Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 18. 4. mai 1928 - Største påregnelige flomvannføring fra små nedbørfelter, av Alf Bølling
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Vannföring
I små pr km.2
” 2 3 Ä 5
O
T
d
E
Kurvene er opsat efter formelen:
63 H
å 2
VE
k V +12
Vannføring i små pr. km?.
hvor q = største påregnelige vannføring i små pr. km?,
k — forholdet b’a, når nedbørfeltet erstattes med det rektangel som
har samme størrelse og svarer best til feltets form, og b =
bredden og a — lengden.
V er midlere avrinningskoefficient for hele feltet angitt i m pr. sek.
H = midlere årlig nedber på vedkommende sted angitt i m.
Eks.: F = 30, k = 0,4, V = 0,11, H = 1,8, anvendelsen frem%]år av den
med piler markerte vei; man har -altså rekkefølgen F, k, V, H, q.
regnskyll uten hensyn til beliggenhet. På grunnlag av hvad
her er nevnt og andre iakttagelser, tror jeg man istedetfor
|H . o
leddet 1,667 i formelen kan sette 3 hvor H er midlere årlig
nedber på angjeldende sted angitt i m. Man får da:
er 0S H
IkoE
VF 2
k votL2
: hvor q som fer i sm? pr. km?. Søker man den verdi av k for
| hvilken q har sitt maksimum, finner man k = 2.
A H
: Om det er korrekt at siste ledd er lik —2—vil kunne fast-
_" ) slåes når man engang får fullstendige intensitetskurver fo_r
S flere steder ved forskjellig årsnedber.
p Faktoren v, som er en midlere avrenningskoeffisient for
: hele nedbørfeltet, varierer antagelig mellem 0,
1 og0,2. Den
avhenger selvfølgelig av mange ting — hvor bratt terrenget
: er, bunnens beskaffenhet, om jordbunnen er mettet ved tid
ligere regn o.s.v. Men å bestemme denne faktor skjematisk
; efter terrengets steilhet, bunnens beskaffenhet m. v. lar sig
| neppe gjare, — Et bratt terreng har ofte flere små ujevn
5 heter som sgker avrenningslengden enn et slakere, hvorved
> v blir mindre og dermed også vannføringen q. Som bekjent
: er avlepsforholdene også forskjellige enten jordbunnen er
frossen, opblett eller terrog forskjellig alt efter dens beskaf
fenhet. Efter langvarig regn er undertiden myrlendt skog
terreng mettet med vann. Kommer der da ytterligere et
IM . f | : ==_=z”==——___ ”
» III |
"*"1"—"55&
i N
N ASS
N SN
n S
// SSS
| JI Sbkel tN
POT A N,
Ø & |
E
S
v
(3)
voldsomt skybrudd, kan det arte sig som om en vannhinne
langsomt siger nedover nogenlunde jevnt over det hele ter
reng. Av hensyn til hvad her er nevnt, ber man ved bestem
melse av største påregnelige flomvannføring i små vassdrag
ikke overvurdere terrengets evne til selvregulering, da den
nes størrelse undertiden kan være sterkt forminsket. :
I hele den forangående utredning er der overalt gått ut
fra at der i terrenget ikke forekommer vann eller sjøer av
nogen betydning. Disse vil selvfølgelig forminske flommen,
men hvor stor denne reduserende evne er avhenger også
av så mange andre faktorer, at en formel hvori man kun tar
hensyn til areal og nedbørfelt må være meget ufullkommen
selv om man har mange direkte iakttagelser å gå ut fra.
For et par tilfelle har det passet, når jeg multipliserer for-
1
mel 3 med ” A hvor A er det samlede sjøareal
og F
| en
+F | |
nedbørfeltet, begge angitt i km?. Den hele formel vilde lyde
således: : .
| 1 [ 63 H
E n
—— 1 —
| VF 2 1,2 e
. k — v + ,
H
—l—(———’—l—*—z—l (4)
hvor q = største påregnelige flomvannføring i sm3 pr. km.
A = det samlede sjøareal i km?, l
F = nedbørfeltet i km?,
b A
k= forholdet—ä— når nedbørfeltet erstattes med det rektan
gel som har samme størrelse og svarer best til feltets form.
og b er bredden og a lengden. Utløpet forutsettes å ligge:
midt på side b. a :
v = en midlere avrenningskoeffisient for hele feltet angitt
i mm pr. sek. :
H = midlere årlig nedber på vedkommende sted angitt i m.
.Formel 3, som er formelen for største påregnelige flom
vannføring uten hensyn til de forekommende vanns og sjø
ers reduserende innflytelse, er opsatt grafisk på blad I.
På blad IV er optegnet kurvene for vannferingen q, når k =
2 og v = 0,2 samt de kurver som var trykt i forannevnte
artikkel i T. U. nr. 33, 1924. .
Æo H )1 | ; . B1
] l | od Slörste pöregnelige Flomvannföring
I
9a | : : fra små nedbörfelter(I<100km?) i Norge. Ä
I
Il | | — Kurver oplegnet efter formelen ;
s0 | i ;
td z2 63 A forke20gVv: 0 ;
l | g £l+ +/2 : ? ” Z ?
g Ev /
X )
” I — — —— Hurver 30m hidligere er trykt *
| ; i Teknisk Ukeblad nr 33 -1924.
| |
å ] | .
w ;
. dda ,
å e |
s V i
T V | ’
$ Vdr
2, |ll .
| | :
) M |
x NM
XX V |
AN X x
x X -
20 V X’X - ;
- ä Å & ” Å ,
. XFX
Å :&x & ” * ;
la ; - r 3 3 - é b a
UganFöring I 3m? ti1927 .
4. mai 1928 TEKNISK UKEBLAD 183
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
