Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 26. 29. juni 1928 - Fiskerne og motorindustrien, av R. Lutz - Dødsfall: Fhv. stadsingeniør R. Arnold - Arapuni kraftanlegg, New Zealand, av C. Woxholt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tfor de «små hemmeligheter». ”Men den som vil bringe
førsteklasses produkter på markedet, behøver dog litt
mere: Systematisk konstruksjonsutdannelse samt teknisk
videnskapelig innsikt. Vi trenger med andre ord i de
større fabrikker kanskje ennu mere enn i de små, inge
niører som bringer med sig fra Høiskolen kunnskaper,
som de aldri kan tilegne sig i praksis, og som; støttet
derpå formår å foredle de praktiske erfaringer, så at
en varig utvikling av fiskerimotorer blir sikret. — Men
dessverre, heller ikke våre stgrre fabrikker synes å ha
nevneverdig bruk for hgiskoleutdannede folk, og dette
er jo intet godt tegn for arbeidet på et så vanskelig
område som nettop oljemaskiners. es -
Det er forståelig, at under sådanne forhold i fabrik
kene må den laboratorietekniske undersøkelse av maski
nen lide i enda hgiere gräd. Man disponerer hverken
over de forngdne forsgksinnretninger eller, som allerede
bemerket, kvalifiserte folk. — Nu er imidlertid nettop
denne undersøkelse av største viktighet for maskinens
gkonomiske. forbedring. .
. Dersom man taler om en så naturlig sak som maski
nens forbruksomkostninger og i den forbindelse nevner;
at der nu eksisterer en ny maskintype, nemlig Diesel
motoren som innsparer ca. 18 % av de nuværende olje
omkostninger, — og dersom man videre viser at denne
besparelse under maskinens levetid summeres til et
høiere beløp enn hele motorens kostende, og man søker
å klargjøre at like overfor denne besparelse kommer
eventuell forskjell i anleggsprisen overhodet ikke i be
traktning, så blir man i beste tilfelle, mgtt med mang
lende forståelse. Undertiden får man også hgre tomme
talemåter, hvorved der opkonstrueres en i virkeligheten
ikke eksisterende motsetning mellem driftssikkerhet og
økonomi. — Ofte får man endog slemmere medfart og
kan være glad, når man slipper med bare å bli karak
terisert som «teoretiker». Folk betegner da som «teori»
alt, som er ubekvemt for dem. — Hvor dypt mangelen
på forståelse av det faktum går, at det ikke er det rin
geste i veien for at en driftssikker maskin samtidig i
hgieste grad kan vere gkonomisk, og hvor lett man kom
mer til å betrakte teorien og økonomiske synspunkter
som en mindre viktig sak, viste et brev mig, som jeg
nylig fikk t’ra en av industriens ledende herrer, en herre
hvis mening jeg ellers setter stor pris på. Han skrev
nemlig: «Den rent teoretisk-videnskapelige beregning og
kontroll av forbruket har jeg festet mig mindre ved, når
bare motorene gikk godt med mest mulig rgk- og sotfri
forbrenning.> |
Under sådanne forhold er det naturlig, at syste
matiske forsøk med motorer, som skal gi pålitelige op
lysninger, blir betraktet med fiendtlige øine, ja at hvil
ket som helst oplysningsarbeide blandt fiskerne blir for
dømt. — Jeg vil dog fremheve, at der også finnes
undtagelser, at der eksisterer fabrikker, som både vil
vite og vise sannheten om sine produkter, — fabrikker,
som med full bevissthet og energi arbeider for en tek
nisk og økonomisk forbedring av sine maskiner. Desto
mere er det å beklage, at også disse fabrikker hemmes
av utilstrekkelig finanskraft. |
EJ
Hvorvidt den således beskafne motorindustri i tidens
løp hadde kunnet nå tilfredsstillende former ved en
rolig utvikling, ér et spørsmål jeg her ikke vil diskutere.
Diskusjonen er også overflødig, fordi en sådan utvikling
nu er blitt avskåret ved den utenlandske kon
kurranses fremtrengen. | |
Mens vår motorindustri er sammensatt av mange
små og få større verksteder, hvorav igjen kun et fåtall
kan sies å ha bedre utviklingsmuligheter, støtter den
utenlandske konkurranse sig på en ganske annen og
betydelig kraftigere industristruktur. Den består av
store fabrikker med rikelig driftskapital, en førsteklasses
teknisk og merkantil ledelse og med en rasjonell fabri
kasjon i serier og på lager. Der er fabrikker, som kan
spandere hundretusener av kroner til en maskintypes
uteksperimentering og allikevel selge så billig, at de til
tross for frakt og töll kan konkurrere.
Alt dette har medført en tiltagende fortrengen av
norske motorer i Norge. Ifølge statistikk pr. 1. januar
1926 var hver tredje hestekraft på fiskerflåten levert fra
utlandet. Dette tall er endog for optimistisk for de i
1926 herskende forhold; ti blandt de i statistikken op
førte maskiner er mange av eldre datum, altså fra et
tidspunkt, da konkurransen fra utlandet enda ikke’ var
vokset til sin nuværende styrke. — For tiden er for
holdene betydelig verre, og det kan nok hende, at en
uttalelse fra en av våre fabrikkers ledere til mig, at %
av alle motorbestillinger går til utlandet, medfgrer rik
tighet. — Den skarpe konkurranse har foranlediget en
kelte norske verksteder til å offerere på ganske ufor
standige betingelser, f. eks. således, at maskinen leveres
fterdig innbygget
.uten en øres kontantbetaling. Avbe
talingen begynner fgrst 4—6 måneder efter prgveturen
og fullendes efter 3—4 år. Deterklart, at på denne
måte vil industriens forfall foregå enda hurtigere, og
det er beklagelig at banker finansierer slike gdeleggende
forretninger.
Men ikke bare på de nuværende maskintypers område
utkonkurrerer utlandet oss; det begynner nu også å inn
føre den foran nevnte overmåte økonomiske maskintype,
nemlig Dieselmaskinen, som allerede har gått sin seiers
gang innen utenlandske fiskerier og nok vil gjøre det
samme også her i landet. Det er påkrevet at så skjer,
både i fiskernes og i landets økonomiske interesse; ti
18 % besparelse av de foran beregnede 12,5- mill. kr.
årlige brennstoffutgifter gir over 114 mill. kr. pr. år.
’ For nogen år siden kunde man innen vår motor
industri enda bortdiskutere den fare, som truer indu
strien fra den nye maskintype; man kunde le av dem,
som dengang advarte. Jeg tviler på, at man idag kan
stille sig på det samme bekvemme standpunkt. Når man
ser rundt i landet på de ruinerte foretagender som finnes
på motorteknisk område, når man nu hører de nødrop
som lyder fra industrielt hold, så kan man vel neppe
bibeholde den selvtilfredshet som hittil har rådet, så vil
man kanskje endog stille sig det spørsmål, om de norske
industriinteresser virkelig er blitt varetatt så godt som
man kunde vente det av de ledende menn. ;
(Fortsettes.)
29. juni 1928 TEKNISK UKEBLAD 251
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
