Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 22. 1. juni 1928 - Den norske kvelstoffindustris utvikling og Norsk Hydros ombygningsplaner, av Axel Aubert
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ee
.
SO
£
"’3;; -
ARLE
.
s
A
R.
ä&’*. -
A
RE
e
en
Fr
H)
S
Sar
Æa
S
E
- ?*’;å
e
S
RK
a
ss
Frøistul kraftstasjon med 50 m fall og installert maski
neri for 35 000 HK, dernæst i Vemork kraftstasjon med
300 m fall og installert maskineri på 195000 HK og
tilslutt i Såheim kraftstasjon med 275 m fall og instal
lert maskineri för 165000 HK.
Vannet fra Såheim render gjennem Måna ut i Tinn
sjø. Denne store innsjø ligger 200 m over havet og
danner reguleringsbasseng. for de nedenforliggende
kraftverk, Svelgfoss kraftstasjon med inst. 60000HK
og Lienfoss kraftstasjon med inst. 20000 HK. Tinnsjø
mottar foruten Månas vann en rekke elver fra nord, av
hvilke Mårelven er den største, og den harsine regu
leringsdammer ved Mårvann og Kalhøvdfjord. ’
Tiden tillater mig ikke å gå i detaljer med beskri
velse av Hydros nuværende fabrikasjonsmetoder og
fabrikkanlegg. Efterat Såheim kraftstasjon blev ferdig
i 1916 og til utlgpet av forrige år var den samlede pro
duksjon ved anleggene i Vestfjorddalen og på Notodden
vel 30000 tonn rent kvelstoff pr. år, og hovedproduktet
var kalksalpeter, såkalt Norgesalpeter (ca. 180000 tonn
pr. år) med et kvelstoffinnhold av 13 %. Dessuten
fremstilledes koncentrert salpetersyre, ammonium nitrat,
natrium-nitrat og natriumnitrit. Selskapets produkter
blev meget vel optatt såvel i landbruket som i indu
strien, og vi har hatt markeder praktisk talt over hele
verden. ; :
Produktene kommer fra Vestfjorddalen med selska
pets egen elektriske jernbane ned til Tinnsjø, og derfra
med ferjer til Tinnoset, hvorfra de med «Bratsberg
banen» føres til.de store magasiner og utskibningskaier
ved Menstad like overfor Porsgrund. Produktene fra
Notodden fabrikker går likeledes sammesteds hen med
Bratsbergbanen. Denne bane eies av Staten og Norsk
Hydro i fellesskap. .
Før jeg går videre i min omtale av Norsk
Hydros videre utvikling, skal jeg nevne at vårt land
" også har bidratt til verdens kvelstofforsyning gjennem
fremstilling av kalsiumcyanamid, som foregår ved Odda
smelteverk A/S i Hardangerfjorden.
Fabrikkene ved Odda blev grunnlagt i 1905 av den
svenske kjemiker Dr. Pettersson og fabrikerte fra 1908
kalsiumkarbid og fra 2912 kalsiumeyanamid. Under
krigen gikk cyanamidfabrikasjonen op til 70 000 tonn
cyanamid pr. år. Fabrikkene tilhgrte oprinnelig det
engelske selskap, Alby United Carbide Factories, Lon
don, og Nitrogen Products and Carbide Co. Under den
efter krigen opståtte krisetid blev fabrikasjonen imid
lertid innstillet. — Det nuværende Odda smelteverk A/S
blev stiftet i 1924 og anlegget gikk derigjennem helt
over på norske hender. Selskapet får sin kraft gjennem
leiekontrakt avsluttet med A/S Tyssefaldene, som for
tiden har utbygget ca. 100000 HK. :
Cyanamid blev først fremstillet av Frank og Caro i
1898. Fabrikasjonen foregår som bekjent på den måte,
at rent kvelstoff ledes til kalsium-carbid ved en tem
peratur som ligger mellem 700 og 1100?. |
Utbyttet av bundet kvelstoff er ved Odda for tiden
1 kg N. pr. ca. 12 kWh. Selskapet beskjeftiger omkring
450 funksjonærer og arbeidere. Ved Odda fremstilles
kvelstoffet ved et Linde-anlegg og produksjonen ekspor
teres for den aller vesentligste del.
Det stgrste cyanamidkonsum har man for tiden i
Belgia, Italia, Polen ’samt særlig Tyskland, som imid
lertid selv dekker hele sitt behov og dessforuten visse
oversjøiske markeder. Eksporten fra Odda var i siste
gjødningssesong ca. 50000 tonn cyanamid. Verdens
produksjon i cyanamid, også kallet kalkkvelstoff, var:
i 1918 Lv Ca 190:000-tonh
1923 00 a > 470000
1924 $L3560000
FO2B eee D 820000
1926 KE SES D 950000 >
1927 5 1 000000
Varen inneholder 20—21 % kvelstoff og har fått en
øket anvendelse som kunstgjødning, særlig efterat det
ved passende tilsetning av olje har lykkes å få produktet
praktisk talt stgvfritt. (
(Fortsettes.)
a %L sn . o
RR . a
SRR RRR a Is 2 ;
K
Ø a | t
HlU L p .
