Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 23. 8. juni 1928 - The Institution of civil Engineers’ 100-års jubileum - Telefunken-selskapet i 25 år - Litteratur - Anmeldelse: Wasserkraft-Jahrbuch 1927/28, av N. K.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
express the Hope that this Cooperation and the cordial
and friendly Relations between our Societies and between
British and the Norwegian Nations may continue in the
Future.
Oslo May 1928.
Frimann Dahl, Gunnar Randers,
præsident, " vicepræsident.
Erling Gjestland. Joh. Johannesen. T. Thesen.
J. Emjellem,
generalsekretær.
TELEFUNKEN-SELSKAPET I 25 AR
De to verdensfirmaer A. E. G. og Siemens & Halske,
Berlin, hadde fra ca. 1901 i nogen år hver for sig optatt
fabrikasjon av radio-tekniske apparafer.
Den 27. mai 1903 blev disse to firmaers radioavde
linger overført til et nydannet eget selskap, som fikk
navnet «Teletunken-selskabet» som har sitt sæte i Berlin.
Fra denne dag daterer sig den hurtige og målbevisste
utvikling i den tyske radioteknikk, som også har hatt og
har stor innflytelse på den utenlandske radioteknikk.
Som forsknings-, salgs-, bygnings- og driftsselskap har
Telefunken-konsernet i første rekke lagt vekt på å ut
forme og nyttiggjøre i praksis de stadig nye og merke
lige opfinnelser, som blev uteksperimentert i laboratoriene.
- I 1911 blev «Deutsche Betriebsgesellschaft fir draht
lose Telegraphie, Debeg>» dannet som et datterselskap.
Dette selskap er blit et meget stort foretagende, og har
utelukkende med installasjon og drift av skibsstasjoner
å gjøre. Et moderne utrustet skib med rørsender og
kortbølgesender kan idag praktisk talt stå i forbindelse
med hjemlandet fra et hvilkelsomhelst punkt på jord
kulen. I de siste år kommer også installasjon av tråd
løse peilere til, som gjør navigering i tåke og usiktbart
vær særdeles meget sikrere enn tidligere. — På lignende
måte har utviklingen av radio for flyvemaskiner og
luftskib gått frem, fra ganske primitive apparater til de
nuværende moderne rørsendere, som gjør det mulig for
flyvemaskiner og luftskib å stå i telegrafisk og telefonisk
forbindelse med jorden, og med peileren kan flyveren
alltid bestemme hvor han befinner sig. .
Hånd i hånd med utviklingen av skibsstasjonene gikk
utviklingen av landstasjonene. Fra små kyststasjoner til
storstasjoner for transatlantisk hurtigtelegrafi og tele
foni. Typisk for denne utvikling er den bekjente Tele
funkenstasjon Nauen. De i Nauen samlede erfaringer
kom også andre land tilgode, idet Telefunken har byg
get lignende storstasjonsanlegg i Holland, Java, Spania,
Italia; Argentina og Japan.
Den på storstasjonene innførte kommersielle drift av
kortbølgestasjoner gir selv på de største avstander en
20 til 24 timers kontinuerlig drift med optil 300 ord pr.
minutt. Med de nye billedtelegrafiapparater efter system
Telefunken-Karolus-Siemens kan pr. trådløs sendes al
mindelig skrift, tegninger, fotografier, checks etc. Der
ved økes hastigheten ytterligere, samtidig som de atmo
stæriske forstyrrelser ikke mer gjør sig gjeldende.
Fra Nauen var der i årenes løp blit optatt en rekke
oversjøiske trådløse forbindelser og i 1918 blev der
dannet et eget selskap Transradio A.G., Berlin — et
datterselskap til Telefunken — for å overta denne kom
mersielle drift. Fra et ekspedert ordantall av 6,3 mil
lioner i 1918 er dette i 1927 steget til 13 millioner ord.
Av de i Tyskland arbeidende kringkastingstasjoner
har Telefunken levert praktisk talt allesammen. Av
kringkastigstasjoner i andre land har firmaet levert en
rekke, blandt annet storstasjonene i Finnland, Østerrike
og Budapest. — Den ved årsskiftet ferdigbyggede
storkingkaster Zeesen ved Königswusterhausen på 60 kW
blir av fagfolk ansett som et mesterverk på radioteknik
kens nuværende stadium. : ! ;
* Telefunken har siden 1913 levert 5000 rørsendere.
