- Project Runeberg -  Teknisk Ukeblad / 1928 /
269

(1883-1931)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 6. juli 1928 - Fiskerne og motorindustrien, av R. Lutz (slutning)

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

komme til å eksportere, må skje på en ganske annen
måte. Industrien må styrkes og gjøres så leve
ringsdyktig, at den kan kjempe mot konkurransen.
Dette måtte skje ved at der dannes store kapitalkraftige
verksteder, som arbeider rasjonelt og for lager, at første
’klasses tekniske og -merkantile ledere samt konstruk
tører ansettes og at fabrikasjons- og laboratorieinnret
ninger bringes på hgide med den tekniske utvikling. På
denne måte kan også arbeidernes krav om varig og godt
lønnet arbeide bli tilgodeset. Ved at maskintypenes an
tall begrenses og de enkelte fabrikker tildeles bare en
del av det fastsatte antall, vil fabrikasjonen lettes be
tydelig. — Man kan ved en sådan organisasjon også
benytte sig av de små verksteder, idet disse overtar
frxemstillingen av tilbehørsdeler (armaturstykker, rør,
beholdere etc.) og spesielt montasjen og hvad der ved
kommer den. Den måte hvorpå montasjen nublir ordnet,
kan med rette klandres. Likeså kan de små verksteder
beskjeftiges med visse reparasjoner, kan holde et lager
av reservedeler o.s.v. — Kort sagt: Der trenges industri
koncerner, hvert- bestående. av en eller flere fabrikker,
som hver fremstiller sin eller sine motortyper, samt et
antall mindre verksteder fordelt langs hele kysten, som
optrer som koncernets hjelpeleverandører, montasje
ledere, reparatører og i det hele tatt som representanter.
Derved får man også representanter, som har teknisk
forståelse og kan tre hjelpende til. — Men en innen
landsk konkurranse må i alle tilfelle oprettholdes i ut
viklingens interesse. :
Man vil her kanskje innvende: alt dette lyder jo gan
ske pent, men hvordan skal en slik plan realiseres?
Industrien er jo i den grad svekket, at den ikke av egen
kraft kan komme ut av uføret. — Ja dette er ganske
riktig. Men også her i landet har vidyktige hoder, og
vi har menn med den allerbeste tekniske ’0g merkantile
utdannelse. Det kreves altså kun en fast vilje og den
forngdne kapital, d. v. s. bankene må hjelpe.
Det er imidlertid innlysende at man ikke kan for
lange ny hjelp fra bankene, uten at der inntrer en. sy
stemveksel i motorindustrien og uten at bankene ved
kvalifiserte tekniske rådgivere får sikret sig avgjørende
innflytelse, både over nyordningen og ved valget av de
menn, som skal organisere og senere lede den nye
industri. . |
Til alt dette er naturligvis en omfattende organisa
sjonsplan påkrevet, hvis enkeltheter ikke kan behandles
innenfor dette foredrags ramme. g.K:a.nskje er den tanke,
bladet «Fiskeren» nylig har frem ’att, nemlig at Norges
Bank tar sig av saken, den beste. At planen vil vekke
motstand, fordi den berører manges personlige interes
ser, er selvsagt. Men det er også gittat den er reali
sabel, når bare de riktige folk finnes, folk som har evne
og vilje til å fremme den.
R
Jeg kommer nu til spgrsmålet. Hvad kan fiskerne
gjøre tor å forbedre sine forhold på motorområdet?
Fiskernes svake stilling ved motorkjøp beror, som
itidligere bemerket, på, at de herunder optrer alene,
utilstrekkelig støttet i teknisk og juridisk henseende og
mindre finanskraftig- enn motparten, den organiserte
motorindustri. Derav følger veien til forbedring av
denne tilstand av sig selv: Også fiskerne må or
ganisere sig. — Fra industrien hgrer man innven
dinger mot denne tanke; idet der klages over, at fiskerne
