Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 19. 11. mai 1928 - Forslag til ny regulering av Hammersborg, av K. Høie, referat av C. V.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
vil ekspropriasjoner kunne innskrenkes til det minst,
mulige. ; :
Det forekommer mig derfor at en tunnelløsning også
i dette tilfelle bør være det rette.
Disse tunler vil få en lengde henholdsvis av ca. 115m
og ca. 150 m. De får en bredde av ca. 18—20 m og
en høide av ca. 5,50 m og blir derfor både luftige og
rummelige. Fra den ene åpning har man fullt overblikk
til den annen, og tunnelen kan passeres på 1 å 2 min.
Så korte og samtidig så rummelig dimensjonerte tunler
som disse, kan jeg ikke forstå der skulde være noget
å innvende mot. /
Diskusjon.
Arkitekt H. Sinding-Larsen: Utenfor den av Kristian
den 4de velregulerte bykjerne er Oslo nærmest et kaos,
hvor veiene har laget sig selv. På landet sier man at
gjeten er den første veiingeniør. I Oslo er kutråkket det
typiske. Således er Drammensveien, Pilestredet, Akers
gaten, Brogaten m. v. typiske kutråkk. Tverrårene er
ikke ofret en tanke og der kan ikke sies å vere nogen
linjer i byens regulering. Ethvert tiltak for å rette på
dette forhold må derfor mottaes med glede og bli nøie
" overveiet. ; . |
Skjæringsgaten er typist for hvordan man tar regu
ringen her i Oslo. Stumpevis og stykkevis. Først byg
ger man og så gir man sig til å regulere omkring de
ferdige bygninger. Slik gjorde man da det var tale om
rådhuset på Hammersborg og siden rådhuset i Piper
viken. Nu er der planer oppe om å reise en monumental
bygning på Bestefarstomten. Her begår man igjen en
feil ved ikke først å bringe reguleringen iorden. -
Der må søkes gjort det best mulige ut av Hammers
borg, en av byens høistliggende strøk, hvor rådhuset
burde ha ligget. Plassen hvor det skulde ha ligget har
vi istedet gitt til den svenske kirke, men vi har jo alltid
hatt god råd. — Skjæringsgaten vil bli, en stygg sprekk
som jeg ikke er nogen tilhenger av, hvorimot tunlene
på en grei måte løser trafikkvanskelighetene. De blir
ganske korte så man kan se tvers gjennem dem. Like
ledes må det ansees som en fordel at tunnelgatene vil
heve Trefoldighetskirken. ;
Slik som arkitekt Høie har behandlet Krist kirkegård
vil den bli omdannet til et vakkert parkanlegg. Like
ledes finner jeg arkitekt Høies torvplan meget tilfreds
stillende.
’Både i estetisk og trafikkmessig henseende er Høies
tunnelplan tiltalende og må betegnes som en verdifor
økelse for byen. Arkitekt Høie fortjener takk for det
arbeid han har utført med tanke på å hitføre en tilfreds
stillende regulering av Hammersborgstrgket og taleren
uttalte håpet om at myndighetene vilde vere våkne og
verne om de verdier byen eier. ; ; :
Reguleringschef H. Hals vilde ikke nu ta standpunkt
til -arkitekt Høies plan. Taleren fant det påkrevet at
øst—vestforbindelsen løstes på en så tilfredsstillende
måte som mulig. Der var forsåvidt intet å innvende
mot tunnelgater i sin almindelighet og der er også an
lagt sådanne i en rekke større byer. Således har Stock
holm sin tunnelgate og-.i Rom finnes en som er meget
lang. Tunler kan vel sies ikke å vere serlig gnskelige,
men de er ialfall brukbare. . :
Taleren kritiserte flere punkter i arkitekt Høies plan,
idet han herunder fremholdt at planen ikke kunde sees.
helt klart før man hadde oversikt over . hvordan
fremtidens Vaterland vilde komme til å se ut. Vaterland
er en by innen byen og et område med store muligheter.
M. h. t. den av reguleringsvesenet planlagte utvidelse
og senkning av Møllergaten var denne nødvendig for å
skaffe en tilstrekkelig god nord-sydgående trafikkåre
helt ned til havnens centrum.
Reguleringschefen fant at man måtte være arkitekt
Høie takknemlig for at han hadde tatt op tanken om
en ny regulering av Hammersborgområdet, og han håpet
at myndighetene vilde vie spørsmålet sin interesse, så
muligheten for en realisasjon av gjennembruddet efter
den ene eller annen plan i nær fremtid kunde bli gjen
nemført. . C. V
PLAN OG LÆNGDEPROFILER
:AV. ÖMVCRTNCSCATEN | ; V A :
A-B-C-D-E-F. EFTER:NEDRIVNINGAV:
NR:29:OG-NR.31 MÖLLERGATEN* E 2210 Bro.
A-B-E-F ETTER: DEN: VEDTATTE:RECULERINGSPLAN: ; i ’ nvværende 475 Lm
A: B,-C-D-5 EFTER HÖlES: PLAN: MED bQO«l—MöLLEQCTKTE.N LENGDEPROTILER
: | C 163Bro-Mållergeline p ; . X ;
. | zå ; . — ; - EYn dr ,,,./.#;"iv’;oh””/_” ; . É F
TE V& holek Z
! : N:LE D N u_—-""____ I!L——;—-— ; vå h ”-l_a:hummulu”m %
1040 I- ____.-——"’_____:__— [’I:[Zl-/””’/é’”/ly ; ./:ZOK /"m,’/:,/’/ /*
| Å - ; 7 1088 å c G å% dra ft””’ : . 2280 Bro ;
s ) . ” ; X : D
*oä) /i x ; . | | | | ie —20 | a ;
54 ) ; ka pROFIL:AViRAHPENS n0 s
> ; . -Zr ?åg .-’_’;//./ Z 8f s - N f» k : |
; : A Zäteanr, FAr ; 4 : p fr Å ; ” / |
. . ; tmmm ntn tn å ?”////A . RR &_& ”ly .
s : Voskeribokken 5 %//////////// SZ : l" od
er z Z .4,A - ; £ :
: ’/3":73 . :12 %/// /"///;?>å % ’/////)//%; ; ,f[/”gn’ny:ya/zn. - x’li *
ra f/."/’ /// V- Å t ; :: s
e å //?///é///////// ! ///%,] |BT m
; - — PLAN:AV:SKJ/ERINGSCATEN- PR RP OR o
Fig. 5. Målestokk 1:400 på høider, 1:1000 for lengder.
11. mai 1928 TEKNISK UKEBLAD 193
v ;
%:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
