Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 15. 13. april 1928 - Elektrisiteten som brandstifter, av Hj. Steenstrup
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
blev nylig en ingeniør erstattet med en skomaker, som tok
jobben til litt lavere lønn.
Jeg så forleden i nogen efterforskningsdokumenter, at
elektrisitetsverkets bestyrer, en dyktig gårdbruker, men uten
teknisk utdannelse, samtidig var bygdens montør. Men
ikke det alene, han var også verkets kontrollør. Elektrisi
tetstilsynet uttaler om nettop dette verk, at de ,,tilkoblede
installasjoner har gitt anledning til megen påtale fra til
synets side. Der har vert benyttet fuskesikringer i stor
utstrekning, surrogatmateriell, som ikke har vert utskiftet
innen fastsat tid (1922) og forskjellige andre misligheter
som vesentlig skyldes den mangel på sakkyndig ledelse
og kontroll som har vert rådende innen anlegget. Såvel
de mangelfulle driftsforholder ved anlegget som dettes tek
niske tilstand har fra tilsynets side vert skarpt påtalt
sist i’ skrivelse til elektrisitetsverket av 16. og 18. oktober
1926. Fristen for utbedring var satt til 1. mai 1927. Den
19. februar 1927 forlenger tilsynet fristen med utbedringen
av dette miserable verk inntil utgangen av 1928.
: I vår blev der brand i et’ hus like ved apparattavlen,
huset brente ned. På mig som legmann virker det aldeles
übegripelig at ikke tilsynet simpelthen stengte et slikt verk
inntil alle anlegg var forskriftsmessige. Jeg begriper heller
ikke hvorfor tilsynet ikke anmeldte forholdet for påtale
myndigheten og forlangte både bestyrer og konsumenter
dømt for bruk av illegale sikringer. Tilsynet anser øien
synlig disse forskriftsstridige anlegg for å være mindre
brandfarlige. | ;
Jeg skal ta et annet eksempel fra den samme bygd:
I tilsynets årsberetning for 1925 for vedkommende fylker
omtales de 27 brandtilfelle som er behandlet i årets løp.
De 15 tilfelle anerkjennes som elektriske, men forøvrig
uttales der: ,,I de ovrige tilfelle er det enten godtgjort at
brandene ikke kan ha vert opstått ved de elektriske anlegg
eller forholdene har vanskeliggjort en nøiaktig angivelse
av ildens årsak. Dette har særlig vært tilfelle hvor husene
helt er nedbrent”.
Det er altså bare tilløp til brand eller mindre brander,
hvor årsaken ikke er til å komme forbi, der godkjennes
som elektriske brander. Når huséne er nedbrent er beviset
gudskjelov forspilt. Foredragsholderen gav et drastisk
eksenipel fra efterforskningen ved en av de øvrige 12 bran
der. Resultatet var at verkets bestyrer blev ilagt en mulkt,
mens de mange som hadde overbundne sikringer slap fri
og formodentlig driver med trafikken fremdeles. — Hvorfor
blir ikke alle som bevislig har benyttet overbundne sik
ringer anmeldt til påtalemyndigheten? Hvorfor blir ikke
ildsfarlige anlegg øieblikkelig stengt? Hvorfor blir ikke
ødelagte ledninger gjort strømløse og plombert av kontrollen
under besiktigelsen?
Der sies at det ikke er bedre i andre land, fenomeriet
er internasjonalt. Det er mulig, men vi plikter da å gjøre
hvad vi kan for å hitføre en bedring. Vi har ikke råd til
å la store verdier unødig gå op i røk, vi ønsker ikke å vite
at mennesker og dyr skal brenne inne, når der virkelig
kan gripes inn. — Vi må derfor kreve, at der blir litt av et
systemskifte i behandlingen
.av disse forhold. Det nytter
ikke med oprettelsen av en veldig kontrollerende stab,
det ferer ikke frem. Men gjennem lovgivring og tilsyn
må sakkyndigheten og ansvaret få ledelsen ute i ditriktene.
Hovedstyrets tilsyn må mere være kontrollerende. Det
må passe, at det enkelte verks ledelse er tilfredsstillende,
og hvis dette ikke er tilfellet, må der slåes brutalt ned
med avstengning av strøm, enten til verket eller konsu
mentene. En høflig tjenstlig henstilling om å bringe for
skriftsstridige anlegg i orden med årelange frister gir. ingen
respekt.
Forsikringsselskapene overtar brandforsikring og kan
forsåvidt betrakte sin virksomhet som salg av en bestemt
vare. De er juridisk ikke forpliktet til å ta hensyn til annet
enn lønnsomhet. — Nu har vi fått en brandvernforening
som samler alle interesser, og denne foreningvil kunne
nå lenger på de mange felles områder enn brandforsikrings
selskapene hver for sig. Ut fra dette syn rettet jeg ifjor
en henvendelse til Brandvernforeningen om å søke etablert
en” kontroll med elektriske anlegg ut fra forsikringsselska
penes særlige krav. Jeg mente, at foreningen måtte kunne
organisere arbeidet for en elektrisk kontroll i større skala
og på siden av det tilsyn som elektrisitetsverker og statens
tilsyn nu utever. Jeg vet at forslaget har Brandvernfor
eningens sympati, men det lar sig selvfolgelig ikke gjennem
fere uten ved samarbeide mellem alle forsikringsselskaper.