Millioner av Telefunkenrgr, hundretusener av mottager
apparater, hgittalere og telefoner har bidratt til å gjgre
Telefunkennavnet kjent over hele verden.
LITTERATUR
Den nedenfor anførte litteratur kan anskaffes gjen
nem «Teknisk ukeblad», telefon20701. |
BOKANMELDELSER
Wasserkraft-Jahrbuch 1927/28.
Herausgeber: Oberbauderektor K. Dantscher, ord.
Prof. der technischen Hochschule, Mänchen, Ingenieur
Carl Reindt, Minchen. R. Pflaum Druckerei- und Ver
lags A-G. Miinchen 1928. 458 sider tekst, 241 fig. Pris
20 Rm. : .
Den 3. årgang av Wasserkraft-Jahrbuch følger det
samme program som de tidligere å gi en oversikt over
vannkraftutbygningen i Europa samt å behandle viktige
spørsmål om vannkraftens anvendelse, kraftverkenes
drift, bygnings- og maskintekniske emner.
I første avsnitt behandles vannkraftutbygningen i
Tyskland, Schweiz, Frankrike, Sverige, Norge, Italia,
Tsjecho-Slovakiet, Russland, Finnland og Grekenland.
’Tross den sterke utvikling som i det siste 10-år hår
funnet sted på varmekraftmaskinenes område viser over
siktene at selv de kullrike land utbygger sin vannkraft
i stadig større omfang og at interessen for denne energi
kilde er stigende. |
Det annet avsnitt som omhandler vannkraftens an
vendelse innledes med en artikkel om Aufgaben und
Ziele der zwischenstaatlichen Energiwirtschaft av Dr.
Franz Schweyer, Miinchen, og om Rechtliche Fragen des
Austausches elektrischer Energi. av Dr. H. Trumpy,
Schweiz. Avsnittets hovedemne er dog vannkraftens
anvendelse til elektrisk drift av jernbaner, et spgrsmål
som jo hos oss er meget aktuelt.
De forskjellige artikler behandler forhold i Tyskland,
Østerrike, Schweiz, Italia og Frankrike. Schweiz er det
land som er kommet lengst i elektrisering av sine baner,
idet 1566 km eller 53 % av dets stambaner er elektrisert
og 11 % av landets, samlede vannkraft-årsarbeid går til
banedriften. :
Tredje avsnitt som omhandler utbygning av vann
kraft innledes med en artikkel Wasserkraftanlagen im
Landschaftbild av Geh.Reg.-Rat Prof. W. Franz, Char
lottenburg. Det er her damanleggene som behandles.
Derefter følger en artikkel om Probleme der Geschie
befiihrung og to artikler om isvanskeligheter ved vann
kraftanlegg som byr meget av interesse også for våre
forhold. Den ene artikkel omhandler forholdene i Sve
rige, skrevet av ingenigrene K. I. Karlson og P
. Wilh.
Werner ved Vattenbygningsbyrån i Stockholm.
Tilslutt bringer Dr. ing. S. Kurzmann en interessant
artikkel: Der Betrieb von Werkkanalen grosser Abmes
sungen.
Fjerde avsnitt omhandler vannkraftmaskiner. Først
kommer en grei oversikt over turbinbygningens stilling
i Europa i 1927 av direktgr Albert Ungerer. Francis
propeller- og Pelton-turbinene behandles hver for sig.
Flere norske turbiner omtales, blandt annet Solbergfoss
turbinene hvor det anføres at Kværner brug har opnådd
944
% virkningsgrad, en for europeiske målemetoder
ualmindelig høi verdi. Tilslutt omtales de automatiske
tunbinanlegg. |
Derefter følger Kritische Betrachtungen der Berech
nungsarten und konstruktiven Durchbildung der Saug
rohre av Dipling. /. Bronner. Automatisches Betrieb
schwedischer Wasserkraftstationer av ingeniørene Sten
Villander og Einar Zachrisson. Elektriche Generatoren
fir Niedergefålle-Anlagen av Dipl.ing. N. Popoff, Stock
holm. Die Entwicklung des Kaplan-laufrades av Prof.
Dr. V. Kaplan. Die hydromechanischen Grundlagen der
achsialen Propellerturbinen av Prof. Dr. A. Lechner og
ing. R. Zimmermann, Wien. Der Leitraddekkel als Lager
tråger bei horizontalen Wasserturbinen av Dr.ing. Max
Schilhansl. Berlin—Adlersdorti.
8. juni 1928 TEKNISK UKEBLAD 235
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
