Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 19. 11. mai 1928 - Brevkasse - Notiser - L. A. Engers legat - Konkurranse mellem autobusser og sporveier i Holland, av N. T. P. K. - Alf Bjerckes „farvevelger“, av T.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BREVKASSE
Fra en av våre lesere har vi mottatt nedenstående:
Jeg tillater mig vedlagt å oversende en skrivelse som
jeg nylig fikk anledning til å se. Skrivelsen taler for sig
selv. .
Jeg synes den er så praktfull i sitt slags at den må
åpne øinene. selv på den mest forherdede med hensyn
på autorisjasjon av ingeniørtitelen.
Det dreier sig her selvfglgelig om en smupglersak.
Denne skrivelse er et utfall mot politimesteren som har
tilbakeholdt et:smuglertelegram, her kalt oljetelegram.
Vedkommende har nemlig en bensinstasjon.
(Skrivelsens ordlyd gjengies her med vedkommende
politimesters tillatelse. Også den på brevpapiret frykte
tekst gjengies her, kun sted og navn er utelatt.)
N. N.
Teknisk Konsulation
Vandfald, Sager, Møller og
Bygdeelektrisitetsverk.
Salg av Cycler, Maskiner, Motorer,
Automobiler og elektriske Artikler.
Telefon 415.
den 27. januar 1928.
Herr Pollitimester
Fremdeles uten beskjed fra Dem om at De har
undersøgt Blaaensagen saa grundig som laavet, faar jeg
nu oplysning om at De skal have bevirket en retskjen
delse for at min post skal kunne undersøges (beslag
legges) og nu da der ser ut til at et Olietelegram der
skulle, veret her Onsdag KI 16 skal hvere forsinket eller
forsvurnnet, bliver jeg nødt til at foranledige Klage ’in
sendt til Departemanget samt offentliggjøre sagen saa
skal iallefal den øvrige forretningsstan blive forskåanet
for deres frekke dumheter. Trots jeg ikke er Jurist skal
jeg late Dem vite, at der ikke eksisterer nogen Laav der
tillater skjørøveri og tortur iformav -fengsel for at faa
svake individer til at bekjenne eller paatage sig ting di
ikke burde straffes for. |
. Jeg har taget dethele med ro’og hjulpet Dem paa
bedste maate med at faa opklaret dethele, at De ennu
tuller Dem bort i unødige ting faar blive deres egen sak.
Nor jeg ér sikker i min sag er det fordi jeg fra min
fødsel ikke har nydt saameget som % desiliter Brende
vin, heri ogsaa inbefattet Appotekerbrendevin som Medi
sin, og at jeg i samme tidsrum heller ikke har kjøbt,
solgt, insmuglet eller medvirket til at insmugle et saa
stort parti. Di skremmer ikke mig med Retten og nor
jeg henvendte mig dirikte til Dem var det fordi jeg hørte
Dem omtalt som en mann der ville kunne og turde tage
et tak (som ikke var møkkete) det ville vere. en skuf
felse vis De selv skulle avsløre Dem som en blind og
ubehjelpelig kjerring. ;
NOTISER
L. A. ENGERS LEGAT. Som det vil fremgå av an
nonsen i nærværende nummer kanm der iår disponeres
ca. kr. 2000 av legatets midler. Stipendiene kan anvendes
til fremme av lovende opfinnelser eller eksperimenter på
det tekniske eller industrielle område, særlig sådanne
som antaés å kunne få økonomisk betydning for Norges
næringsliv. Ansøkningsfristen utløper den 31. juli d. å.
KONKURRANSE MELLEM AUTOBUSSER OG
SPORVEIER I HOLLAND. I den diskusjon som for
tiden optar så bred plass på kommunikasjonenes område
kan følgende oplysninger, som på anmodning er bekreftet
av den herværende hollandske Charge d’affaires, være
av interesse.
De hollandske autobussforetagender behøvet ikke
inntil for kort tid siden serskilt konsesjon; dessuten
var disse foretagender fritatt for avgifter og ikke bundet
til nogen bestemt linje eller takst. Følgen herav var,
at der opstod et stort antall av disse foretagender, og
såvel sporveier som forstadsbaner led meget under denne
konkurranse. De kommunale sporveier grep til slutt
inn likeoverfor disse foretagender, noget som publikum
slett ikke var enig i, da de frie omnibusser oprettholdt
en meget livlig trafikk til de bydeler som hadde en
mangelfull sporveisforbindelse og dessuten var auto
bussenes takster ikke høiere enn sporveienes.