: Jeg skal gjere opmerksom på det store arbeide, som
forsikringsselskapene utferer på dette område i våre nabo
land, hvor der selvfølgelig også finnes et offentlig tilsyn
med elektriske anlegg. På grunn av de overhåndtagende
brander med elektrisiteten som årsak i Danmark, blev
der for en del år siden nedsatt en elektrisk nevnd, som
ofrer ca. kr. 200 000 pr. år på kontroll, fordi statens tilsyn
var mangelfullt. Selskapene gjorde det frivillig, og i 1926
blev der holdt 17 000 eftersyn, med en gjennemsnittsutgift
pr. eftersyn av bare kr. 8,75. Kontrollingeniørene
er for
synt med biler, og de geografiske forhold i Danmark gjør
det selvfølgelig langt lettere å få gjennemført et eftersyn.
Ved disse undersøkelser viste det sig, at i 1926 var 52 %
av de kontrollerte anlegg beheftet med større eller mindre
feil. ; ;
I Sverige har samtlige selskaper oprettet en elektrisk
»nåmnd*’* som arbeider efter et utmerket prinsipp. Selska
pene forlanger her at konsumenten skal fremskaffe ,,intyg”
for, at deres elektriske anlegg er i forskriftmessig stand.
Forsikringstageren blir da nødt til å henvende sig til en
av de 150 autoriserte besiktigelsesmenn og skaffe sig et
sådant ,,intyg”, da han i motsatt fall i henhold til forsik
ringsvilkårene mister rett til erstatning i brandtilfelle. Han
blir tilstillet et brevkort som han må undertegne og inn
senne. På dette brevkort er der angitt kontrollnummer
for den elektriske undersøkelse, som han :selv har måttet
rekvirere og selv har måttet betale. Den elektriske nevnd
forvisser sig om, at besiktigelsen har funnet sted og at de
forefunne mangler er rettet av en instillatør. Forsikrings
selskapene i Sverige har gjennem sin fellesoptreden i meget
vesentlig grad bidratt til å forringe det store antal! elek
triske brander, som også Sverige har vært hjemsøkt av.
Fremdeles danner dog elektrisiteten en av de største grupper
brandårsaker i Sverige. D
Det er det svenske system som jeg mener i første rekke
bør søkes tilpasset her i landet, og jeg håper at Brandvern
foreningen ikke slipper tanken, men søker å få forsikrings
selskapene interessert. Forsikringsselskapene vil selvfølge
lig ikke forplikte sig til å fortsette denne kontroll utover
en kortere periode, men gjennem et slikt effektivt tilsyn,
som i det vesentligste betales av forsikringstagerne, kan
vi nå til begrensning av de elektriske brander, og deri
gjennem vil forsikringstagerne slippe premieforhøielser.
Det offentlige tilsyn med elektriske anlegg, som vi har
her i landet, er mangelfullt og må så bli, slik som de geogra
fiske forhold nu en gang er. De 132 verk med innskrenket
tilsyn er av helt forskjellig kvalitet, men flerheten av disse
arbeider utvilsomt under fagkyndig ledelse. Tilsynet bør
imidlertid forlange av alle verk med innskrenket tilsyn,
at disse står under ledelse av helt fagkyndige personer.
Disse 130 verker omfatter imidlertid ikke mere enn ?/3 av
antall installasjoner her i landet og de relativt beste. Den
øvrige tredjedel er underlagt statens tilsyn, de 20 mann,
som skal avsøke landet fra Lindesnes til Nordkap og sam
tidig ha ansvar for driftssikkerheten på de 2600 større og
mindre elektriske anlegg. Det er selvfølgelig ugjørlig, at
disse kan opfylle’lovens forskrifter, som derved faktisk
blir én farlig papirbestemmelse. :
Forsikringsselskapene bør derfor ta saken i sin egen
hånd og gjennem egen kontroll bekjempe de elektriske
brander og efterhånden i høiere grad få åpnet myndig
hetenes øine for, at elektrisiteten dessverre ofte optrer
som brandstifter. ;
Vårt land tappes ved brand år om annet for 30 milli
oner kr. og alle krefter må settes inn på å få dette beløp
betydelig ned. Assuransens menn kunde’rolig innta det
standpunkt, at de opkrever premier og betaler skader.
Men ut fra et samfundsmessig syn’ blir der tatt nasjonal
okonomiske hensyn. På den annen side må vi kunne verte
at staten yder en mer praktisk og aktiv medvirkning.
Initiativet til å bøte på de verste mangler ligger hos
våre myndigheter, og disse bør efter min mening særlig
vie følgende spørsmål den mest alvorlige overveielse:
1) Brandefterforskningen — særlig på landsbygden —
må sukcessivt omlegges således at erfarne brandspesialister
152 TEKNISK UKEBLAD Nr. 15 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
