn for nye utvidelsesplaner, — .Hensynet til friere
valg av tonnasje bgr imidlertid veie tungt, iser når
skib i tropefart på 2500—3000 tonn med rimelige om
kostninger kan føres helt op til Notodden.
.Omkostningene for denne del av kanalen er for
alternativet 225 X 33 X 16 fots sluser beregnet til
kr. 4800000 og for 260 X 40 X 18 fots skib til
kr. 6200000. For imidlertid å komme frem til Not
odden blir det nødvendig å foreta betydelige mudrings
arbeider i Sauarelven, mellem Akerhaugen og Farvolden
og i Braafjorden, men den vesentligste del av denne
mudring vil også som nevnt være nødvendig for å senke
flomvannstanden i Hitterdalsvann. Omkostningene ved
disse mudringsarbeider
er beregnet til kr. 500 000 resp.
kr. 600000 for de to kanalalternativer.
Som bekjent har Norsk Hydro i sin tid garantert
balanse på Bratsbergbanens drift men man regner med,
at de økede transporter efter utvidelsen på Rjukan vil
skaffe denne balanse uten å medta transporter fra an
leggene på Notodden. Jernbanetransporten fra Notodden
vil selysagt falle vesentlig dyrere enn kanaltransporten
og slik som forholdene nu ligger an må man gå ut fra
at såvel jernbanen som den utvidede kanal er fullt be
rettiget ved siden av hverandre. Det kan derfor ikke
tenkes at hensynet til jernbanens økonom vil stille sig
hindrende for utvidelse- av kanalen frem til Noiodden,
og når man dessutentar - utviklingsmulighetene i Tele
mark fylke i betraktning ansees det for uforsvarlig
ikke nu ågå til den største foreslåtte utvidelse. En
utvidelse nu til bare å gjelde 1000 tonn båter vil sikkert
bli en vesentlig og alvorlig hindring for senere full ut
nyttelse av -de transportmuligheter som forholdene i
vassdraget muliggjør, Meddisse forhold for giet er det
at kanalkomitéen på Notodden anbefaler at denne sak
optaes til videre bearbeidelse. Chr. Ræstad.
ET A PROPOS
- TIL |
«BYGG AMERIKABATEN HJEMMF»
Overalt i verden -hvor norske ingeniører er kommet,
har de hevdet sin stilling og har hyppig arbeidet sig
frem til ledende stillinger ved de største industri- og
ingeniørforetagender, et bevis på at vi innen vår
ingeniørstand har dugelige krefter som nok kan hevde
til plass i konkurransen med hvilketsomhelst annet lands
ingeniører, når de bare får sin chanse. Vi har en
utmerket høiskole som for tiden utdanner flere inge
niører enn vi har bruk for, og som årligårs koster oss
store summer. Og hvert år eksporterer vi unge, virke
lystne ingeniører; nogen kommer kanskje igjen efter
kortere eller lengere tids forløp, og da som oftest for
å føre en kummerlig tilværelse i sitt kjære fedreland;
andre skaper sig derute et nytt fedreland, hvor man
har bruk for og forstår å verdsette flinke folk, og hvor
en dyktig mann i ethvertfall får sin chanse.
Herhjemme råder selvopgivelsens ånd. Lite kan vi,
og lite vil vi uten å kjegle og slåss, — men det kan
vi og gidgr vi også tilgagns. — Om vi bare kunde leve
derav, vilde vi vere den mest velstillede nasjon i verden.
Tidt og ofte — vesentlig ved festlige anledninger —
hører vi vakre ord om å sette hjulene i sving — skaffe
årbeide til vår store flokk av arbeidsløse innen de for
skjelligste fag. I næste øieblikk settes alle nasjonale
hensyn tilside for en kanskje kun tilsynelatende øieblik
’kelig fordel. Å ofre noget ligger åpenbart fjernt fra
de fleste, <«A tenke det, ønske det; ville det med, men
gigre det —>», nei det vil de ikke. i (
Store bestillinger har gått og går stadig til utlandet.
Begrunnelsene herfor kan ofte synes plausible nok, men
den store masse sitter ialfall tilbake med følelsen av
at det er viljen til forståelse og samarbeide som mang
ler på ledende hold. De somhar, disponert over penge
midlene i de senere år, har sådd mistillit. Deres- plikt
er atter å skape tillit til norsk foretagsomhet. En liten
lysning i så henseende synes Norges rederforbunds til
tak å vere. Den vidner ialfall om våknende forståelse.
Men der må nok et ganske annet krafttak til. Skipper
täkets — det bergmmelige norske skippertaks — tid er
inne, men det bgr vere for siste gang på produksjons
virksomhetens område. Vi må forene oss i anstrengel
sene for ved et målbevisst arbeide å bringe vår industri
over på et sådant grunnlag, at vi undgår denslags
skippertak for fremtiden. Det er en nødvendighet for
vår industris sikre opbygning og konkurransedyktighet
under skiftende forhold. Vi kunde ellers næste gang
lett komme til å knekke ryggen, — ennu er den for
håpentlig hel og såpass kraftig at den kan klare det
siste avgjørende Jøft for gjenreisning av vår industri,
148 TEKNISK UKEBLAD Nr. 15 - 1028
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
