Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 21. 25. mai 1928 - Ødeleggelse av turbinskovler ved tæring, av Hallgrim Thoresen (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Figur 7 viser et bøiet rgr, hvor vann strømmer til
ovenfra med et visst trykk. Ovenfor bgien er en for
snevring av tverrsnittet og derpå en utvidelse. Vi tenker
oss at trykket utenom røret og i vannflaten omkring
utløpet er lik atmostæretrykket. Står vannet stille i røret,
altså avstengt oventil, vil trykket på et hvilketsomhelst
sted i røret være så meget mindre enn atmosfæretrykket
som den vertikale avstand fra undervannet til vedkom
mende sted i rørledningen. Strømmer vannet i røret vil
tøykket bli anderledes, idet dette innstiller sig efter
Bernoullis lov. I en sluttet stadig vannstrgm må löven
om kontinuitet tilfredsstilles: den samme
,vannmengde
må stadig strgmme gjennem alle tverrsnitt. Stort tverr
snitt gir liten hastighet, lite tverrsnitt gir stor hastighet.
Efter Bernoullis lov er, i en lukket veskestrgm alltid
summen av trykk og hastighetshgide konstant, idet man
ser bort fra friksjonstap. I et rgr med variabelt tverr
snitt slik som vist vil ikke vannet alltid følge langs veg
gene. Hvor man går /over fra et mindre til et større
tverrsnitt vil vannet søke å rive sig løs fra veggen og
først senere ha tendens til helt å fylle rgret. På ved
kommende overgangssted vil der opstå en hvirvel eller
en bakevje, idet vannet nærmest strålen vil rives med
av denne, for så å drives tilbake langs veggen.
Vannstrømmen i tverrsnitt I har større areal enn i
tverrsnitt IL. Trykket
i tverrsnitt II vil altså på grunn
av den større hastighet være mindre enn i tverrsnitt I.
I tverrsnitt III som harsterre areal enn tverrsnitt II vil
trykket igjen bli stgrre. Tenker vi oss nu, at strgmnin
gen er kommet igang og er blitt stadig, samtidig som
avstanden fra minste tverrsnitt og ned til undervann er
tilstrekkelig stor, vil trykket på dette sted kunne nærme
sig. null, d. v. s. der opstår absolutt vakuum. Hvirvel
rummet omkring vannstrålen vil bli tgmt. -. e
Nu vet vi imidlertid at vann under lavt trykk for
damper ved lavere temperatur enn ved høiere trykk.
Ser vi efter i en damptabell for mettet vanndamp, vil
vi finne at f. eks. vann av 4” C. fordamper ved trykk
av 0,0083 atm. og vann av O” C. fordamper ved et trykk
av 0,0062 atm. Det er ikke tenkelig at vannet i et kraft
anlegg har vesentlig lavere temperatur enn 0?. — Det
vanlige er at vanntemperaturen ligger mellem 0 og 10?.
Vi ser av dette at:om der i en sluttet væskestrøm er
Å
steder med trykk, som nermer sig absolutt vakuum, vil
betingelsene være tilstede for en fordampning av vannet.
- Er trykket tilstrekkelig lavt og temperaturen tilstrek
kelig høi vil fordampningen skje momentant. De fysiske
betingelser for en plutselig fordampning av vannstrålen
kan således bli tilstede i en slik sluttet væskestrøm som
er vist på figuren, men vel å merke kun på et bestemt
sted. Når samme vann, som må ha fordampet, kommer
lenger frem i røret blir trykkforholdene forandret og
væsketrykket på vedkommende sted vil igjen være større
enn damptrykket. | )
Følgen av dette vil igjen være at dampen må kon
densere. Kondenseringen skjer momentant, idet der skjer
det omvendte av en plutselig dampdannelse. Tenker vi
oss at dampblæren plutselig blir borte, vil vannet strøm
me sammen og fylle det rum, som dampblæren optok.
Sitter dampbleren på veggen, vil massevirkningen av
det tilstrømmende vann fremkalle et voldsomt trykk mot
veggen. På grunn av at vannet er i stadig strømning
vil denne plutselige dannelse av damp og igjen fortet
ning av damp stadig gjenta sig og fremkalle et bomr
bardement av flaten. Forholdet mellem en dampblære
og volumet av den av blæren dannede væskepartikkel
er så stort (ca. 130000 til 1), at virkningen av den
kondenserte blære koncentrerer sig så å si om et punkt
av flaten. Man kan nærmest karakterisere virkningen
som et bombardement av de enkelte molekyler i flaten.
Der kan reises det spørsmål om denne dampdannelse
med påfølgende kondensasjon virkelig finner sted. De
forsøk
:som er gjort danner riktignok å A
ikke noget klassisk bevis på dette, men
ved de resultater man er kommet til i
kavitasjonslaboratoriene må det ansees
bevist ad sannsynlighetens vei at.damp
dannelse og kondensasjon finner sted.
Ved forsøkene og ved iakttagelse under
drift av hjul som tæres, hører man tyde
lig smell som ild av maskingeværer.
Ingeniør Hadar Lind omtaler i sin be
skrivelse av Verkstadens kavitasjons-
laboratorium, at man på de belyste ld
skovlflater som nevnt skjer belysnin- /’
gen glimtvis i takt med omdreinings- Xl H
tallet så skovlen for øiet blir stillestå- XXM/
ende — ser, man hvite tåkedannelser 1
over de partier av skovlene, som tæres. ||
Jeg skal i denne forbindelse nevne et l
enkelt eksperiment: Jeg tok et glassrør, I
10 mm utv. diameter (se fig.
8) og trakk /’/f.’å:—
det ut på midten slik at den utv. dia- /»/
meter på dette sted blev 3 mm. Ved en [ ;
gummislange forbandt jeg rgret med en ( N
almindelig vannkran og satte vannet på. | l ._—’_’
ulllllllublls V ÄLIIIIARKRA ULÄR US AJL LUM Vullll!-l. Fu. l ’
Først langsomt, så luften blev drevet ut ”1 ;
og den nedre del av rgret kunde fylles. . ’I |l"
Ved lite vann var/dahele røret klart og l
gjennemsiktig og vannet strgmmet rolig (I |
ut nedentil, Forholdet mellem. arealet i | I
det oprinnelige rør og det forsnevrede |’ :
parti var omtrent som 17 til 1. Hastig- h| ||
heten i det forsnevrede- parti er altså e
17 ’ ganger så stor som i det oprin-
nelige tverrsnitt. Ved å åpne vann- Fig. 8
: &_’ 11 : å
(’ 1 XX —
Fig. 7.
210 TEKNISK UKEBLAD Nr. 21 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
