Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 27. 6. juli 1928 - Fiskerne og motorindustrien, av R. Lutz (slutning)
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
part må medføre en viss ensidighet, som under en even
tuell prosess kan bli en direkte fare for den annen
part. — Det er dessverre så, at der finnes firmaer, som
flyter mere på kontraktens juridiske formulering enn på
leveransens godhet. ;
Opstilling av normale motorkontrakter,
som også varetar fiskernes interesser, er for tiden meget
aktuell, idet fiskerne som bekjent har nedsatt en komité
for dette arbeide. Fiskernes medlemmer
i denne komité
har innsendt sin betenkning til Fiskeridirektøren, en
betenkning, som blandt annet behandler følgende spørs
mål: Den nødvendige karakterisering av maskinens
egenskaper, herunder også de økonomiske garantier,
motorenes undersøkelser, omfanget av leveransen, leve
ringstid og tid for reklamasjoner, fabrikkens garantier,
montasjens overtagelse og utførelse, betaling og beta
lingsgarantier, avgjørelse av tvistigheter o.s.v. .
Jeg vil håpe, at industrien, som hittil desverre ikke
har sett med blide øine på fiskernes bestrebelser for å
’få innflytelse ved kontraktopstilling, og som endog har
forsøkt å forhindre fiskerne i skriftlig å formulere sine
ønsker, nu stiller sig litt mere forståelsesfullt. Ti kun
derved kan en kontraktoverenskomst opnåes, som til
- godeser begge parters interesser. — Vi trenger fred på
.dette område, og det en rettferdig fred.
R
Efter at industriens og fiskernes nuværende forhold
i det foregående er blitt kritisk behandlet, så fremstiller
sig nu det viktige spørsmål. Hvad man kan gjøre for å
forbedre disse forhold, for altså å skaffe en for begge
pårter betryggende tilstand, Den som har hatt anled
ning til ved studium av motorprosesser å sette sig inn
i situasjonen, den som har lest fiskernes klager og øn
sker, kan heller ikke være i tvil om at noget må gjøres,
og de allerede omtalte nødrop som nt tillike høres fra
industriens side, bekrefter dette. .
Man kunde kanskje, hvad motorindustrien angår,
stille sig på det bekvemme standpunkt, bare å la det
skure og argumentere således. På denne måte vil de
små ikke levedyktige verksteder komme til å forsvinne
automatisk, mens de kraftigere fabrikker blir tilbake.
Disse vil da vokse op til prestasjonsdyktige foretagen
der, så de eventuelt kan opta kampen med den mektige
utenlandske konkurranse. — Men denne vei er lang og
smertefull. Den medfgrer store tap og vil foranledige
de vaklende verksteder til med alle midler å kjempe om
bestillingene og innlate sig på dårlige forretninger. De
øvrige verksteder vil også komme til å lide herunder på
grunn av den skjerpende konkurranse. Arbeidsløshet og
uro på arbeidsmarkedet vil følge efter, !
På den annen side er det mer enn tvilsomt om det
tilsiktede resultat kan opnåes ad denne vei. Tilliten til
motorindustrien og dermed den kreditt, som allerede
står temmelig lavt, vil synke enn ytterligere under en
langvartg forfallsperigde. Den utenlandske konkurranse
gjør sig dessuten allerede alt for sterkt gjeldende. Dår
lige erfaringer med enkelte mindre gode norskbyggede
motorer har også skadet den solidere del av den innen
landske industri. — Det skal dessuten fremheves, at de
små verksteder spredt langs den lange kyst også har
sin nytte, idet de i påkommende tilfelle kan skaffe
fiskerflåten en langt hurtigere hjelp, enn det vilde være
mulig fra en mere koncentrert industri. :
Av de her nevnte grunner må ikke den synkende
motorindustri bli overlatt til sin skjebne. Det gjelder
her en nasjonal industri, som kan få stor betydning og
derfor fortjener støtte. - :
Industrien selv forsøker å skaffe sig hjelp på basis
av en monopolisering av sine produkter ved at
bare norske maskiner skulde få lån fra Fiskeribanken,
Jeg fikk en skrivelse dessangående med anmodning om
å støtte denne tanke med en uttalelse og har forelagt
skrivelsen for Høiskolens fiskefartøi-komité. Denne var
imidlertid enig med mig i bestemt å fraråde en mono
polisering. ;
Man må medgi, at spørsmålet. «Hvorfor skal norske
penger anvendes til å støtte innkjøp av utenlandske
maskiner?> er forståelig. Det er ennvidere å vente, at
en monopolisering vilde medføre en bedre beskjeftigelse
for den innenlandske industri. — Dette vilde imidlertid
i et hvert fall kun bli forelgbig; ti man må regne med
at den utenlandske konkurranse selv formår å skaffe
den kapital, som trenges til å gi lån på de leverte
maskiner. — Men det er oplagt, at fiskerne i tilfelle av
monopolisering blir de som måtte betale omkostningene.
Industriens plan går jo for det første ut på, at alle
innenlandske maskiner, d. v, s. også de mindre gode,
skal få fortrinsrett. Og videre: Selv om man utpekte
fabrikker av større prestasjonsdyktighet og monopoliserte
deres produkter, så vilde dette bli til skade for fiskerne,
fordi den overmåte gnskelige, men også meget vanskelige
utvikling av motorene
i gkonomisk henseende dermed vilde
bli stanset. — Et monopol hgrer nu engang til de sove
puter, som forleder til at man slår sig til ro, som for
hindrer en kraftutfoldelse. Og en kraftutfoldelse trenger
vi i fiskernes interesse på motorteknikkens område. —
At dessuten en monopolisering av større foretagender
vil ruinere de små, er ganske selvsagt.
’ En av motorindustriens ledende menn forela nylig
for mig en monopolplan bygget på en annen basis, en
plan, som i et hvert fall inneholdt en del sunde tanker.
Også han vil ha Fiskeribankens lån reservert for innen
landske motorer. Men han forutsetter da i det minste en
omorganisasjon av industrien; og har herunder også tatt
hensyn til de små verksteder. Antallet av motortyper
skulde forminskes, disse skulde normaliseres og fabri
kasjonen skulde fordeles således på de enkelte verk
steder,
at hvert av disse bare fremstiller en del av de
fastlagte typer. De små fabrikker skulde dessuten optre
som hjelpeleverandører for de større. Deri ligger sunde
tanker. — Men på den annen side vilde vedkommende
koncentrere konstruksjonsarbeidet for
hele den norske motorindustri
iett centralkontor, — og
denne tanke er usund. For å skape noget godt på dette
område, må der mange dyktige hoder til, og der kreves
frem for alt en utveksling av ideer og resultater for å
hölde sig på høide med den konstruktive utvikling. Mono
poliserer man derfor en bestemt konstruksjon over hele
landet, så skaffer man straks en mektig hindring for
konstruksjonens videre utvikling. — Og dette vil igjen
fiskerne komme til å b»øte for. . | |
En reorganisasjon av motorindustrien, så den med
hell kan møte den utenlandske konkurranse, og endog
på grunn av de erfaringer vår store fiskerflåte gir, kan
268 TEKNISK UKEBLAD Nr. 27 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
