Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 21. 25. mai 1928 - Ødeleggelse av turbinskovler ved tæring, av Hallgrim Thoresen (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
kranen øket jeg så hastigheten. Ved en bestemt
åpning dannet der sig en hvitt tåke nederst i den
forsnevrede del og tåken forsvandt i det koniske parti.
Samtidig med tåkedannelsen hørtes en kraftig summende
lyd. Både tåkedannelsen og summingen ophørte når
kranen igjen blev skrudd noget til. Foreteelsen gjentok
sig, såsnart kranåpningen igjen blev gjort stgrre. Det
kan innvendes, at det kanskje ikke er fordampning, som
finner sted i glassrgret men en utskillelse av den luft,
som finnes oplgst i vannet. Til en slik innvending kan
jeg bare anfgre at forsgket har veret gjentatt i et labo
ratorium under anvendelse av luftfritt, utkokt vann og
resultatet var akkurat det samme. Det er heller ikke
sannsynlig at de hvite tåkeflekker, som observertes
under forsøk i Verkstadens laboratorium skulde ’vere
utskilt luft. Som det fremgikk under beskrivelsen av
laboratoriet arbeides der her med cirkulerende vann i et
lukket system, og den luft som i tilfelle har vert oplgst
i vannet må meget snart bli utskilt under cirkulasjonen.
De nevnte eksempler gjaldt forholdene i stillestående
kanaler. Francisturbinens løpehjulsskovler danner rote
rende kanaler. Fig. 9 viser et cylindersnitt gjennem en
Francisturbins skovler. Under sin bevegelse gjennem
løpehjulet blir vannet akcellerert op til en viss største
hastighet som nåes ved utløpet av skovlene, hvorefter
hastigheten igjen minskes, idet vannet går ut i sugenøret.
Det er ikke mulig i dette foredrag å gjennemgå bereg
ningen av trykkforholdene 1 et roterende skovlløp, jeg
kan bare referere at minimum av trykk vil.opstå ved
skovlutløpet og umiddelbart utenfor dette vil trykket
igjen være større. Ved bestemte verdier av hastigheten
og den statiske sugehøide vil man ved utløpet av skov
lene få betingelser for fordampning og like utenfor
utløpet vil trykket bli så stort at kondensasjon må finne
sted. .Kondensasjonsstedet vil for det meste ligge på den
del av skovlen som vender mot sugerøret. På skovl
tegningen er antydet med sort det parti hvor tæringen
finner sted.
Fig. 10 viser et tæret Francisturbinhjul. Tæringen
er tydelig på den side av løpeskovlene, som vender mot
sugergret og har sitt maksimum langt ute pårløpehjuls’-
diameteren. På dette sted har altså trykket ved skovl
utløpet vært minst og forandringen av hastighet rask,
slik at en kraftig kondensasjon har funnet sted. .
Den amerikanske komités antagelse, at tæringen skyl
der innflytelsen av det surstoff, som skiller sig ut under
høit vakuum, synes ikke å vere riktig.
Blandt de ’europeiske fagmenn er det nærmest enig
het om, at der skjer en fordampning ved utlgpet av
skovlene. Derimot er det ikke enighet om, at de meka
niske virkninger av kondensasjonen er hovedårsaken til
tæringen. Professor Thoma mener, at ødeleggelsen
k . Å
;%.A . f A
N N
N S
s S R
J S
- N Å
; X Q
! S 5
y &
? &
Q S
> S
&S <S
| A å <S <
a > S
; K> ” <S
> s &
: K> KS
Fig. 9.
skyldes et samvirke mellem mekaniske og kjemiske pro
sesser. Professor Föftinger forfekter derimot den mening,
at virkningen er helt mekanisk og skyldes plutselig kon
densasjon av damp. Han har selv ved eksperimenter
fremkalt tæring av glass. Det er et faktum at materialer
medsærlig høie’ fasthetstall står bedre mot tæring enn
materialer med ringere styrke. — Det vilde være ønske
lig om der snarest ad rent videnskapelig vei blev fast
slått hvordan ødeleggelsesprosessen forløper.
