Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 15. 13. april 1928 - „Bulletin Nohab“ - Elektrisiteten som brandstifter, av Hj. Steenstrup
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
— lisitasjon, således at der til foråret vil være ca. 100 km av Arbeidsområdet var fra gammel tid tumleplass for kri
p- banen i arbeide. i | gere av mange folkeslag, som kjempet mot hverandre.
— Det er en stor jernbaneteknisk opgave, som ved byg- Nu vil det ien årrekke være tumleplass for ingeniører av
n ningen av disse baner er lagt i hendene på oss.
”Opgavens <mange forskjellige nasjoner; som ikke kjemper mot hver
— størrelse og dens løsning ved samarbeide mellem forskjellige —andre, men i fredens og ’kulturens tjeneste, ved siden av
— nasjoner bringer den op iet høiere plan enn sedvanlig jern- — hverandre. .
£> - banebygning. v | ; : |
e.
a - Foredragsholderen gav innledningsvis en historikk over
. brandforsikringsvesenets utvikling og behandlet derefter
- inngående brandårsakene, hvor brand p. g. a. elektriske
ledninger og apparater inntok en bred plass. Da denne
del av foredraget bør være av særlig interesse for våre
* lesere har vi funnet å burde gi et referat her.
- ;
p Om elektrisiteten som brandstifter uttalte foredrags-
M holderen: I mars 1924 holdt jeg i Den norske landbruksuke
— et foredrag om elektrisitetens anvendelse på landsbygden,
— - Sett fra et forsikringsmessig synspunkt. Vi hadde nettop
å i 1922 og 1923 oplevd de første serier uthusbrander som
skaket op sinnene. I avisnotisene var elektrisiteten jevnlig
— . angitt som antagelig eller sikker årsak, og ganske naturlig
vakte dette både opmerksomhet og engstelse.. Siden den
gang har vi fått mange nye holdepunkter for bedømmelse
a av elektrisiteten som brandstifter. og dessverre mange
p positive beviser. - .
b Vi må betrakte de elektriske installasjoner på lands
p bygden i en klasse for sig selv, og da først og fremst uthu=
- senes installasjoner. Der er i en låvebygning lagret en
. betydelig mengde lett antendelige stoffer, og de elektriske
— uthusinstallasjoner står ien særstilling på grunn av de
— vanskelige forhold man steter på i fjos, stall, svinehus
åw 0. s. v. Her er luften fuktig og hvis denne fuktighet er
%*% mettet med ammoniakkdamp, angriper den de elektriske
ledninger. I uthusene foregår der også arbeider av sådan
p art, at såvel ledningene som materiellet forøvrig trenger
en serlig beskyttelse mot mekanisk beskadigelse og støv.
å Dette finner sitt uttrykk i Statens forskrifter for elektriske
Ek anlegg, se $ 110. 1 $ 497 heter det: ,,
I rum eller deler av
: sådanne, hvor der forekommer lett antendelige stoffer i
—’ sterre mengder, skal brytere, sikringer og andre apparater
— være beskyttet med ildsikker og støvtett innkapsling (støv
Å tette jernskap)”. ;
p Hvor mange procent av landets låvebygninger er inn
rettet overensstemmende med denne $? I henhold til for
. ’ skriftenes & 22 skal ,,overtredelse åv forskriftene straffes
= med beter i henhold til den almindelige straffelovs $ 339
- forsåvidt ikke strengere straffer i henhold til annen lov
— bestemmelse kommer til anvendelse”. —I en kommentar
. til disse forskrifter henledes opmerksomheten på straffe
— » lovens $ 352, hvorefter den som ved forferdigelse, bruk,
p opbevaring eller behandling av elektriske ledninger gjør
— sig skyldig i uforsiktig adferd egnet til å volde fare for andres
5» liv eller helbred, straffes med bseter eller fengsel.
p Jeg vil i den forbindelse gjøre opmerksom på at elek
> trisitetstilsynet i et av landets distrikter i 1925 i kun to.
ä tilfelle fant sig opfordret til å anmelde overtredelse av for
. skriftene. Dette skulde jo tyde på at anleggene i distriktets
. 3 fylker må være i god stand. Jeg gjennemgikk derfor
å på ny nogen besiktigelser som i 1925 var utført i et av
— fylkene. Iet herred blev der en dag kontrollert 10 anlegg,
ä;’ — på 9 av disse blev beslaglagt kortsluttede sikringer, ialt
- 37, likesom mange andre mangler blev påtalt. : I nabobygden
%; blev 17 anlegg besiktiget, der fantes på disse ialt 63 over
% bundne sikringer. : Verkene i disse bygder har ikke inn
; > skrenket tilsyn og ifølge- statens forskrifter skulde disse
gf; .. anlegg ha, vert kontrollert av Elektrisitetstilsynet. > -
P Dette ’er eksempler fra nogen besiktigelser som endel
’ selskaper ide siste år har foretatt hos sine forsikringstagere.