Tross avisfeider og meningsforskjell i kommune
styret, satte dog myndighetene igjennem at denslags
foretagender innenfor byområdet blev forbudt og at
nye kun vil bli tillatt med myndighetenes approbasjon
og under kontroll av samme. De større kommunale og
private sporveisforetagender etablerte derpå selv auto
busstrafikk, således at praktisk talt de «<ville> trafikkfore
tagender i byene ikke mere eksisterer.
Mot de ville foretagender som oprettholdt forstad
og fjerntrafikken, blev der gått frem på den måte, at
byene gav ut en ny forordning som forbyr autobuss
rutene å ta op og sette av passasjerer innenfor by
grensene. ; : :
På foranledning av den hollandske sporveis- og lokal
baneforening såvelsom den hollandske jernbane. blev der
av regjeringen gitt en lov, efter hvilken autobussfore
tagender utenfor bygrensene må sgke de respektive kom
munestyrer om konsesjon. Et sådant konsesjonsspgrsmål
blir offentlig bekjentgjort og der kan da innen en be
stemt termin av de interesserte parter innsendes protest
mot andragendet eventuelt anbefaling av samme. Hvis
protest blir innsendt fra et igangværende baneselskap,
blir det undersøkt om den bestående baneforbindelse
tilfredsstiller trafikkbehovet d. v. s. om det rullende
materiell og trafikktettheten tilsvarer et rimelig krav.
Er dette tilfelle" blir :konsesjonsandragendet avvist, i
motsatt fall stilles vedk. baneselskap en frist av I—2
år for å få banen tilpasset trafikkravet, og i denne tid
blir der”gitt autobussforetagendet en midlertidig kon
sesjon. Er imidlertid baneadministrasjonen ikke ferdig
innen fristens utløp, blir autobusskonsesjonen forlenget.
De nye autobussforetagender er bundet til en bestemt
kjøreplan og dertil forpliktet til å holde et visst antall
reservevogner, så en effektiv gjennemførelse av kjøre
planen sikres. i N. T.P
.K.
ALF BJERCKES «FARVEVELGER»>». Med .våren
kommer farvene i naturen og farvegleden i men
neskenes sinn. Det er kanskje derfor at Alf Bjercke har
valgt denne tid til å hamre inn i vår bevissthet hvor
farvene formår å vekke gleden i grå hverdagsmenneskers
sinn. Se nu hans store praktfulle vindmølle dernede ved
Stortingsgaten, som vekker reiselengsler hos oss mot det
forunderlige Holland, vindmøllenes, de farvestrålende
tulipanmarkers, de maleriske nasjonaldrakters land
eller hans elskverdige maler med det flagrende slips og
det velpleiede kunstnerhår, som titter frem overalt hvor
man snur sig hen eller det lille tidsskrift med det
lokkende navn: Optimismen, Tidsskrift for god maling
og godt humør, hvis første nr. nylig blev utsendt —-og
nu sist det merkverdige «skrinet med det rare i» som
firmaet netopp har sendt ut. |
Det består av en flat eske med utenpåskrift: «Alf
Bjerckes Farvevelger». Eskens indre fremstiller et væ
relse med ’dør i midten, gulv, vegger og tak i perspek
tivisk forkortning. For hver av disse 5 felter er der
50 nummenerte farvekartonger som man kan sette sammen,
når man skal male værelsene i sitt nye hus eller live
op i det gamle. Hopla; vi lever! Kjøp dette rare
skrinet hvis De vil kunne si med overbevisningens styrke
til Deres maler at slik og ikke anderledes vil jeg ha
det! Til ytterligere hjelp medfølger også en rekke for
slag til farvekombinasjoner, som mån kan prøve ved å
legge de tilsvarende nr. sammen. Alf Bjercke har inn
levert denne fikse opfinnelse til patentering. Skrinet
koster kr. 4 og fåes hos farvehandlerne. ” A
VIII
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