Vi har hittil vesentlig omtalt turbiner med sugerør
og søkt å påvise at tilstedeværelse av absolutt vakuum
var skyld i ødeleggelsen. Imidlertid er ikke anvendelse
av sugerør nødvendig for å frembringe vakuum. Ejektor
virkningen av en vannstråle kan frembringe høit vakuum.
Vi skal se på enkelte tilfelle hvor en fritt utstrømmende
vannstråle har fremkalt tæring og hvor ødeleggelsen kan
forklares på samme måte som ved skovlene for en tur
bin med sugerør. Vi tar først for oss et snitt gjennem
et ledeapparat for en fristråleturbin slik som disse ut
førtes for 20—30 år siden. Fig. 11 viser forøvrig snitt
gjennem den fristråleturbin, som jeg omtalte i begyn
nelsen av mitt foredrag. I skovlen accelereres vannet op
til full hastighet (henimot V2gH) og strømmer ved
skovlutlgpet ut i et-rum med atmosferetrykket. Man var
i gamle dager svært forsiktig med at der på et stykke
av skovlen skulde være parallelføring. I et slikt tilfelle
som dette kan parallellfgring bli farlig, hvis den blir
mindre nøiaktig utført. Tenker man sig at man isteden
for parallellfgring får en utvidelse, så kan man lett
komme til å lave et fordampnings- og kondensasjonsrum
i likhet med hvad man får ved glassrörforsgket. Idet
vannet strømmiler ut av det trangeste parti vil dessuten
den del av strålen, som stryker langs undersiden av den
ene ledeskovl kunne ha tendens til å rive sig løs fra
skovlsiden. Det opstår da langs skovlsidenen ejektor
virkning av vannet, som lett kan fremkalle fullt vakuum.
Undersiden av en sådan ledeskovl kan derfor bli utsatt
for lignende påkjenning som Igpeskovlen i en Francis
turbin. Dette var tilfelle med den skovl jeg omtalte:
R V Å ,] LLU . O I
Atane e sa å e a ak
Å Æ - KR
| / gr C B Ø/ k j
| RR & 6 Å E sa 3 vs :
Å LA . e s ” 2 E É AH
- ; -: Å ; Z ;å:??f%(,;.-,, å oI 005
> Å ; ” är . 3å å:
K V 265 A $ e ar R - a.
p e / :””«,, 3 > 4 R Le Od A
R - SRPE r 7 E HR
7 Ø v &N k € -
E & - Å ee A 4 ; LE
- a - ph Å Br
> N . 2 rr Ms LST na T tie E A
% E ga E v nn P / LER
- ”R n % T ; 47
v + rr LLA å A Rr ER Z
| s Rn ; p L I
6 A A ; E ?%M RR 9EER
A / ; A We:”R 10M
2 £ P > E> A
0 0 — H
er G %V o SRS
kMa e 4 / å LØ s s M 3Sa URara SnAR
542 BE A ”2E 34 s ä’å?rn,, p : - — c 4 PE N D *3
v ea 1250 dar % p Å
; - . 5 a 454 %: A R Er 2 T a SRG 26 rr Let -
ln p RRR A RER T po
DLAE S E å å
Æ p & LR L
T : i å
L - 2E EE L
g me p
LLS L RR
en, —%”/ l A
> n ra% ”r v ÖTR %””N ; - 3
SEER, EE ” rra X ste Ø%äå;;»", : A
14
/ : R p p
R å
BRE
LA L Å ; k E FD leA InEÅ ssta
æ E E V A * E RE Å G ...%%:ä;g;-g;øg’;.—— Br
M. L. R $ EE A
E RRR e t : eua Sr o AOT A - Saa
TETE RRR ETvf44 l k . . ARPR PER ETTln v RR E
eR NTIRA
S ,’3»??%%%?’& SKØ RE t - "3*5%;,t;«:r,å;øw Æ
LL m EE
A
S Sip AHdaoad SA T TET A AEE A4
Fig. 10.
25. mai 1928 TEKNISK UKEBLAD 211
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
