Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 22. 1. juni 1928 - Teknikk og teknisk høiskole, av A. Nägel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TEKNIKK OG TEKNISK HØISKOLE
Den tekniske høiskole i Dresden feiner sitt hundre
årsjubileum den 4. juni iår. Det ligger da nær å gjøre
, sig :rede for forbindelsene i disse 100 år mellem skolens
forskjellige virksomhetsgrener og den utgvende teknikk,
til hvis oprettholdelse og fremme den i sin tid blev
grunnlagt. ; /
Det lar sig ikke nekte, at inntil for forholdsvis kort
tid siden tok de tekniske høiskoler hovedsakelig sikte
på å utdanne personer, som aktet å gå inn i statens
tieneste, og at derfor både undervisningens område og
dens mål serlig var anlagt- for statstjenestemannens
behov. Ennu fremdeles viser de tekniske hgiskolers an
legg og innretning mangt et spor av, at de har arbeidet
innenfor denne snevrere ramme. Ved industrielle anlegg,
som blav drevet ved privat initiativ, vilde man hverken
i Tyskland eller annetsteds vite av videnskapelig utdan
nede folk, men ngiet sig med å overlate ledelsen til
sådanne, som kunde påberope sig praktisk erfaring og
gvelse.
Elevantallet ved de tekniske hgiskoler stod da også
i forhold til disse snevre grenser for videnskapelig ut
dannede ingenigrers ansettelse. Disse skolers sgkning
varierte i ottiårene mellem en tyvendedel og en tredivte
del av hvad den nu er. | .
Det industrielle fremskritt, som man måtte vente sig,
tullbyrdedes derfor før i tiden i håndverkets langsomme
utviklingstempo, som har den tilsynelatende fordel, at
det undgår alle plutselige fremstgt og derfor ikke stiller
krav til kapitalstyrke eller personlig dristighet. «Mester
driften>, som man har kalt denne art ledelse, måtte vel
tidligst vike i den kjemiske storindustri. I maskinbyg
ningsfaget begynte man først i ottiårene av forrige år
hundre å overgi den tekniske ledelse av verkstedene og
konstruksjonenes videre utvikling til videnskapelig ut
dannede ingeniører. I jernindustriens mange grener har
den anskuelse ennu lenger vært fremherskende, at akade
mikeren var en slags luksusgjenstand, undtagen når det
gjaldt enkelte av de allerhøieste stillinger. Det er egent
lig først i de seneste årtier og fornemmelig som følge
av krigstidens erfaringer, at der er inntrådt en avgjort
vending i dette forhold.
— Det er eiedommelig for Europa i motsetning til
U. S. A., at man i hele store grupper av industrielle
foretagender ennu fremdeles nærer fordom mot den
videnskapelige utdannelse og motsetter sig dens inntren
gen, og at ingeniøren på sin side også viser sig util
bøielig til å la sin dyktighet komme disse foretagender
til gode. Dette gjelder særlig sådanne fabrikker, som
fremstiller hvad der hører det daglige livs behov til, —
bekledningsgjenstander, møbler, trevarer, stentøi, glass,
næringsmidler o.s.v., — kort sagt, den såkalte forarbei
dende industri. : : : ;
Når dissé industrigrener ikke søkes av videnskapelig
utdannede ingeniører, så har det vel først og fremst sin
grunn deri, at de unge menn ved begynnelsen av sitt
praktiske arbeide, helst gnsker opgaver, som står i umid
delbar bergring med det stoff, de har beskjeftiget sig
med under studiene. Den unge ingenigr glemmer ganske,
eller akter ialfall ikke synderlig på den ting, at ved
siden av det naturvidenskapelige og matematiske grunn
lag, kan hgiskoleundervisningen i de enkelte fagretninger
bare gripe et lite utvalg av alt det anvendelige stoff, som
foreligger, ” ’
Dette valg av stoff kan ikke uten videre rette sig
efter hvad der har mest betydning ifølge sin brukbarhet
i folkets daglige liv: Valget må først bero på, hvorvidt
Den tekniske høiskole i Dresden feirer sitt 100-års jubileum den 4. juni førstk. Den 30. novem
ber iår minnes høiskolen også en annen stor merkedag: Det er den store lærers, professor
Zeuners 100-års fødselsdag. I anledning av disse for tysk teknikk og industri så betydningsfulle
minner holdt høiskolens rektor, prof. dr. ing. A. Nägel, nylig et foredrag om høiskolens for
hold til nutidens teknikk og industri som inneholder verdifulle tanker angående retningslinjene
for høiskoleundervisningen. |
Vi har trodd at en ekstrakt av dette foredrag vilde leses med interesse ikke minst av de
mange ingenigrer som har fått sin utdannelse ved tyske hgiskoler.
