Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- Nr. 25. 22. juni 1928
- Sprogets gloser, av J. R. og N. F.
- Litteratur
- Anmeldelse: Jüptner, Hans von: „Allgemeine Energiewirtschaft“, av Norberg Schulz
- Anmeldelse: Magg, Julius: Dieselmaschinen, av A. R.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
meningslgse i ord som f. eks. kraftanlegg, kraftforbruk
(hvor man mener energiforbruk), kraftledning etc. Men
hvad skulde man her sette isteden? J. R.
k
Jeg har med stor interesse lest hr. T. H.s lille -opsats
i T. U. nr. 4 om dette emne. : Det viser sig dessverre,
at det er yderst vanskelig å bli kvitt disse germanismer,
som gjør vårt tekniske sprog så vanskelig å forstå for
ikke sakkyndige. . |
Jeg skal gjøre opmerksom på nok en germanisme,
som jeg personlig har ført en årelang kamp mot —
nemlig det redselsfulle ord «gehalt». Dette misfoster
kan overalt og absolutt erstattes med det gode norske
ord innhold. Man sier om en jernmalm f. eks. at den
inneholder 66 % jern; malmens jerninnhold er altså 66 %.
De fleste sier dessverre at «jerngehalten» er 66 %. Hel
digvis er der da ingen som sier at malmen «gehalter»
det og det.
Våre kjemikere og bergingeniører bør nu se til å få
dette misfoster ut av verden.
Hvad angår ordet «opslutte», så brukes dette ord
vanligvis om en litt mere inngående kjemisk inngripen
f. eks. opslutning av kvarts med soda. Ordet betegner
da den smelteprosess, hvormed SiO. forbinner sig med
NaCO; under dannelse av et natriumsilikat og kullsyre.
For en almindelig opløsningsprosess anvendes i regelen
ikke ordet. Derimot er det fryktelig å høre ordet «opslut
ning> i samme betydning som knusning. Kan man finne
et bedre ord enn «opslutte» skulde det glede mig.
*
N. F
.
Til det siste skal «T. H.» bemerke at når ordet «op
slutte» blev nevnt så var det ikke så meget for den
anvendelse man gjør av ordet som for måten hvorpå
ordet selv er dannet. Det er vel nærmest en forvanskning
av det tyske ord «aufschliessen» = lukke op, åpne. Denne
smukke måte å «oversette» på minner sterkt om føl
gende: edderkopp = «Eidertasse» — smørbrød =
«Schmierbretter» o.s.v. |
k
I tilslutning til denne diskusjon tillater redaksjonen
sig å hitsette nogen linjer hentet fra en artikkel om
«Sproglig verneplikt» av Sylfest Muldal, nylig inntatt i
<«Aftenp.»:
«— de fleste av våre fagfolk har også en strålende
forkjerlighet for fremmede gloser. Det er som om de
frykter for at man ellers kunde finne på å dra deres
faglige innsikt i tvil. Og de har alltid en sådan bestik
kende undskyldning, det er: det «heter» jo så i faget —
det er det «tekniske» uttrykk. Som om ikke det samme
gjelder alle sproglige uttrykk overhodet. Alt hvad vi sier
eller skriver, har jo sin betydning ifølge hevdvunnen
bruk, og er altså «teknisk> nøiaktig på samme måte
som et faguttrykk. ;
. Foreteelsen bunner i åndelig dovenskap. Man bruker
det første det beste uttrykk som ligger for hånden.
Forretningsmannen tar det fremmede ord fra fakturaen
og setter det i annonsen, uten å ofre-en tanke på om
dette nye fremmedord virkelig er nødvendig eller ikke —
ja om ikke et norsk ord i virkeligheten. vilde ta sig like
så flott ut. På samme måte låner fagmannen de frem
mede uttrykk fra fagskrifter og verker uten å bry sig
med å overveie om ikke et hjemlig uttrykk kunde finnes.
Det kan unektelig falle bekvemt å ta de uttrykk som
allerede har fått hevd. Men meget ofte er der uenighet
blandt de «lærde» om hvilke uttrykk bør brukes, eller
hvilken mening der skal legges i dem.
