Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 20. 18. mai 1928 - Om forekomsten og fordelingen av jod i fisk og fiskeprodukter, av Gulbrand Lunde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
del utført ved Eidgenössisches Gesundheitsamt i Bern i
samarbeide med dr. Tli. von Fellenberg, og førte til interes
sante resultater, som jeg imidlertid ikke kan gå nærmere
inn på her. En del av disse ting har jeg dessuten allerede
redegjort for i den foran omtalte artikkel i ,,Tidsskrift for
kjemi og bergvesen”.
Våre forsøk viste at alle bergarter inneholder jod, om-
kring 0,2—1’,3 mg pr. kg. I bergartene har vialtså den
store jodreserve. Ved bergartenes forvitring frigjøres en del
av dette jod og kommer således over i den organiske verden,
biosfæren, hvor det kan nyttiggjøres av organismene. En
del av jodet følger med de forvitrende bergarter i jorden,
hvor det litt efter litt frigjøres, optaes av plantene, og går
over i det organiske’ kretsløp. En del utvaskes, føres med
overflatevannet ut i vassdragene og havner tilslutt i havet.
Ut fra disse betraktninger er det forståelig at de lett-
opløselige jodforbindelser anrikes i havet.3) I havet optas
jodet av organismene, og vi vet jo at visse tangarter inne
holder store jodmengder. Det var på forhånd rimelig å
anta at også saltvannsfisken måtte inneholde relativt store
jodmengder, men slett ikke sikkert.
Undersøkelsene over jod i våre fiskeprodukter blev så
optatt for omtrent et år siden på foranledning av fiskeri
direktøren. Den anvendte metode var en modifikasjon av
von Fellenbergs og den metode som blev anvendt av von
Fellenberg og mig ved bestemmelsen av de små jodmengder
i bergartene. Undersøkelsene over våre viktigste fiskesorter,
torsk, sei og hyse blev utført sammen med cand. real. Hel
mer Haaland. Resultatet var meget bemerkelsesverdig. Vi
fant jodmengder av en helt annen størrelsesorden enn i alle
andre hittil undersøkte næringsmidler. De undersøkte fiske
prøver fra Møre inneholdt flere hundre, ja, optil et tusen
ganger så meget jod som almindelige neringsmidler (tabell I).
T
abell L |
"Jodinnhold i benfisker (Teleostei).
! mg jod pr. kg
Muskulatur: ; Fuktig Tørrstoff
Nogen få tidligere undersøkelser av P
. Bourcet og av
D. K. Tressler og A. W. Wells over jodinnholdet i forskjel
lige fiskearter, har vist langt mindre tall enn de som er fun
net av oss. Før vi med våre eksakte metoder har prøvet de
av disse forskere undersøkte arter, og fanget på samme sted,
kan vi ikke med sikkerhet si at fisken ved den norske kyst
er jodrikere enn fisk annetsteds fra, men det er efter alt
som hittil foreligger overveiende sannsynlig. — Den store
forskjell i iodinnholdet hos de tre undersøkte arter gjorde
det sannsynlig at fiskens jodinnhold var avhengig av ernæ
ringens art. Nu er hysen en fisk som vesentlig ernærer sig
av bunnfaunaens evertebrater. Seien ernærer sig for en
stor del av zooplankton, og jager småfisk i de øvre vannlag,
mens torsken kan sies å innta en mellemstilling mellem de to
andre. Sammen med min medarbeider cand. chem. Karl
Closs undersøktes derfor nogen typiske representanter for
3) Foruten det jod som føres ut i havet ved bergartenes
forvitring, må vi anta at en stor del av havets jod stam
mer fra den første dampatmosfære som omgav den størk
nende jord. .
bunnfaunaen, og overensstemmende med vår antagelse fant
vi også her store jodmengder. ; :
: Tabell IL -
Jodinnhold i dypvannsreker (Pandalus borealis).