stoffet egner sig til å meddele kunnskap om de almene
og herskende tekniske hovedlover. Således kan det
komme til å vise sig riktig og endog nødvendig
å dra inn i den akademiske undervisning anven
delseseksempler, som i industriens praktiske liv er ryk
ket i bakgrunnen og kanskje endog snart står for tur
til å bli henregnet blandt museumsgjenstandene. Det
avgjgrende er, om et så stort mål av åndelig skaperkraft
er anvendt på deres utvikling, at den akademiske under
visning ved hjelp av dette stoff kan klargjgre de almen
gyldige lover og deres indre sammenheng bedre og mere
fruktbringende, enn ved å støtte sig til moderne eksem
pler, som ligger nutidens praktiske liv nermere.
- Nettop fordi de er av nyere dato er disse siste langt
mindre verdifullé. De har kun betydning for undervis
ningen som de siste ledd i en utviklingskjede som har
vert rik på mgie og skuffelser, men derfor også er så
meget lererikere. De åndelige og materielle drivkrefter
som danner grunnlaget for en sådan utvikling, og arbei
det med å klargjgre sig de veier, den har fulgt, — disse
ting hører derimot til undervisningens kjernepunkter.
Ennu for 30—40 år siden var der ingen vanskelig
ligheter forbundet med valget av stoff ved den akade
miske undervisning på teknikkens område, idet den tids
Ateknikk ennu stod på det utviklingstrin, at alt det bruk
bare stoff lett lot sig anvende innenfor studiets ramme.
Men i vår tid er dette spgrsmål blitt brennende i for
holdet mellem teknisk hgiskole og utgvende teknikk.
Nogen år før krigen hadde den da nylig nedsatte komité
for tysk teknisk skolevesen innbudt til et.grundig for
beredt møte i Berlin. Her trådte sammen en rekke av
industriens ledende menn, representanter for kultusmini
steriene og lærere ved høiskolene; og her blev det ny
opdukkede problem, valget av stoff ved undervisningen
i de tekniske høiskoler, for første gang drøftet. Imidler-’
tid er dette problem nu påny trådt så sterkt i forgrunnen,
at de tyske tekniske foreningers fellesforbund har be
sluttet å sammenkalle et nytt møte
i Dresden til høsten.
Den stigende interesse, som industriens ledende menn
viser for forbedringen ’av de tekniske høiskoler, må
hilses med taknemlighet. Det må erkjennes, at studiet
trenger til å innskrenkes noget med hensyn til tid, så
de studerende ikke lenger skal. være helt bundet av
skoleplanen fra morgen *til aften. Den således innvunne
tid skal vies til selvstendig videnskapelig arbeide, og til
sådan kunnskapstilegnelse, som kan virke harmonisk for
midlende mellem fagstudiet med erhverv for øie og den
studenendes personlige interesser og tilbøieligheter.
Det er overordentlig vanskelig å finne den rette frem
gangsmåte ved denne innskrenkning. Hvis de tekniske
høiskoler skal bli sin bestemmelse tro, så bør de vokte
sig for enhver sådan utvidelse av lærestoffet, hvormed
-
man kun tjener et praktisk nyttebehov, men ikke vinder
ny videnskapelig innsikt eller finner nye veier til anven
delse av denne innvunne innsikt. ”Den innskrenkning,
som således blir nødvendig for de tekniske høiskoler,
fører på alle teknikkens områder til nøie overveielse av
det spørsmål, om det er høiskolen med alle dens midler,
eller livets, øvelsens skole, som i hvert enkelt tilfelle byr
den rasjonelleste og nyttigste utdannelse.
Ifglge dette synspunkt burde alle de fag, som behand
ler naturlovene og deres virkninger, og som av den
grunn må ta eksperimentet eller den matematiske deduk
sjon til hjelp, stå i en begunstiget stilling ved den tek
niske undervisning. Det er nemlig et faktum, at den
mennéeskelige hjerne i eldre år mangler evnen til ska-
222 TEKNISK UKEBLA
D Nr. 22 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
