Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 20. 18. mai 1928 - Ødeleggelse av turbinskovler ved tæring, av Hallgrim Thoresen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
e
UTGITT AV DEN NORSKE INGENIØRFORENING OG
75. ÅRGANG
DEN POLYTEKNISKE FORENING
REDAKTOR: THV. HOLMBOE, INGENIOR, M. N. 1. F. 18 MAI 1928
ån nt tnl IN NHO LD :
Ødeleggelse av turbinskovler ved tæring. — Om forekomsten og fordelingen av jod i fisk og fiskeprodukter, — P
. F,s prisopgaver 1928—29.
Brevkasse. — Litteratur. — Foreningsefterretninger. — Utstillinger og kongresser. — Personalia — Notiser.
AÄnmnÄnuÄnÄIÄn ÄÄÄn Äo NNuuÄÄÄÉAÉiÄÄmu uÄÄ ÄÄÄ ÄÄnÄ nnmnÄ ÄÄÄÄuÄumiÄiun nuuÄnA u
Vannturbiner har i almindelighet vert anset som
varige maskiner, hvis vitale deler, når de var solid ut
fört og av gode materialer, kunde motstå vannets på
virkning gjennem lange tidsrum. Urent vann eller vann
som førte sand og sten kunde ha større ’eller mindre
innflytelse på slike maskiners holdbarhet, men ved rent
vann og når maskinene blev forsvarlig vedlikeholdt gikk
man ut fra; at vannturbiner hørte til de mest holdbare
maskiner. De tilfelle, hvor viktige deler av vannturbiner
blev utsatt for sterkere slit eller annen ødeleggelse, var
sjeldne og lot sig i almindelighet føre tilbake til be
stemte årsaker. :
Gjennem de siste 20—30 år har konstruksjonen av
vannturbiner, deres anvendelsesområde og dimensjoner
hatt en rask utvikling. De anvendbare enheter har vokset
i nesten eventyrlig grad og muligheten for utnyttelse
av forskjellige fallhgider har vaert omtrent uten grenser.
Under denne utvikling har der i stigende grad vist sig
tilfelle av foruroligende art med hensyn på holdbarheten
av turbinens edlere deler. Man har oplevet, at vel kon
struerte og feilfrie deler på kort tid er blitt gdelagt,
uten at man kunde tilskrive dette urent eller sandfgrende
vann. Ved nærmere undersøkelse av de enkelte deler
har man i almindelighet funnet botemidler og en slags
forklaring på fenomenene, men like til for 10—15 år
siden stod man temmelig famlende likeoverfor sådanne
tilfelle og en mere generell behandling hgrer de senere
år til. -
Jeg vil sgke å gi en kortfattét oversikt over de
erfaringer man har gjort med turbindelenes særlig
Igpehjulenes holdbarhet, hvilke forholdsregler man har
truffet og dessuten prøve å redegjøre for de fysikalske
forhold hvorunder ødeleggelse finner sted. Når jeg har
gitt foredraget titelen «Ødeleggelse av turbinskovler
ved
tering> kommer dette av den serlige måte hvorpå øde
leggelsen ytrer sig. Den begynner med at overflaten
blir ru og’ litt efter litt får en svampaktig karakter. I
sverere tilfelle etes hull tvers igjennem materialet.
Fig. 1 viser en skovl av et løpehjul. hvor der er
dannet et hull tvers gjennem materialet. Omkring hullet
sees de gjenstående deler der har utseende omtrent som
en svamp. Materialet var i dette tilfelle presset stål
plate. Lignende ødeleggelser har vært observert ved alle
de materialer, som vanlig anvendes for turbinskovler,
støpejern, platestål og bronse.
- Det første tilfelle jeg kan erindre var tæring av lede
skovlene for en partialturbin, som arbeidet ved ca. 90 m
fall. Der var först anvendt plateskovler, men da disse
ØDELEGGELSE AV TURBINSKOVLER VED TÆRING
Foredrag av ingenigr Hallgrim Thoresen i N. I. F., Oslo avdeling, den 30. mars 1928
temmelig raskt teret gjennem blev der innsatt skovler
av fosforbronse; disse hadde imidlertid samme skjebne.
Først ved en omkonstruksjon av selve løpet lykkedes det
å forlenge skovlenes levetid. Jeg skal senere komme
tilbake til disse skovler. Tiltellet ligger 20 å 25 år til
bake i tiden. :
— Jeg vil straks bemerke, at der i mitt foredrag ikke
vil bli nevnt navn eller steder, hvor tæring har funnet
sted, heller ikke vil jeg nevne navn på fabrikantene.
