Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 23. 8. juni 1928 - Den norske kvelstoffindustris utvikling og Norsk Hydros ombygningsplaner, av Axel Aubert (slutning) - Dødsfall: Geheimerat, dr. ing. Felix Deutsch - Cylinderstørrelsen ved lokomotiver, av John. A. Thorsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
surstoff- og vannstoff skal sendes gjennem tre 350 mm
diam. rørledninger montert på jernmaster de 4500 m
ned til Rjukan.
Det må fremheves som særlig interessant ved anlegget
i Rjukan, at man her vil få til disposisjon et meget
stort kvantum surstoff, hvonved ammoniakkforbrennin
gen antaes å ville forløpe med et særlig godt utbytte.
Man vil eventuelt kunne forbrenne med rent surstoff
eller med surstoff-luftblanding istedenfor som vanlig
med luft. -
Bygningsarbeidene er forlengst i full gang såvel i
Rjukan som på Herøen, og vil efter våre forhold bli
meget store. De vil koste ca. 80 mill. kr. og beskjeftige
direkte i vårt selskaps tjeneste op til 2500 mann anleggs
arbeidere. Om alt går efter forutsetningen vil de nye
anlegg komme igang i løpet av våren og sommeren 1929.
Som overleder fungerer direktgr Christopher Kielland,
og som byggeleder i Rjukan overingenigr Arne Enger,
og på Hergen overingenigr Tormod Gjestland.
Foruten de store anlegg i Telemarken eier Norsk
Hydro Tyin kraftanlegg som skal utnytte Tya-vassdraget
der har sitt avlgp til den innerste arm av Sognefjorden,
Ärdalsfjorden. Det naturlige hovedreguleringsbasseng
er sjgen Tyin som ligger 1i en hgide av 1070 m over
havet, og har et areal av ca. 30 km*. Ved regulering
av dette vann samt en del andre vann i nedslagfeltet
opnår man magasiner på tilsammen ca. 250 mill. m* og
en regulert vannfgring på ca. 11 m? pr. sek. Kraft
anlegget som for selve vannbygningsarbeidenes vedkom
mende nærmer sig sin fullførelse er interessant derved
at fallhøiden blir 1000 m og beregnes å gi ca. 120000 HK
Der er ennu ikke truffet endelig bestemmelse om
hvorledes den del av de stone kraftmengder som i Tele
marken ennu arbeider over lysbue-metoden eller hvor
ledes Tyins kraftanlegg skal nyttiggjøres. For en stor
del må det antaes at disse betydelige kraftmengder snart
også vil bli anvendt i salpeterindustriens tjeneste efter
Haber-Bosch metoden, men det ligger også innenfor våre
planer å opta fremstilling av de sammensatte gjødnings
stoffer som på en gang inneholder både kvelstoff, kali
og fosforsyre. Isåfall må det antaes at vi kommer til
å anvende betydelige mengder av våre ’hestekrefter til
elektrotermisk fremstilling av fosforsyre. Med den
knapt tilmålte tid som står til min rådighet, kan jeg
imidlertid ikke komme inn på disse spgrsmål, og jeg
har jo idetheletatt vært nødt til å behandle også vår
nuværende fabrikvirksomhet temmelig kortfattet, idet jeg
også har gått ut fra at den i hovedtrekkene er almin
delig kjent. - : N
Til hr. Carl Fred. Holmboes artikkel i dette blads
nr. 18 for 4. mai d. å: har jeg kun følgende å bemerke:
Det kan vel neppe være hr. Holmboes mening, at
den omsteridelige redegjgrelse for hvor utjenlig det be
regningsgrunnlag er, som jernbanens konstruksjonskon
tor for et snes år siden tok inn i en skjematisk
lokomotivfortegnelse, skal kunne tjene som brukbart
argument for riktigheten av den anfgrsel i komité-
CYLINDERSTØRRELSEN VED LOKOMOTIVER
innstillingen som jeg fant ikke burde stå uimotsagt.
Og hans egen uttalelse som formentlig skulde være
å forstå som en konklusjon, har.såvidt jeg kan se ingen
forbindelse med det, som går foran.
Hr. Holmboes uttalelse *r ikke annet enn en litt
anderledes, men meget mere forsiktig uttrykt gjen
tagelse av hvad komitéen har skrevet i sin innstilling.
Jeg skal gjengi begge uttalelser. Komitéen skriver:
Generaldirektøren fremviste derefter en rekke lys
billeder hvorav vi har medtatt nogen få i nærværende
referat. | s
DØDSFALL
GEHEIMERAT, DR. ING. FELIX DEUTSCH
formann i A. E. G.s hoveddireksjon er død i disse dager
efter nettop å ha fyllt 70 år.
Deutsch hørte til den tyske elektroteknikks pionerer.
Efter en ualmindelig ,rask karriere stiftet han i 1882
bekjentskap med Emil Rathenau som dengang arbeidet
med. det av ham grunnlagte «Studien-Gesellschaft».
Selskapets opgave var utnyttelse av Edisons lampe
system. Næste år blev «Deutsche Edison Gesellschaft
för angewandte Elektricität> dannet, og i spissen for
dette blev Deutsch satt. Selskapet blev senere omdannet
til «Allgemeine Elektricitäts Gesellschaft>. i
Deutsch har nedlagt 45 års arbeide for A. E. G.s
utvikling og vekst. . Hans spesielle fortjeneste ligger i
organisasjonen av salgssystemet. Deutsch blev tidlig på
det rene med at en nær kontakt med kunden er av stor
betydning, når man vil vekke hans interesse for nye
ting. Derfor arbeidet han for oprettelse av installasjons
byråer som også skulde utvikle konsulterende virksomhet
og stadig holde publikum å jour med de siste fremskritt
på elektroteknikkens område. Denne vei blev senere be
trådt av flere andre selskaper. Et stort arbeide har
Deutsch nedlagt for verden over å knytte og oprettholde
industrielle og finansielle forbindelser. I 1915 efter. Emil
Rathenaus død blev han valgt til formann i selskapets
direksjon. Efter krigen var Deutsch en av de første som
arbeidet for gjenoprettelse av de gamle internasjonale
forbindelser og han har en betydelig andel i fortjenesten
av at Tyskland så hurtig er kommet på fote igjen.
I motsetning til industriens «vertikale» trustifisering som
spillet så stor rolle under inflasjonen, arbeidet Deutsch
for sammenslutninger i <horisontal» retning. Ved hans
bistand og energi blev oprettet «Zentralverband der
deutschen elektrotechnischen Industrie> og -«Reichs
verband der deutschen Industrie». Av regjeringen blev
Deutsch ofte rådspurt hvor det gjaldt viktige økono
miske problemer, spesielt når det gjaldt utlandet.
For det store arbeide som Deutsch har nedlagt i den
tyske industris tjeneste, blev han av den tekniske høiskole
i Karlsruhe utnevnt til dr. ing. E: h. og av den tekniske
høiskole i Berlin til «æresborger». Deutsch’s fortjenester
på det økomomiske felt blev også påskjønnét av Köln
universitet som valgte ham -til dr. rer. pol. h. c —
8. juni 1928 TEKNISK UKEBLAD 231
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