Jodkonsentrasjonen Jqdeg/s fordålitng
i mg pr. kg nt
Fuktlg Tørrstoff jodinnhold
Tabell II inneholder våre resultater for dypvannsreken
(Pandalus borealis). Det er interessant å bemerke den store
jodkonsentrasjon i de indre organer og i rognen, mens
muskulaturen i motsetning til hvad vi har funnet hos ben
fiskene er relativt jodfattig. Tabellen viser også hvorledes
det samlede jodinnhold (20,08 mg pr. kg tørrstoff) fordeler
sig på de forskjellige partier av dyret. Det er en selvfølge
at de anferte tall er gjennemsnittstall for et stort antall dyr.
T
abell [IL
Jodinnhold i sjøsterne (Asteroidea, Astereas).
Tabel III viser jodinnholdet i sjøstjerne (Astereas) og
dets forskjellige organer. Her er særlig fordøielsesorganets
høie jodinnhold interessant, mens de øvrige partier av dyret
er relativt jodfattige. I det store og hele er jodinnholdet i
sjøstjernen betydelig lavere enn hvad vi har funnet i reken.
Dette kan muligens henge sammen med rekens større beve-
gelighet.
T
abell IV. -
Jodinnhold i vårsild (Clupea harengus), 8 år gl.
Jodkonsentrasjonen
i mg, pr. kg.
Fuktig Tørrstoff
Undersøkelsen over vårsild (Clupea harengus), som like
ledes blev utfert sammen med Karl Closs, viste et samlet
jodinnhold av 0,2 mg pr. kg eller omtrent 0,62 mg pr. kg
tørrstoff, altså betraktelig mindre enn de undersøkte Gadus
arter. Tabell IV viser fordelingen på de forskjellige organer,
jeg vil særlig henvise til det høie jodinnhold i gjeller, hjerte,
milt og blod. Ved disseksjonen og aldersbestemmelsen av
de undersøkte sildeprøver såvelsom av de andre undersøkte
benfisker, har vi hatt utmerket hjelp av assistent ved bio-
logisk laboratorium, hr. Johan Ruud. (Fortsettes.)
Hyse (Gadus aeglifinus) ............. 7,65 - 3411
Torsk (Gadus morrhua) ............. 4,89 22,20
Sei (Gadus virens) ...s.sscrressererena 2,65 13,37
— Tarmkanal: ;
Hyse (Gadus aeglifinus) ............. 8,59 42,33
Torsk (Gadus morrhua) ............. 13,31 76,24
Muskulatur ........... 0,20 . 0,83 L79,
ROgf. .ossosar eser s0r en 12,56 39,63 315
%
Indre organer ........ 6,97 33,69 39,2
%
Skall ne ED8
2 12,35 21,6 2,
Hele dyret............ 5,ll 20;084-— 100;0:%
; Jodkonsentrasjonen Jodieå/so ?;dåäng
i mg. pr. kg. samlete
| Fuktig Tørrstoff jodinnhold
Kropsvegg, " (epidermis, ;
muskulatur ete.) ..... 1,27 4,42 51,52 94
Lever-organ ........... 2,10 13,43 44,08
%
Generasjonsorgan
. ...... 0,17 1,03 3,84
%
V
esket
m as 0005 55 33 0,47
%
Övrige organer ........ 0,08 (0,4) +0,09:%
Heledyret............. 1,12 100,00
%
Muskulatut
AT
o mr 0T
Hodepar ti
2r PT e K0n023 0,65
Testikel s.ssosesrsesesereser
eeer0r0r O,14
ROPlloseorsererseserer
errrrrrrrrar000 L6
LeVef ossorssereserrr
errrrrrerrrrr0 ,4 2,01
Gjeller medgjellebuer ............... 1,16 3,83
Mave 0g tarm ...s..............
..0r 0,48 2,24
Hjerne sosssserssrserrrere
rrr rrrrr0r Ö2 s
Hjerte. ...........scoossco
tersesar0r 008 3,33
Milt s.ssoocsrssreserer
eser r 9 10,23
Blod s I 10 2,23
Samlet jodinnhold ..................
(0,20) (0,62)
18: mai 1928 TEKNISK UKEBLAD 203
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
