Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 18. 4. mai 1928 - Terminbetaling kontra kontantbetaling i automobilindustrien, av E. C. Melby
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Spørsmålet om hvorvidt det nuværende utstrakte
salg av automobiler på avbetaling er forsvarlig eller
er økonomisk usundt har vært gjenstand for adskillig
debatt i U. S. A., hvor systemet først blev benyttet
og hvor nu ca. 60% av alle biler selges på kreditt.
Mange bankmenn og forretningsfolk fremholdt at det
var økonomisk og moralsk skadelig, vilde fremkalle en
ny inflasjonsperiode, invitere folk til å leve over evne,
0.5.v., 0.s.v, General Motors Corporation, verdens stør
ste fabrikant av automobiler, ønsket å erholde en sak
kyndig og uavhengig uttalelse om de virkelige forhold
og opnådde ifjor å få professor E. R. A. Seligman ved
Columbia universitetet, New York, til å foreta en inn
gående undersøkelse av spørsmålet i dets hele omfang.
Hans rapport, som har vært imøteset med megen in
teresse, foreligger nu. A !
Før vi kommer inn på professor Seligmans rede
gjørelse kan det være av interesse å bemerke at auto
mobilindustrien umulig kunde ha vokset sig op til å-bli
landets viktigste industri uten et sådant kreditt- eller
avbetalings-system som nu -brukes. For det er gitt at
ingen 4000000 biler, og heller ikke én million biler,
kunde selges årlig i U. S. A. hvis kjgperne var ngdsaget
til å betale fullt kontant for dem. Automobilindustrien
skaffer nu beskjeftigelse for henved tre og en halv mil
lion mennesker og flere hundre tusen andre er indirekte
avhengige av den for sitt levebrød. Verdien av dens
produkter beløp sig
i 1926 til omkring $ 6000000 000,
og legges hertil kostendet av bygning og vedlikehold av
garasjer og av landeveier så kommer vi op i en verdi
av ti milliarder dollar. Industrien benytter nu ca. 15 %
av alt kobber som produseres i landet, ca. 17 % av jern
og stålproduksjonen, 21 % av- alt bly og all nikkel, 50 %
av alt speilglass, 63 % av alt møbellær og ca. 80 % av
all gummi som forbrukes iU. S. A. — |
Salget av bilene på avbetaling har ikke alene forøket
efterspørselen og dermed produksjonen, men har hatt en
tendens til: å utjevne denne efterspørsel- over de for
skjellige sesonger av året, så at fabrikkene kan drives
fordelaktig gjennem tolv måneder av året. Begge disse
resultater har gjort det mulig å redusere–produksjons
omkostningene og dermed salgsprisene på de forskjel
lige biler, hvilket igjen har forøket efterspørselen. Den
store verdi som man idag får for sine penger i en auto
mobil skyldes derfor meget vesentlig terminbetalings
systemet.
- Salg
avvarer på avbetaling kalles iU. S. «instalment
selling>, og den form-av kreditt som her kommer i an
vendelse kalles for «consumer credit» i motsetning til
«production credit» eller almindelig bankkreditt for pro
duktive giemed. På norsk’ bgr «consumer credit> for
modentlig kalles «forbruks-kreditt». : >
Denne kreditt synes først å være kommet i bruk i
Frankrike før. revolusjonen. I U. S. A. blev den først
benyttet i 1807 av en større møbelforretning i New York.
I automobilindustrien blev den først benyttet i 1913 i
San Francisco, men det var først i 1919 at forbruks
kreditt fant almindelig anvendelse ved sälg av biler. I
dette år dannet General Motors Corp. et datterselskap,
Generlal Motors Acceptance Corp., som overtok formid
lingen av kreditt ved salget av General Motors biler
både til forhandlere eller agenter og til publikum. For
handlerne betaler nu kun 10% av kostendet av en bil
inntil denne er solgt, når de så betaler de resterende
90 %. Publikum betaler minst en tredjedel kontant og
balansen i optil tolv månedlige avdrag. Forhandlerne
får imidlertid hele sitt ’tilgodehavende av finanskom
paniet (General Motors Acceptance) såsnart salget
TERMINBETALING KONTRA KONTANTBETALING
. I AUTOMOBILINDUSTRIEN
har funnet sted og finanskompaniet påtar sig all videre
indkassering fra kjøperen. Dette system benyttes nu
også i Europa ved salget av General Motors biler. —
Andre finans- eller kreditselskaper er dannet som på en
lignende måte formidler salg på avbetaling av de gvrige
automobilfabrikater. . . |
Spørsmålet er ganske naturlig blitt reist hvorvidt det
er heldig å selge en artikkel til forbruk på kreditt og
søke sin betaling. for artikkelen efter at den er brukt.