5** Resultatet har vært mistrøstig. Når. terskningen tar fatt
— om høsten går gjerne motorsikringen på et tidlig tidspunkt
> . og den forsynes da straks med kraftige greier for å undgå
— den slags unødige driftstorstyrrelser oftere. Motoren står
— som regel på låven, og dette innebærer selvsagt brandfare.
— Men dette er ikke bare det rent forskriftsstridige bruk
ELEKTRISITETEN SOM BRANDSTIFTER
Sammentrengt referat av direktør Hj. Steenstrups foredrag i P
. F. den 29. november 1927.
av anlegg og apparater som innebærer brandfare. Langt
verre er det med brytere, stikkontakter og selve lednings
nettet. Dårlig kontakt, defekt kabel og syreangrepet led
ning gir brandmuligheter til enhver tid. Setninger i huset
under teleløsningen kan lede til strekk i ledningene, og
denne brandårsak er ikke ’sjelden. Gjennem utette tak
drypper væte ned på ledningene, spiser disse efterhånden
cp eller ferer til overledning. Særlig er koblingsboksene
utsatt og gir anledning til kortslutning. — Jeg møtte for
ct par år siden en gårdbruker som fortalte: ,,1 1917 la jeg
inn elektrisk lys og i 1920 betalte jeg 1600 kr. for å skifte
ut surrogatmateriellet. For halvannet år siden kom kon
trollen og forlangte ny omlegning, den kostet 1000 kr.
men nu er det vel bra” håpet han. Jeg tilbød mig å sende
kontroll for sikkerhets skyld, og jeg fikk en måneds tid
senere en takk og hilsen sålydende: ,,Jeg må skifte ut
store deler av ledningsnettet, som er delvis opspist, ingeniøren
sa at det vilde koste mange hundre kr., men brandfare
var overhengende. Herregud, hvad skal vi gjore med denne
dyre elektrisiteten?” |
Ja, her er vi ved et hovedpunkt. Elektrisitetsavgiften
er dyr i sig selv, men et brandsikkert vedlikehold koster
også penger. Og allikevel blir gårdbrukeren ikke kvitt
den evige frykt for at uthusene kan brende ned. Når blir
kravet gjennemført at kun førsteklasses materiale kan
brukes? Det beste blir alltid det billigste, især her hvor
elektriske” ledninger faktisk skjuler en latent brandfare.
De dårlige skrueanordninger i brytere og stikkontankter,
hvis porselen jevnt over er mere eller mindre beskadiget,
burde erstattes medsolidere typer. De mange brander,
som følge av defekte kabler må fremtvinge nye typer,
og materialprøveanstalten må ikke være redd for å lancere
dyrere typer, når disse betinger den mangedobbelte levetid
og øket brandbeskyttelse.
Helt siden 1920 har der vært arbeidet med det fore
liggende utkast til nye elektrisitetslover, men ennu er der
ikke fremmet nogen proposisjon. Det er rimelig at disse
lover lett er utsatt for foreldelse på grunn av den raske
utvikling og at de stadig er gjenstand fornye overveielser.
Men det er et stort spørsmål om vi har råd til å vente på
disse lover i årevis, i første rekke på de paragrafer som
gjelder elektrisitetskontrollen. Det er bare 4 paragrafer
(12—15) det dreier sig om, og jeg tror det vil være klok
politikk å skille dem ut og få disse vedtatt som midler
tidig lov. Dette burde Hovedstyret for vasdrags- og elek
trisitetsvesenet søke fremmet, det burde dog se, at vente
tiden blir kostbar. ; -
De 4 paragrafer fastsetter at 1) Elektriske anlegg må
folge Statens forskrifter, 2) Der forbys anvendelse av
mindreverdig materiell, 3) Der forlanges driftsmessig for
svarlig vedlikehold av elektrisitetsverk og 4) Kravene til
elektrisitetsverksbestyrere, installatører og montører skjer
pes. Alt dette er uhyre viktige ting sett fra brandfor
sikringsmessig synspunkt. Der måtte selvfølgelig taes med
en paragraf om de straffebestemmelser som kan komme
til anvendelse. Disse finnes i utkastets $ 26, men fore
kommer mig å være alt for tamme. Der er mange over
tredelser, som fortjener kraftig påtale og efterfølgende straff.
= WVi ser i disse dager at Elektrisitetstilsynet går til steng
ning av enkelte verk. Det var sannelig på tide, og der
trenges, øiensynlig tydelige lovbestemmelser på dette område
for at dette kan skje tilstrekkelig ofte. Vi oplever villig
vekk at sakkyndigheten settes ut av spillet. Ingeniøren
blir avskjediget fra verksbestyrerstillinger for å gi- plass
for enpolitisk meningsfelle som går arbeidsledig. Således
å 13. april 1928 TEKNISK U.KEBLAD 151
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
