Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 25. 22. juni 1928 - Norsk teknisk museum, av M. Leegaard (slutning) - Sprogets gloser, av J. R. og N. F.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Museets styre.
Som styre fungerer for tiden:
- Professor W. C. Brøgger.— Direktør P
. Meinich. —
Instrumentmaker Gjøsteen. — Direktør H. Stub. — Instru
mentmaker Ormestad. — Ingeniør G. Hartmann. — Havné
direktør A. Scott-Hansen. — Overingeniør M. Leegaard. —
Sekretær Steendal. .
Som varamenn:
Direktør Bjarne Hauge. — Direktør Alf Tjersland. —
Generaldirektør H. Horn. — Direktør Alf Bang. — Mur
mester Arthur Nordlie. — Disponent Rolf Stranger. — Råd
mann Bassøe. — Maskinmester Isak Engh. — Direktør N.
de Lange Kobberstad.
Overingeniør M. Leegaard er valgt som styrets formann.
Direktør P
. Meinich som styrets næstformand.
I representantskapet sitter for tiden:
Opnevnt av generalmøtet i henhold til lovenes $ 8, 2:
Representanter:
Direktør Knud Bryn. — Ingeniør Axel Krefting. —
Direktør Per Kure. — Generaldirektør Axel Aubert. — Inge
niør Bjarne Nissen. — Fløtningsdirektør Johs. Johannessen.
— Bergmester Miinster. — Statsråd Torolf Prytz. — Direk
tor A. Falchenberg. — Ingeniør Eeg-Henriksen..
Vararepresentanter:
Direktør Otto Aubert. — Overlærer P
. R. Sollied. —
Veidirektør Baalsrud. — Generaldirektør Rogstad. — Inge
niør Haavardsholm, Stavanger. — Ingeniør August Gun
dersen. — Ingeniør Erling Gjestland, Bergen. — Arkitekt
Kristoffer Lange. — Ingeniør Axel Lahn. — Ingeniør Bie
Lorentzen.
Opnevnt av:
Kirke- og undervisningsdepartementet:
Representant og varamann:
Konsul H. B. Peterson, Moss. — Direktør Karl’Bay.
Fru Anna Paus” legat. :
Direktør Frimann Dahl. — Generalsekreter Emjellem.
Den norske ingeniørforening. !
Ingeniør G. Randers. — Distriktschef Just Broch.
Det norske maskinistforbund. :
Maskinmester L. Hasle. — Maskinmester Sigv.G. Paulsen.
Norges håndverkerforbund.
Boktrykker Ludv. Aas. — Gullsmed Martin Østbye.
Norges arbeidslederforbund. :
Trykningsjef Th. Hansen. — Fabrikkbestyrer Th. Hed-
lund.
Den norske bryggeriforening.
Direktør Hakon O. Bøhn. — Direktør Th: Platou.
Den polytekniske forening.
Direktør Batt. — Ingeniør Johs. Botolfsen.
Bergens elektrisitetsverk.
Direkter A. Bjerke. Avdelingsingenior Reimers.
Hovedstyret for Norges statsbaner.
Distriktsjef H. Poppe, Hamar, — Overingeniør H. Buch,
Museets midler.
Interessen for museet er i de siste år øket sterkt. — Der
innkommer stadig nye gjenstander og museets budgett er i
høi grad styrket ved fru Anna Paus’ født Størmers legat på
kr. 50 000 og ved to bevilgninger av Det norske pengelotteri,
hver på kr. 50 000. : ; :
Oslo
Foreningens ordinære inntekter og utgifter i terminen
1928—1929 balanserer med kr. 10 000, men av dette beløp
vil der medgå så meget til istandsettelse og transport og
konservering av museumsgjenstander, propaganda, kontor
hold, inkasso etc., at man ennu ikke kan lønne en konserva
tor i full post. — Ved Tekniska museet i Stockholm er lønns
budgettet på kr. 19 000 årlig, og 5 personer er nu knyttet
til dets drift. : ;
Medlemmer.
- Foreningen for Norsk teknisk museum har nu 280 med
lemmer, derav 65 bedrifter og 11 foreninger. -I løpet -av
1927 tilkom ved propaganda 13 bedrifter og 4 foreninger.
Man har således hatt stor opmuntring i arbeidet for denne
viktige sak, hvis betydning mer og mer går op for fagfolk og
den store almenhet, men da arbeidet må påskynnes mest
mulig, henstilles det til alle som forstår dets betydning å
hjelpe til og arbeide saken frem.
Museet retter derfor en inntrengende anmodning til
ledere og alle medarbeidere innen teknikk, industrier og
håndverk — innen bedrifter og foreninger — om hver på
sitt sted og innen sin branche å støtte museet ved å tegne
sig som medlem, opta korrespondanse med museet, sende
det gjenstander og tilby sin tjeneste som tillitsmenn. —
Der finnes neppe noget industrielt anlegg eller annen tek
nisk bedrift i vårt land; som ikke har en eller flere gjenstan
der, som verktøi, modellter, maskiner, tegninger etc. som
fortjener å bevares i fremtiden som et minne om vår egen
eller tidligere tiders arbeide og strev for å utvikle teknikk
og industri. = .
Museet håper også at saken vil finne forståelse hos
offentlige og private institusjoner og personer som arbeider
med folkeoplysningen, fagskolene, aftenskolene o. 1., og at
pressen overalt vil støtte arbeidet. :
Det skje.
SPROGETS GLOSER
I tilknytning til tidligere notiser om forskjellige tek
niske ord og uttrykk, hitsetter vi også etpar senere
innlgpne innlegg: : .
Tekniske ord og betegnelser. Når Teknisk ukeblad
har tatt sig for å ville påtale de mange merkelige tek
niske ord og vendinger, som benyttes her i landet, så
er det et arbeide som formentlig har alles sympati og
fortjener støtte.
- Under dette arbeide bør man imidlertid også være
opmerksom på, at det ikke alene er adopterte fremmed
ord, hvilke under fornorskningen er gitt en meningsløs
form, der setter et særpreg på vårt tekniske sprog. Det
er også den ting, at rene norske ord teknisk set har en
annen betydning enn vanlig i vårt sprog. .
Jeg skal nevne et par eksempler: Ordet dam betyr
vanligvis en vannansamling (kfr. mølledam, svanedam
etc.). — Teknisk betyr det den demning som sperrer
vannavløpet, hvorfor ingeniøren taler om betongdam og
jorddam, hvelvdam og gravitasjonsdam etc.). :
T forbindelse hermed kan nevnes ordet luke. Vanlig
vis betyr dette er åpning (kfr. å luke d. e. skaffe åpning,
eller militeruttrykket: luker dekkt). Teknisk forståes
ved luke det spjeld, der brukes til å regulere luke
åpningen. -
Og så har vi det stadig misbrukte ord kraft særlig
i sammensetningsord. Når man tenker over, at en
heten for kraft er kg, er man jo straks klar over det
22. juni 1928 TEKNISK UKEBLAD 247
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