F. eks. hvis man solgte en pakke cigaretter på kreditt
så kunde man vente sig vanskeligheter med innbetalin
gen efter at disse var røkt op. Men dette eksempel er
neppe ånalogt med salget av en bil på avbetaling. I
dette tilfelle kjøper man nemlig fransport for et visst
tidsrum, som man betaler for på forskudd, og når
dette er helt eller delvis brukt op betaler man så igjen
for litt mere «ubrukt skyss». . Forholdet er derfor mere
likt en detaljhandler som selger til sine kunder i små
porsjoner hvad han Selv har kjgpt.i stgrre kvanta fra
sin grosserer.— ..
Kritikk over benyttelsen av kreditt i salget av biler
til publikum har også vært basert på synsmåten at
automobiler er luksusartikler. Men stort set, det som
var en luksus ifjor er ’en nødvendighet iår; eller som
Voltaire skrev: <«I et samfund hvor alle gikk barbent,
mon ikke den første mann som lavet sig et par sko
vilde bli anset som luksussyk? — Eller han som brukte
den förste skjorte?> Det er også bevislig at automobiler
i mange tilfelle hjelper sine eiere til å forgke sine inn
tekter, ikke bare når de anvendes i forretningsgiemed,
men også fordi eieren kan se og lere mere, kan få
bedre og mere rekreasjon og derved forhøie sin produk
sjonsevne. Og dette er blitt gjort mulig for de brede
lag av samfundet gjennem «forbrukskreditt», eller salg
av biler på avbetaling.
Risikoen ved denne kreditt fra en bankmanns syns
punkt er også uhyre liten, mindre enn en sjettedels
procent (% %) i tilfelle av brukte biler og nærsagt
ingenting for nye’ biler. Publikum som lånere av kreditt
er gjennemgående like ærlige som producenter eller for
retningsfolk. — Spørsmålet om hvad «produksjon> betyr
og hvad «forbruk» betyr trenger også en ny definisjon.
Eksempelvis vilde man si, at å fyre kull på et lokomotiv
var produksjon, men å fyre kull i ovnen i sin stue var
forbruk, selv om man derinne var optatt med et både
nyttig og viktig-arbeide. Denslags ord-splittelser synes
dog for ulogisk. I dette år 1928 regnes bedre som pro
duktivt arbeide alt som øker det menneskelige velvære,
for velvære er målet for -all rikdom.
«Forbruks-kreditt» er selvfølgelig kreditt likesåvel
som produksjons- eller bank-kreditt og forøker derfor
et lands hele kredittsystem og utestående fordringer.
Men «forbrukskreditt» er ikke på nogen måte verre eller
mindre forsvarlig enn annen kreditt og det utgjør en
så uhyre liten-del av. et lands anvendte kreditt at det
neppe kan tillegges skylden for nogetsomhelst inflasjons
tendenser. — Det er også beviselig at langtfra å invitere
folk til å leve over evne så hjelper «forbruks-kreditt»,
i forbindelse med salg av automobiler, dem til å plan
legge sin økonomiske fremtid med større omhu og intel
ligens, lærer dem til å budgettere sine inntekter og ut
gifter og styrker deres spare-sans.
Disse bemerkninger er basert på resultatene av pro
fessor Seligmans studier som viser, at langtfra å være
uheldig, så er salget av automobiler på avbetaling pro
duktivt i den beste mening, i at det øker det menneske
lige velvære. ; | )
E. C. Melby.
184 TEKNISK.UKEBLAD Nr. 18 - 1928
LEr
N
=
BP
E
v
’:’zåv
A
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