på denne måte vil få makt. Ja, det er nettop meningen,
at også de skal få makt, i steden for som nu bare å
være mere eller mindre avhengig av den annen part. —
Organisasjonen burde foregå distriktsvis med et central
kontor for hele landet, som under sitt arbeide sikrer
enheten ved fremgangsmåten, som samler og bearbeider
alle erfaringer etc. — Frivilligheten
-er vel den beste
forutsetning for organisasjonens utvikling.. De Igpende
utgifter måtte dekkes ved at hver fisker betaler for den
assistanse :han får, eventuelt med tilskudd enten fra
landsorganisasjonen eller fra Staten. Når denne på en
så liberal måte stgtter all forskning, spesielt også den
slags forskning, som har betydning for fiskerne (hav
forskning, fiskeriundersgkelser, vervarsling etc.), så kan
man vel håpe, at Staten heller ikke på dette punkt lar
fiskerne
i stikken, hvor det gjelder eiendom og kanskje
menneskeliv. Myndighetene
må jo ved bedgmmelse av
dette spgrsmål vere opmerksom på, hvilke store summer
går til utlandet, såvel ved nybestillinger på fiskerimoto
rer, som til brensel. Da nu en norsk fiskerorganisasjon
selvfølgelig vil forsøke å fremme kigp av såvel innen
landske som økonomiske maskiner, så vil utgifter i or
ganisasjonens interesse være produktive.
Blandt de opgaver en Sådan fiskerorganisasjon måtte
ta sig av, vil jeg först og fremst nevne ordningen
av fiskernes;betalings- og kreditt
forhold
på kooperativ basis, noget som i henhold
til tidligere bemerkninger er av den aller største betyd
ning for en sund utvikling av motorindustrien. Denne
må ikke lenger være tvunget til å fungere som kreditt
giver. Opnår man dette, så kan fiskerne også med
stgrre rett enn hittil fremsette sine krav til industrien,
frem for alt det krav, at leiekontrakter skal erstattes
med kjepekontrakter. |
Da fiskerne har uregelmessige inntekter, og da indu
strien på den annen side trenger regelmessige betalinger,
så må der skaffes så å si utligningsbeholdere, fiskernes
inntekter flyter inn i og betalingen til industrien flyter
ut fra. Med utligningsbeholdere forstår jeg naturligvis
distriktbanker, som arbeider sammen med Fiskeribanken
som centralsted. Når disse distriktbanker biståes av et
fiskerråd innen distriktet, som kjenner de der bosatte
fiskere, så skaffes dermed betryggelse ved kredittgivnin
gen. Alle upålitelige ’elementer kan holdes borte eller der
kan gves press på dem. På den annen side kan også en
fisker hjelpes, når han på grunn av uheldige forhold (f.eks.
feilslått fiske) er kommet i finansielle vanskeligheter og
under de ruverende tilstander med leiekontrakter risi
kerer å miste sin maskin og dermed frataes muligheten
av å drive. sitt erhverv. : | ; : .
. En annen opgave bør påhvile- fiskernes organisasjon
ved medlemmenes motorkjøp og under eventuelle
motorprosesser DistriktorganisaSjonen kan da
på grunnlag av sine samlede erfaringer tilråde eller ad
vare, kan overta forhandlingene, maskinens prøvning og
kontroll av monteringen. Den kan, når der optrer for
styrrelser under driften, ved en sakkyndig straks kon
statere årsaken og søke å megle mellem partene. Hvis
det kommer til-prosess, er da det faktiske grunnlag fast
slått. Derved forebygger man’ at dette på forhånd blir
omtvistet, og at de sakkyndiges hypoteser angående
skadens årsak forvirrer retten, i steden for å veilede
den. At en bistand fra en organisasjon som disponerer
6. juli 1928 TEKNISK UKEBLAD 269

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:00:42 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tekuke/1928/0293.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free