- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1928 /
149

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 15. 13. april 1928 - Et a propos til „Bygg amerikabåten hjemme“, av hpl. - „Bulletin Nohab“

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— men da må der gjøres alvor av det forslitte uttrykk bygget nettop båten «Oslofjord»(?) hjemme, er neppe
*’ — «å løfte i flokk»s, Norges Banks Rygg kan og må som - blitt overdrevet av dem som har skrevet om det. |
— den sterke mann ta ledelsen av arbeidet for å bringe I en redaksjonell artikkel med titel «Confidence and
vårt produktive næringsliv på fote. Selv om det kanskje " Cooperation» i det store amerikanske tidsskrift «Power>
— for tiden heller ikke er så rart med vårt «uproduktive ’ blev det nylig hevdet at det var disse to ting — «Tillid
— næringsliv», så er det innlysende at vi ikke kan leve "og samarbeide» — som først og fremst hadde bragt
&"’av å selge til hverandre. Men det er i den retning U.S.A. dit at de nu kan opvise den høieste levestandard
— utviklingen er gått her i landet under og efter krigen. " som verdenshistorien ennu har sett. A
; Den procentvise andel av dem som er beskjeftiget i Gi våre verksteder og våre unge dyktige ingenigrer
omsetningens tjeneste, er øket sterkt siden 1914. Vi en chanse, og jeg er sikker på at de vil dokumentere
fører for stor agentballast. . at de er større opgaver voksne. Den norske Amerika-
33» - Der hevdes stadig at vi kun bgr beskjeftige oss med <linje bgr bevise at den virkelig er norsk. — - >
— hvad der liggér naturlig til rette for oss. Skulde disse | |
— synspunkter legges til grunn for den videre utvikling her Jeg vil i denne forbindelse også sette fingeren på
åf i landet, vilde vi komme til å bli mere avhengig av <dagspressens store betydning. Om dagspressen bragte
S utlandet enn vi nogensinne har vert. ; litt mere om industri og teknikk —om produksjonslivet
** For nu å komme inn på det konkrete tilfelle ”i det hele tatt —og litt mindre om politikk, kvinnesak,
51_ — Amerikabåten! Det kan ikke godt hevdes at skibsbyg- ’ sport og kino, således at den kunde opdra det store
;3 ningsindustrien er unaturlig for vårt land, og at det publikum til å tenke Zitt mere «produktivt», tror jeg
- derfor neppe er møien verdt ågi den en håndsrekning <overmåte meget vilde være vunnet. -
% å en vanskelig tid, Den moralske betydning av å få . : hpl.
«BULLETIN NOHAP*?>
- Som det vil erindres fra tidligere meddelelser her i I gjennemgående svakt fall følges Kizil-Irmak videre,
— bladet, overtok et svensk finanskonsern
—med Trollhätta- - snart over lange sletter, snart gjennem kupert fjellterreng
p firmaet Nydquist & Holm A/B (,,Nohab”) for et par år * til km 40, hvor banen svinger inn i andre dalfører. En
— siden bygningen av et stort kompleks av jernbaner for den - heiderygg passeres og man kommer ved Tunai, km 62,
&. > tyrkiske regjerings regning
i Lille-Asia. Selve baneanleggene ’ over i Han-Déré dalen. Over treløse sletter går ruten langs
%äi, blev overdratt til de to danske ingeniør- og entreprenør- Tchangri Tchay frem til Techangri by, km 104. Denne er
— firmaer Saabye & Lerche og Kampmann, Kierulf & Saxild, er by med ca. 6000 innbyggere, garnison og skoler. Den
— ’ som engagerte en stor stab av medarbeidere hvoriblandt et —er dessuten sete for guverneren over denne landsdel, en
w antall norske jernbaneingeniører. | ” meget elskverdig mann som har vist oss stor imøtekom
) For å tilveiebringe et bindeledd,-faglig, kollegialt og menhet. Ifjor fikk byen elektrisk belysning, hvad der også
— selskapelig mellem de enkelte medlemmer av selskapets skyldes hanspersonlige initiativ. — — e
— allrike stab som er spredt utover det store anleggsområde, ,. Tchangri Tchay følges herfra i stigninger inntil 15 %/00
/ og som kan føle sig isolert på de ensomme, utilgjengelige ’ til Absary, km 120. Her begynner et stort optrekk
i20 9/0
steder hvor mange av dem arbeider, har selskapets ledelse i kunstige utviklinger forbi Yildizim og Corgoun til passet
