Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 28. 13. juli 1928 - Dødsfall - Fhv. direktør N. S. Nergaard - Ingeniør Karl Egil Kvam - Skibsbygningen i Norge 1927
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
DØDSFALL
FHV. DIREKTØR N. S. NERGAARD
den 11. juli i den høie alder av 89 år.
Stockfleth Schultz Nergaard var født i 1830 i
1. Han gjennemgikk 1855—1860 et kursus ved
tekniske skole og marinens mekaniske verksted
Ææ å p
IE Rra : . ly ;
R os rt
RRR n, - > å ”
2L VR — a
LG S -»;:.%’. v : ;
r ;’äåäå*å:._ Nra
: eER OT
Si m > i
— 2L
i BØ TE AN ;
:g A ;
ER s s SR AN - Arr -
En Sd A å
RK R S AFD e TEa
SoAa ÅM ÖR
døde
Niels
Namdalen
Hortens te
og var derefter et par år ansatt ved verkstedets tegne-
kontor. I 1863 overtok Nergaard den tekniske ledelse
av Porsgrunds mek. verksted under Rasmus J. Brønlunds
bestyrelse. Her var Nergaard i 9 år, og verkstedet gjen-
nemgikk i denne tid en sterk utvikling. Han var derpå
ansatt som verksmester ved Trondhjems mek. verksted
og forestod i halvannet-
år opførelsen og bestyrelsen av
Gjøvik træsliperi.
I 1875 blev Nergaard ansatt som bestyrer av Frog
nerkilens fabrikk, en bedrift som han ledet i 27 år.
Frognerkilens fabrikk var hovedsakelig anlagt med det
formål å fabrikere adusert jern samt landbruksmaskiner
28 805; 9237 og 5363. Disse tre tall viser de antall
bruttoregistertonn som er sjøsatt i Norge i årene 1925,
1926 og 1927. De tre tall viser bedre enn ord den
katastrofale nedgang i skibsbygningsarbeidet 1 vårt
land. Når en flerhet av våre verksteder fremdeles rider
de vanskelige tiders storm av, skyldes dette overveiende
reparasjons- og kanskje ennu mere de store ombyg
ningsarbeider som hvalfangstselskapene gjennem innred
ning av eldre fartøier til kokerier, har tilført verftene.
Efter Det norske veritas opgaver omfatter den
norske flåte pr. 31. desember 1927 1790 fartgier på
over 100 bruttoregistertonn og representerende tilsam
men 2 855 034 bruttorégikste’rtonn. Herav er
1510 dampskib på tilsammen 2226 071 tonn
256 motorskib —>— - 614670 > ?)
24 seilskib —— 14 293 »
’) Herav 5 motorfartøier av betong på tils. 2386 tonn.
SKIBSBYGNINGEN I NORGE 1927
I forhold til 1926 er dampskibsflåten gått tilbake
med 3043 tonn og seilskibsflåten med 10 601 tonn, mens
motorflåten er gått frem med99 629 tonn.”) Av motor
fartgiene er bare 73687 tonn på under 3000 brutto
registertonn, 361 676 tonn er på mellem 3000 og 6000
tonn og de resterende 179 307 tonn på over 6000 tonn.
Ser man samtidig på fig. I verdensflåtens kolossalt raske
utvikling og på fig. 2 hvorledes den norske motorflåte
stadig vokser på damp- og seilskibenes bekostning, så
forstår man at hvad der nu fordres, er motorfartgier
serlig fra 3000 tonn og opover, fartgier som er helt for
skjellige fra de som byggedes før krigen såvel hvad
typen angår som med hensyn til størrelsen. Hvad angår
størrelsen av fartøiene, så er der jo kun 3 til 4 verk
steder i landet som kan bygge fartøier på over 7000
tonn. Det blir på den -annen side vesentlig disse verfter
*) Betongmotorskibene er gått tilbake med ca. 1000
tonn siden 1926.
og redskaper. I 1883 optokes fabrikasjonen av elektriske
dynamoer, og fabrikasjonen av landbruksmaskiner blev
efterhvert avviklet og ophørte helt i midten av 1890-
årene. I 1894 overgikk Frognerkilens fabrikk til Norsk
elektrisk aktiebolag, og Nergaard blev da meddirektør
i dette selskap og stod som sådan inntil han i 1902 tok
avskjed. . . . :
Siden 1875 var Nergaard et interessert medlem av
Den polytekniske forening og han var i nogen år med
lem av foreningens representantskap, likesom han i en
årrekke var formann i stipendiekomitéen for håndver
kere og tekniske arbeidere. Han var også revisor i
Norske ingeniørers og arkitekters understøttelsesfor
ening. — Nergaard var høi frimurer.
Siden sin avskjed i 1902 var Nergaard beskjef
tiget dels som assuransetakstmann og dels som verdi
takstmann for Riksforsikringsanstalten, Østenfjeldske
kreditforening o.s.v. Helt op i sinesiste år arbeidet han
med denne slags opgaver. : |
Det er et langt og fruktbringende arbeidsliv som med
direktør Nergaards død er avsluttet. I sin høie alder
kunde han glede sig over å være vidne til at den bedrift
som han hadde viet de fleste av sine arbeidsår, utviklet
sig til et av våre betydeligste industrielle anlegg.
INGENIØR KARL EGIL KVAM
er den 8. juli avgått ved dgden i Paris kun ca. 4014 år
gammel.
Kvam var født i Beitstaden i 1888. Han var uteksa
minert på maskinlinjen ved Trondhjems tekniske lære
anstalt og var derefter fra 1911—14 ansatt ved Public
Service Company of Northern Illinois i Chicago. Han
vendte da tilbake til hjemlandet og studerte et års tid
ved Norges tekniske høiskole. Derefter blev han ansatt
i maskinfinmaet G. Hartmann, Oslo. | | :
Senere var Kvam i flere år ansatt ved et større firma
i Paris. ;
Kvam var en meget dyktig ingenigr som blev betrodd
vanskelige opgaver. !
272 TEKNISK UKEBLAD Nr. 28 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
