Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 26. 29. juni 1928 - Arapuni kraftanlegg, New Zealand, av C. Woxholt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Av ingeniør C. Woxholt, Manchester.
Nedenstående artikkel tør sikkert påregne spe
siell interesse blandt våre lesere, idet det om
handlede turbinmaskineri er fremkommet som et
resultat av samarbeide mellem det store britiske
firma Sir W. G. Armstrong-Withworth & Co. og
Myrens verksted, Oslo. Sistnevnte firma har kon
struert, utført og prøvet de modellhjul hvorefter
turbinens løpehjul er utført. ;
Det er gledelig at norske ingeniørers dyktig
het og innsikt på denne måte kommer til anven
delse i så fjerne egner. Red.
New Zealand har i forhold til sin folkemengde utfol
det et energisk arbeid for sin kraftforsyning og særlig
på North Island med sine store byer Wellington Auck
land o. a. er store anlegg under utbygning. Anleggene,
som utbygges av staten under ledelse av New Zealands
vassdragsvesen, består vesentlig av kraftstasjonene
Mangahao, Waikaremoana og Arapuni plus en rekke
transformatorstasjoner.
I det følgende skal jeg nærmere beskrive turbinene
for Arapuni kraftanlegg som er levert av Sir W. G.
Armstrong-Whitworth & Co., Manchester og Newcastle
on-Tyne. |
. Anlegget, som fullt utbygget skal yde 200000 HK,
utbygges foreløbig for tre aggregater. Turbinene, som
er av den vertikale Francis-type, er konstruert for en
fallhgide varierende fra 51 til;56 meter med en maksi
mal kraftutvikling av 25000 HK ved 214 omdreininger»
pr. minutt. Den normale kraft er 21 000 HK tilsvarende
en generator på 15000 kW. Turbinen som er vist i snitt
i fig. 1, har klinket spiral platetromme og er direkte
forbundet med generatorens bunnplate ved en kraftig
fundamentering av stålstgpegods, således at aggregatet
ARAPUNI KRAFTANLEGG, NEW ZEALAND
er et sammenhengende hele, uavhengig av betongfunda
mentet. Tilstrekkelig plass måtte selvfglgelig arrangeres
mellem turbinen og generatoren for bekvem adgang til
turbinen, men det hele blev allikevel så kompakt at to
lagre blev funnet tilstrekkelig, et styrelager på tur
binlokket og et kombinert styre- og trykklager på
generatortoppen. - |
Innløpsventilen, som er av den kjente Larner-Johnson
type, blir ikke gjenstand for beskrivelse i denne artikkel.
Spiraltrommen, som har en innløpsdiameter av 2,75 m,
måler tvers over &5 m og er klinket sammen av plater
i tykkelse fra 11 til 16 mm, som igjen er klinket til stag
ringen som er av stålstøpegods. Stagene, som er lagt
efter strømretningen, er sterke nok til å overføre -gene
ratorvekten til fundamentene uten å utsette selve platene
for nevneverdig belastning. Turbintrommer av slike
dimensjoner blir
i regelen fraktet i løse plater for op
bygning og klinking på byggestedet. Men derved får
man ingen anledning til trykkprøve i verkstedet, foruten
at montasjen blir dyrere. For Arapuniturbinene var det
derfor forlangt, at trommen skulde klinkes i verkstedet
i fem deler, som boltes sammen ved kraftige flenser av
stålstøpegods. Dette sees best i fig. 2, som viser en
turbin opstillet i verkstedet. .
Løpehjulet, som sees i fig. 3, har en innvendig dia
meter av 2,4 m og er på kjent måte bygget op av 16
pressede og maskinerte plateskovler 16 mm tykke, inn
støpt i nav og ring av stålstøpegods. Navet er forsynt
med et antall huller, kjernet i skruelinjer fra toppsiden
av hjulet ned til sugesiden, i den hensikt å redusere det
hydrauliske trykk på lagret. Hjulet festes til akselen
DØDSFALL
FHV. STADSINGENIØR R. ARNOLD
er som vi meddelte i forrige nr. nylig død i Arendal
i den høie alder av 90 år.
TSST
T
eE o lie öe > : 1
i . A i ; : :
; . M > s sba Ae i
e. A å : i
i M ET RT a - an . i
.-00 > ee B : i
t-* >. S nb 0 . |
A w eeE een S å
e ERr ER ev v :
Æ — R NNEES M L -
i »f_* A 4:"-;5:%-( ås*f”" A MI ;
AS T ndp -
eD A R s ea n k: .
2L MD T
1 .
S A L00 e AE N i
H Å l
> o S
STE E E aa A m -.
F Sm r 0
or a an Æ i
RE ; eer RS A R
M L EE SOSRURE RG
0 ER å l a RPL A
SEPE SR X . e SS KRa RR
aåA0EE ; P E A
+11 o Æ SN - RSn
E SI
SP ; q L K m eSS
STS å » M A en Æ å
S vår - A RR S
É E ee ea E A
ea A p nnnn åv e
S H BE A SN enaST? å - BETSSRSNM SDR ASa
ER A a. E
N SN an SØ D t WS E t. K NS
R T een SUAL EVnR S0
UU LLØPESI E E RT DDMME SSS SA IDRSN
1 2 TR Ane orue
E Fa
ÆT SMM ef o eSe
- Richard Arnold var fgdt i 1838. Han tok artium i
Oslo og studerte derefter ved den tekniske høiskole
i Karlsruhe hvor han tok eksamen i 1860. «Teknisk
ukeblad»s lesere vil sikkert huske hans interessante
erindringer fra studenterlivet ved denne høiskole som
blev gjengitt her i bladet for et par år siden. Et par
år senere- blev Arnold ansatt som bestyrer av et nytt
vannverksanlegg i Skien, og 2 år efter blev han ansatt
som stadsingenigr og brandchef sammesteds. I 1875
flyttet han til Arendal, hvor han var blitt ansatt som
stadsingenigr og bestyrer av gassverket. Den sistnevnte:
stilling innehadde han til 1901 og stadsingenigrstillingen
til 1914, da han søkte avskjed.
’ Stadsingeniør Arnold deltok meget i det kommunale
og politiske liv. I 80-årene blev han innvalgt i Barbu
herredsstyre, hvor han også en tid var viceordfører.
Han tok interessert del i det konservative partis
arbeide i Arendal og Barbu og i Nedenes amt hvor han
i en årrekke var formann i flere politiske organisasjoner.
I det tekniske foreningsarbeide nedla også Arnold et
fortjenstfullt arbeide. Han var med blandt stifterne av
såvel N. I. F. Arendals avdeling som Arendals tekniske
forening, han var en skaåttet foredragsholder i disse
foreninger og han tok også på annen måte interessert
del i deres arbeide. I erkjentlighet herfor blev han valgt
til æresmedlem av N. I. F. Arendals avdeling.
252 TEKNISK UKEBLAD Nr. 26 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