i Stamboul hatt den utmerkede idé å utgi en månedlig ved BattyBelli, 1330 m. o.h., som er banhens heieste punkt,
in »bulletin” hvori direksjonen vil sørge for å bringe oversik- —08 hvis gjennembrudd byr på opgaver av særlig teknisk
ter over arbeidets utvikling såvel som bidrag av enhver " interesse. Selve passet vil bli gjennembrutt med en lengere
— art fra staben, av teknisk, lyrisk eller humoristisk art, tunnel, alternativ 5 — 800m, hvorfra nedstigningen må
— meddelelser om oplevelser og erfaringer o. s. v. for_et?ts gjerlmem kuålStlge uåvllklmger,t mUIlg_VåS lg%ennerg %fi
W vå ; ; : | : spiraltunnel og med anvendelse av store viadukter ned ti
N chåä äggän;ä?gnirelgegåø;vFågg.n%&ääeéddeå Så?dgfäå%n;neef Geulidjé stasjon, hvorfra linjen fremdeles i20 09[00 fall,
Æ 8 $8 rd . — gjennem tildels voldsomt terreng når ned til viadukten
- system, den ca. 600 km lange fjellbane Angora—Eregli, D Tch 1000 h. Dereft tionin
2, har elskverdigst tilstillet oss de tre første hefter av bulle- —YE f/cvrez lehay, LVOd mo. t.. Meretter en ny Opstiening
> tinen som gir et interessant inntrykk av de store arbeider, -1,20 ’/c0 forbi Karadje Viran by over slettelandet frem fil
" de naturforhold og andre vilkår hvorunder der arbeides o.s.v. Tcherkech, km 215. Denne er en rett betydelig by med
A : : . : *%*** > ca. 4000 mennesker. Den er sete for Khamar-Kan’en
> Det fremgår av en redegjørelse fra direksjonen at det (underguverneren), har stor moské og tildels moderne,
0 oprinnelig var forutsetningen at banens sporvidde skulde vakker bebyggelse. ’
&- . vere I meter. Efter forhandlinger som er fort med regje- Fremdeles over vidtstrakte sletter til begynnelsen av
’ ringen, og som har bevirket nogen forsinkelse av anlegget, Hamamlipasset, km 240. Fra sletten går banen på en gang
er det nu besluttet at banen skal bygges med normalt spor. inn i et 7 km langt, trangt pass til Byindir, hvorfra er
. Der meddeles også bl. a. at der allerede fra de svenske. projektert en fremtidig sidelinje mot vest, over 8010. Fra
W_ fabrikker er levert et betydelig antall lokomotiver og vogner Byindir et kort optrekk (15 0/0) til Tasla-Teppe (1100 m),
R til banene, Heftene inneholder også en rekke livfulle hvorfra banen føres i2O % fall ned over kupert jordter
— Skildringer av livet og strabassene ute imarken. reng og med kunstige utviklinger til Medidjé-Pazare, en
p . . . o liten markedsby, hvor benderne fra de omliggende lands
ev Chefingenior Ferd. Bjerke gir iet av heftene en kort byer metes enygang om uken for å utveksle sine varer.
Oversikt over det anlegg som bygges under hans ledelse. .” Fra Medidjé-Pazare folges elven Medidjé-Tchay, senere
. Da vi antar at den vil interessere mange avvåre lesere, Ouloun-Tchay
ilB % ned til Karabuk, km 308. Fra denne
. tillater vi oss å gjengi den her (se kartskissen). by (258 m o. h.) utgår sidelinjen mot øst til Seuyud-Euzu.
. Angora—Eregli heter nordre jernbanedistrikt. Beteg- Linjen følger nu mot nord Soanli Su gjennem et over
— nelsen er bibeholdt til tross for at banens utgangspunkt ’ dentlig trangt pass, hvor der vil bli rik leilighet til bygning
> ikke lenger, er Angora som oprinnelig bestemt, men den av tunler og viadukter. Venidjé-Pazar er en forholdsvis
,; nuværende Kaledjik stasjon (70 km øst for Angora), som - viktig handelsplass. Ved Tefen, km 370, slipper man
- ved banens åpning for øvrig vil bli omdøpt til Irmak. Fra ’ fra passet ut iet pent, åpent, dyrket terreng, og over lange,
. denne stasjon, ca. 680 m.o. h. går banen langs Kizil-Irmaks - flate marker langs elven som nu kalles Filiasfloden (her
” venstre bredd, forbi Kaledjik by, 20 km fra Irmak, hvor forekommer en 9km lang rett linje), kommer man rask
m der da bygges en ny stasjon, Kaledjik. ’ . over den 40 km lange strekning til Sortehavet, km 400.
87 13. april 1928
Wra
z
S
A
TEKNISK UKEBLAD 149

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:00:42 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1928/0171.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free