FF SED SRR SRRSRRRRk aa . : — A
D tm | nt E
;«%’«4 lR N S S E E D
a e eØ t SE
DRE ARrn SR Fdr Ser T SRRARER SeS g R
loR R g Rar R E A SA R L
1S. V ’ä.«ä;?*fäu:*%*ii%ø&im&*!. KR LE e4 A
F SRS GE WØ nt mon K el
F —A,—,w,v;)":,;,”;xäy 24
R0 l
LMU R MSElAN
A IE SED
S SR ANA
2 såp RR ieip iRRT
ASL E é;gx*ffw:»z? F
A
A Ø R E L e (»:»?af’%"%;»;l-”*lf" ee
Aane0kl ee T SE ARR AS 20r A * 0 ln
Æ Sa M wååæ A A S «.aaå;" 1404 E eRE &’Å’r” EÅ : A M
B RRR 0 A er Er u EE — p
Öad kc Ra e R %DM åmrnteL0t. L o ” SA ne
Fao kn dr E A SR SEE Ean %;’ brrr —tA
*’« TT
r -« Å b ’%*.—«’— nE A
—— l D m Ø :- A Mpeosi SAS FM >erER RER 0PROLE
mo E00 S ’;**M SRI RR nel k01— 77 A LER O
,_.,. ER Ét: 3 T’?Åf’.g;jåf; A *s—,—::: >rr e 9» HATDØN VR *"?—*’ een
ee tuT L0 eV D >> ee Een enm
SRS n a = t30 IR - ARE eon -
— RER 454 5 r i N
mm emm jW. . 070 ArE— —
S ARP FRD -.»’—** ; p W
T EE P D — A E00 nra
) : i å , å PU iSS ir l | ! u *.—;—;z?(,’ ;
eL 0A Aee —-—z,å”’? Ka 0 R.
” PO RAN l4 f od DE AS A gg, B1
å s t tL
T »(j.o m enn iir tM 0000
Å
Ø t Å et i R4 5 aeSE PR E N . "”x TÅ
; : 4 LAN mV 1 Æm A
P D a 1 ’x, I San
— b lAS SE
p - —*X Å a*iEÅ R ,/_f;’hw,_.— EE VR R
S AR
i LA ,.,A’?..J«?... æ
i eå . G V
öo å: ”’M——;’w EL SRSr L
T ’F”å s
” Rb rd RRT f!: t ; S t
a ” ; TØSS K vx;ä’%izégr—’»(— AirAEE ?Y å
” na?Ø— A
r A E ee A :,(,_i;;g_»
i £$ KR et ERR
B A A uan f arithnent m.A BR
å . CÅ KER KenØøpe
b T l E00 RØT _.-—z ; eee )|
ar ; 326 A A eØ E D »;&*) a R R ” h»._z_t 2 % tl. RE
: nn I ARPE nSR S . RRR 4bSØ
ARR E oy*;?* v buE M
POd = ///’;/, ’”/f **åZ/ö 6 = SU A Jf; Å
- ED et 4 a RT Å t - 3 Hn
LMØU A R e a
Fra anlegget i Rjukan, Rørledninger fra kvelstoffgassene.
—n m—n - n E r er tee
— ppn i -
B A ei t LFS eee É
EE e neT n r rRI ES PEE
TEagmegn tnn 1rntS2r m S å : i
SEE S D RRR SeenENe A FRD SRR t ra
EE HEn AU EET A ERR vem A te lr V serd NSZoad n - P v
F a )na a-’:?:;-.;:—.ä—j:ää-;;::v’;*.a-,;t*äå”u’.a:æfa,;y:.l 2 K M S ;
Hn
ev RTT DRR eEDT
RE A SR sn e R s
pAeeeee P
A A seaA F ne eR KRIen dr O - o | &
ii ’fjg’*;u;»åå,å*&7_u;:’.iZ;ä;-":_*._—’;iy.:?,.j’-_-c—cC-T;-.’äi:-.;*:.__:’;y:’n;._—,*-,;»,;v";_’_ei*’;*,sn BERr Pnr 1 :
RR Ø SRR LC gr RD TE ER eTa SeA n OM d0 sk |. ; : &
—;’—a;é%-ä—?’å%*-*’ääå*=5&;—, eDES e å > j 2
eaSTSENRR rt jTRR, OT en D SSA R 0 S E RR n
TETESrr se N SRa A MS AL N o N nan | Å
Ho DT LD GRP eA ’i eT |,a RR b a
w—wwålar å RRR tta —ar n D
mRRSEa nnr RGr : STRE teA A T LER > s San EE ee tna
KR DEE å T LL E 4 A ee aIne
kl l a
m_.w
SSS EV e SR ) Rr enm
en
RRR A /’z;./.-" /’ ?iåi/ /.’ REE b f
Pon ør HD E p LE
S A rar
E 186 : g sa :
Pnr LÅ A eL E un /A RT na a
Ka
eee > d P DS r A 1Å nSRSN r e
sSI KS e äesr kr e TR > eA c d Å er a l ieer A s
D ; . tls na : - sar b n ”
em errd F ET AER V AIr RR Åa AAED ra E v
IRa NN a Ea rr N TR E 6 S EØP M TeA
BEEe n 00 RT n
e Ea p e e ØÅ RE StE l )
Ir L ØT eer a
eer J Ø ee A KE DS A -E R
Øn r Sn er EUn nd EE maa SRa A
TSRR sa e
” - N A Ö : es g _:?_P%_.;._ v?uq(,;z &-
- R na å 124 EE ,.3?;? Fr n K
BAr ad —— ! R dr
öa PER S R h N å : åe W i .%, e A
Vr TEoMRVARREAN A AE HTR TE ER
EN a o Sara SNar mw å i
EØSP eE EE RE Josd i— n a :
; po eRA een Lbo SÄRSS p ;
DRd SDVDen e = EE A : ;
) Mra br a een Å FD ." !W, _,; HR | e
Dampferje på Tinnsjø,
-
1. juni 1928 TEKNISK UKEBLAD 221
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