Intet firma kan rose sig av helt å ha undgått den slags
vanskeligheter og heller intet firma skal- lastes for de
tilfelle det er kommet opi. —
Omtrent samtidig med den nevnte partialturbins tæ
ring viste det sig ved et francisturbinanlegg for samme
fallhøide utpreget tæring av løpehjulene. Bronsehjul
blev ødelagt efter kort tid, og det kostet møie og mange
penger å bli kvitt vanskelighetene. Litt efter litt blev
man klar over, at sugehøiden ved francisturbiner spillet
en viss rolle, likeså opdaget man at luft som blev truk
ket med ned i turbinen kunde ha skadelige følger. Hvor
luftsugning var grunnen til ødeleggelse kunde man und
gå teringen ved å skaffe bort anledningen for luft
tilgang. Jeg. vet et tiltelle, hvor det ved et lavtrykks
francisturbin-anlegg i åpen kum plutselig optrådte vold-
=n
ed j
vn emmm 1
Rn TT TTTT |
| S :
mD a 5
| .i q S R N i
bSn pa Bdn T A ;
åAm po M ;
IY
a PEL
T a pFDbn %* i
a E ; l - "—.V—x.—.qw*.-?,;n,:—z E i
e A eARalg o Ne ;
A æ*%?äxä V *ä».—,ggg—ä«ff?iä&xg;gwn bö R
a F 3’—’3; LDD å!t. A
VSAP B
te AT ;;Q__;-u)(f;_’sy_x;&på*,_’x’g(& kr et
tA A H a i
tn —ä—:’::»r"—;-t-ä:"»w;«,-%«——t?vääirq’?**.?*"* P Sa Sr e
a E »’:;:gmfk—;’ä?%—;ä;w.—; Arl N. VR
TC . NÆR Hp A Å 2 æt. so SR
SEE TG . | [pzå," RDL
A AAA -N SS
An S 1’.:"_’i’f:f:"i’!"i’:r’l’?å’?f å ’;;’ff*’i*f—ifi’f&t—!fä’( p(f AUP SA H 2R R i
EG R LEE f A AA M
A et Rr e
V
D A A DPP ø
aa
31—’(—!;’_’..»"1; 3; A f-%ä”—å&?—a&*—*”å 7!*;?6( V &Åf n*’?;*’åfi .ä&. S dx;
E SAS N iéf-?;_ ?Ær te J ".3.*; j A ”:g«’-i,%’**".’.—*;*;:*.—;!æ
’i:—iå.*t-’,,:gu.’gg;:—. ’% r’.)(z(ä()f»x*,zn R s :säæ Å:’L,)ååsth .åi ,...x-,?.i-::t!-
S R vså(x ;f.’::-:;;a;»-;qwå L EM E b ååg A
:J;;qXSL eÅ l ”"gx* ER n a 7"-”3*’ 4;,3?:;; ——*?zf’*s.ä;’:z;*;p:_’—;
eA AA EE AL N
FI S ASS SE SRÅR ee
PER :S or x.r—.—-å_—.–?*fiåå* TI Qg* E ”*(å”’:! : .».;»*’%E’g;?*&"
SL
T SN -ER t? SRS GL SP Å :
m | Ua d A SAR tee
(ÅZ:C 7oE *.*å*å&ä*"&.—#* *&y å —’3-: ÅR W;ä’u*%ig; å’: »Tl;g;_._»,__;;y. ssw
SÖ R A Epo
Xr_*fxt_._-:_f s M å ’3’:’-_’.’:)"?"5_**5*3??.”:,&’3 &P S0 Å 3__.: gåi*’” ; Q&* ör Å
HP R| ”t*,-"—:-g;.(:;;;»;)r(-få”f)q fä?"- ei r’?——j,,e ’,:x»gw*! ; -:X’—g??
SNe 4 es »e+ PER LÖE SM DR å - FA ER
P : + ANS Å e ?å*,s_.._ KEo å MANI åar
ep ’, -N vi Å Nr SE RR e ’ N ,RG a
SI es AIG p
P7 * V - ,3—"&*"3 ARPR A "&. ; 35_,_—_". R
SD eå BA eä?äsrc.,’u.:zss;-»’g
e É E R nE » .’Nä»’öf’xf:”:fv!’”vy SÅ A ;X% —.-»’_’.-x»"’)*:’ G ø
A| Å Bk *"Ä?». *53__ Ås ’?äå—*ä’**» a C Åä"ål*v_*”"—j—?*,—;..*—a
nRI o - R -A A BA Å*t.»;:*’)
V R : V%iB RR
Ner ea AN G SE MSE Sä _,"1&»:;*__:!33_&— _x)-åtå&__;-,_..__%-g_;;l
:SS o e A & 0 SRR nUR e
SE . Ms AR F
N SN 2R XÅ*H—’*;* l
Eå a IYrd n Ina A
T R *_—,__(( A :’»f,’n N*!Å"L&s:».”?
. öa S T
- s2 +Å *P
Å.Å .__:_:::_j.._.;:;!_ Si
u | ØÆ n T R SN 5:»*;5_»»L?::"-1:1._—;:’:.£
| oR eeV enda sDI 1n er s ,:_:—:’(;f"i_:)—’_;__’)!w.x(fi
4 . å Ns S å HS n
; S å E ; AS N SOS D
Fig. 1.
TEKNISK UKEBLAD
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
