Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 18. 4. mai 1928 - Fiskeriene og våre ingeniører - Cylinder-størrelsen ved lokomotiver, av Carl Fred. Holmboe
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
et helt annet, Norge kommer dessverre da langt nede
i rekken. Den’pris vi opnådde for vår fisk var kun
19 90 av Danmarks priser og 25
9 av Storbritannias
og Hollands priser. En sammenligning viser at for
holdetide følgende år er blitt ennu verre. I 1927 ut
gjorde den befolkning som driver fiske som hoved
erhverv 64000 mann, og utbyttet var ca. 58 mill. kr.,
altså en brutto årsinntekt av ca. kr. 900 pr. mann.
Trekkes herfra driftsomkostningene som anslåes til ca.
70 %, blir der igjen en netto-årsfortjeneste av kun
kr. 300 pr. mann! — Til sammenligning anføres at vår
industri i 1926 beskjeftiget ca. 120000 mann som fikk
utbetalt noget over 389 mill. kr. eller ca. 3200 kr. pr.
mann. : e
At dette misforhold både i økonomisk og social
henseende i det lange løp må få yderst uheldige følger,
for denne hårdt arbeidende befolkning, behøver ingen
nærmere påvisning. Når man betenker at der i pakk
hus, kaier, salterier, trankokerier, rorboder o. 1. er ned
lagt minst 100 mill. kr. og i fiskeflåten — som teller
ca. 20000 motorfartøier og 370 dampskib — ca. 149
mill. kr., så er det jo meget å beklage at denne store
næringsgren skal gi så dårlige økonomiske resultater.
Vi selger altså de meget verdifulle neringsmidler som
våre fiskere trekker op av havet, til priser som ligger
langt under hvad der betales for andre neringsmidler,
og sikkerlig betydelig lavere enn kundenes betalings
evne. De undersgkelser hvorved våre fiskeprodukters
store innhold av vitaminer, jod og andre for folkehelsen
viktige bestanddeler er blitt påvist, stgtter også disse
synsmåter. T : |
- .Hi. Torsviks- undersøkelser munner ut i at disse
uheldige forhold skyldes årsaker som vesentlig er å føre
tilbake til manglende organisasjon og samarbeide blandt
fiskehandelens menn, mindre god behandling av produk
tene og for liten interesse fra det offentliges side.
Særlig er der gjort for lite for å skape et stort innen
landsk marked for fisk. Eksempelvis nevnes at der i
Sverige alene av sild brukes ca. 8 kg pr. innbygger pr.
år, mens det tilsvarende tall i Norge neppe utgjør 2 kg.
Hvis befolkningen i det sydlige Norge vilde bruke like
meget fisk som Londons befolkning — ca. 30 kg. pr.
innbygger pr. år — så vilde det bevirke en økning av
statsbanenes inntekter med flere milioner pr. år, og de
statsunderstøttede hurtigruter på kysten vilde opnå en
lignende økning av sine inntekter. — Og fiskerbefolk
ningen vilde få leveligere vilkår.
For å rette på disse misforhold vil der imidlertid
kreves et langsiktig oplysningsarbeide for å gjøre be
folkningen fortrolig med fordelene ved en øket bruk av
det fortreffelige næringsmiddel, fisk, — der kreves re
former i fiskehandelens organisasjon og propaganda
—
og sist men ikke minst kreves der en utvikling og
modernisering av fiskerienes teknikk.
Her er et felt av produksjonslivet som ennu sikkerlig
venter på en større innsats fra ingeniørenes side enn de
hittil har gjort. Visstnok
er de gamle seilbåter avløst
av motorfartøier, men dette er jo kun en enkelt side av
det kompliserte produksjonsapparat, fiskeredskapene,
produktets behandling på de forskjellige stadier, forsen
delse o.s.v. og ikke minst produktets foredling byr’ sik
kert på mange opgaver for hvis rasjonelle løsning inge
niøtene har spesielle forutsetninger. -
Et forhold som burde gjøre disse opgaver særlig
tiltrekkende er det faktum at vår fiskerbefolkning for
tiden er Europas beste og billigste manuelle arbeids
kraft. . ,
Les hr. Torsvik lille brosjyre, den inneholder meget
stoff til eftertanke. . i ;
Herr redaktør.
I «Teknisk ukeblad> nr. 16 for 20. april har herr over
ingeniør J. A. Thorsen skrevet en artikkel, i hvilken han
behandler spgrsmålet om en riktig cylinderdimensjone
ring av lokomotiver for norske forhold, og han tar som
utgangspunkt en rekke data samlet av jernbanens spare
komité, og optatt i dennes innberetning nr. 6 til departe
mentet, hvilken innberetning i utdrag er trykt i Stor
tingets meddelelse nr. 12 for 1928.
Da jernbanens vedkommende, ’der har forestått tryk
ningen av dette stortingsdokument, uvisst av hvilken
grunn, helt har undlatt å trykke Sparekomitéens meget
omfattende tekniske bilagsmateriale, og da der utvilsomt
blandt våre ingeniører er nogen der kunde ha interesse
av å se litt nærmere på dette materiale, så finner jeg
mig foranlediget til her å offentliggigre et kort utdrag
av dette, og da serlig det der refererer sig til forsøkene
på Bergensbanen,. og som overingeniør Thorsen har
benyttet som springbrett for sine betraktninger.
Som.: medlem av Sparekomitéen foretok jeg 1”august
1923 en kontrollberegning av en rekke av jernbanens
mere benyttede lokomotiver bl a. av lokomotivtype
26c — 2D — 0. Dette lokomotivsxspesifikasjon finnes
CYLINDER-STØRRELSEN VED LOKOMOTIVER
i jernbanens lokomotivbok for bredt spor 1918, kom-
plettert til 1922 pag. 80/81, og er sammenstillet i tabell I.
E T
abell I. ’
Lokomotiv 2 — D — 0/12 t type 26 c. 4 cylinder com-
- pound med overheter og forvarmer.
Lok. spesifikasjoner: -
1) Lokomotivets vekt i tjeneste ............... 68,8 tonn
2) Tenderens —— e0D
0 D
9)- Såmlet :vektr. 1o e / L M
ED
4): Adhestonsvekt An
K K 0 P
Kjel- og maskinspesifikasjon: |
1) Kjelens gassbergrte hetefl. i m? H ............ 1363
2) — - rist — Rr 2
DÅ RE A KE A Ø
D
4) Overheterens gassbergrte hetefl. m? ......... ” 37,8
5) Kjelens arbeidstrykk t ko/cm" 5 .n ta 13
6) H T -cylinderens diameter 1 mmm 390
7) L T — — MD eE
8) Stempelstangens diam. i mm: Topp ......... 62
— k Bunn ......... - 12
9) Slaglengde — osissmesesreseretoserrrerserrn
nrrernerr 000
10) Drivhjuldiam. i mmM 4400
eH L309
176 TEKNTLESK UKEBLAD Nr. 18 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