Og selv om de fremmede ord kan være bekvemme
nok for fagmannen, er de i alle tilfelle n ’sten i veien
for forståelsen for den almindelige mann, og slike stener
skulde det nettop vere de kyndiges plikt å fjerne, ikke
å hope dem op i stedse større masser. —>
LITTERATUR
Jäptner, Hans von, Hofrat, ing.: ~ Allgemeine
Energiewirtschaft’*.
Otto Spamer, Leipzig, 138 sider. Pris innb. Rm. 12,50.
Boken leverer en kort oversikt over jordens disponible
energi og muligheten av dens utnyttelse. Forfatteren
påpeker innledningsvis at alt som kan utrette arbeide
kalles energi. Verdenskrigen har gitt erfaringer som bgr
mane til sparsomhet. Alt som uten skade kan undværes
bør undværes — luksus og alle storhetsfakter bør for
sages. Forfatteren fremholder meget riktig at arbeide
er den eneste kilde som skaper verdier. Likeså riktig er
forfatterens påpeken av at der i samfunds- og privat
gkonomien må herske enighet og idealisme — imidler
tid er en moralsk gjenopbygning og moralsk sanering
nu tvingende nødvendig. Økonomi i energiutnyttelsen
er en viktig del av samfundsøkonomien som helhet —
sparsomhet i energiens anvendelse er derfor et mål på
et folks kultur. :
Forfatterens utredning er av utvilsom interesse. Man
finner i boken en rekke nyttige og anvendelige oplys
ninger om emner som stadig krever større opmerksom
het — selv om boken på sine steder stiller vel store
krav -til leserens kunnskaper.
Det ellers interessante verk svekkes noget derved at
betegnelser, enheter og tallangivelser ikke systematisk
er ensartede, klare og konsist definerte og at der fore
kommer vildledende trykkfeil som f. eks. i tabell side 57
hvor der også anvendes en annen betegnelse for heste
krefter enn side 10 og 16. Arten av hestekrefter opgies
ikke i tabellen likesom begrepet hestekraft annetsted er
definert feilaktig.
I et verk som praktisk bør kunne brukes som kilde
skrift bør f. eks. 350000 kW ikke settes — 500000 HK
OSV. OSV.
Selv om lesenen av disse grunner kan få inntrykk
av en noget utilstrekkelig presisjon i opgavene så gir
boken utvilsomt en meget velkommen orientering om de
til menneskehetens disposisjon stående energikilder, deres
øieblikkelige utnyttelse og de foreliggende fremtids
muligheter. ;
| . Norberg Schulz.
Magg, Julius, dr. ing.: Dieselmaschinen.
Grundlagen, Bauarten, Probleme. 278 s. 355 ill.
V. D. I. Verlag, Berlin, 1928. Rm. 26.
Boken består av 3 hovedavsnitt: Det første behand
ler de almindelige grunnlag for beregning og konstruk
sjon av Dieselmotorer. Forfatteren gir en oversikt over
de varmeteoretiske forhold og går nokså bredt inn på
forhåndsfastleggelsen av hoveddimensjoner. Hans frem
stilling beveger sig her dels på nye veier. Man vil også
med stor interesse sette sig inn i det stoff, han frem
legger vedr. virkningsgraden av Dieselmotoranlegg og
kraftens kostende. I den annen hoveddel gies en oversikt
over utførte konstruksjoner, beregnet på å være en støtte
for den utøvende konstruktør. Dette avsnitt er belyst
med en rekke fortrinnlige illustrasjoner. I det tredje av
snitt ”offentliggjør forfatteren under titelen «Sonder
probleme» et utdrag av hittil ikke offentliggjorte forsk
ningsarbeider vedr. Dieselmotorer. .
Forfatteren, som allerede i 1914 utgav sin meget
kjente og benyttede bok: «Die Steuerung der Verbren
nungskraftmaschinen> nyder med rette anseelse som en;
fremtredende forsker på Dieselmotorområdet, og den nu
offentliggjorte bok bør også finne vei til alle fagfolk.
Fremheves må også den i boken tilslutt meddelte meget
omfattende litteraturfortegnelse, som omfatter 95 verker
ordnet efter et meget oversiktlig system. A.R.
AAS & WAHLS BOKTRYKKERI, OSLO
248 TEKNISK UKEBLAD Nr. 25 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Jan 24 23:00:42 2025
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1928/0272.html
