Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 28. 13. juli 1928 - Skibsbygningen i Norge 1927 - Fotogrammetri, av Bernhard Luncke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
verfter. Den skraferte del betegner tonnasje innkjøpt
fra utlandet. På avgangs(+—)siden betegner den sorte
kurveflate forliste, kondemnerte og ophuggede fartøier,
idet der ved en skillelinje er vist hvad der er vanlige
forlis og hvad der er krigsforlis. Endelig viser den hvite
kurveflate på avgangsiden salg av norsk tonnasje til
FOTOGRAMMETRI
Direktør dr. J. Arneberg har gjennem 5 artikler fra
1915 til 1928 1 «Teknisk ukeblad» redegjort for en av
ham foretatt fotogrammetrisk undersøkelse: «Bestem
melse av plane flaters kontur og areal ved hjelp av et
fotografi av samme» og setter tydelig forhåpninger til
metodens anvendelse både praktisk og økonomisk. I den
forbindelse tror jeg det vil være på sin plass nærmere
å veie de forskjellige fremgangsmåter og hjelpemidler
og deres brukbarhet ved løsningen av de i praksis fore
kommende opgaver. .
Som det fremgår av titelen på dr. Arnéberøs’ artikler,
er hans metode begrenset til de plane flater, og av disse
er der ikke mange i naturen når krystallene undtaes.
At en vannflate heller ikke er plan har dr. Arneberg
ikke vert opmerksom på. — I eksemplet Gjevillvannet
er lengste sikt 8,24 km. «Her skulde altså kunne optre
en feil på ca. 50 m. Så lange sikt burde derfor nødig
anvendes». o
Efterfølgende små beregninger vil imidlertid vise at
grensen nok må settes adskillig lavere hvis nøiaktig
heten av kartet skal stå i et rimelig forhold til det møi
sommelige arbeide, og hvis angivelsen av arealet i dekar
ikke skal være helt illosorisk.
Av illustrasjonene og de opgitte data fremgår at
stasjon S, har en høide over ;vannet på ca. 92 m, og
da S,’ ligger like ved, antaes denne å ha samme høide.
Feilen i avstanden på grunn av jordkrumning og re
; i | . — 8240 . 4,4
fraksjon blir da ved fgrste gangs regning 9 -
394 m, hvilket gir en samlet avstand — 8240 + 3094 —
8634 m. .
Ved annen gangs regning fåes åM%ZJ = 430 m,
og den endelige avstand — 8240 + 430 — 8670 m,
Faktorene 4,4 og 4,8 er hgidekorreksjoner på grunn
av jordkrumning og refraksjon henholdsvis for avstan
dene 8400 mog 8600 m. - .
Angående den av dr. Arneberg nevnte feil på 50 m
er å bemerke at selv om man har apparater til rådighet
for avlesning av x og y i %(—) mm på platen, er det
derved på ingen måte gitt at feilen er begrenset til
denne størrelse. Vanskeligheten ligger i pointeringen av
punktene i strandlinjen. På billeder tatt fra forholdsvis
små høider, sådan som det her er tale om, vil der i
vannet som regel være speiling fra land, og da det hele
gjengis på en fotografiplate uten farvenyanser, blir det
umulig å ta ut strandlinjens beliggenhet med en nøi
aktighet som holdes innenfor T(l)—() mm for alle avstander.
Av ingeniør Bernhard Luncke ved Norges Svalbard- og Ishavs-undersøkelser.
Feilen kan sikkert anslåes til det 5- eller 10-dobbelte,
men må forgvrig avgjøres for hvert enkelt tilfelle ved
kontrollmåling efter en annen og sikrere metode. F. eks.
i stereofotogrammetrien har man den stereoskopiske
effekt som til enhver tid gir visshet for at pointeringen
er riktig. Når feilen i avstanden nærmer sig 1000 m
alene av forannevnte to grunner, tgr det nok være at
arealet av Gjevillvannet blir å forandre noget.
Dr. Arneberg presiserer to ganger at billedene taes
fra stasjoner hvis innbyrdes beliggenhet er ukjent. Til
gjengjeld taes en rekke passpunkter. Denne fremgangs
måte benyttes for optagelser fra sjøen og fra luften idet
man for disse tilfelle enda ikke kjenner nogen bedre
metode, men for terestrisk optagelse er den høist uprak
tisk og utillatelig. Ingen vil undlate å ta de nødvendige
sikt for beregning. av stasjonene i koordinater ved frem
eller tilbakeskjering, selv om en grafisk bestemmelse er
mulig ved hjelp av billedene. Å gå omveien om foto
grafiet er kilde til en rekke feil og disse blir ikke færre
om apparatet stilles skrått, tvert imot. Skråstillingen
bevirker at punkter som ellers vilde ligge nær platens
midtpunkt forrykkes opover til et sted hvor de feil som
skriver sig fra ujevnheter 1 platen gjør sig langt ster
kere gjeldende. Denne ulempe kan imidlertid undgåes
ved å benytte spesielle tykke planslepne speilglassplater.
Tynne plater vil på grunn av gelatinens sterke sammen
trekning som regel få en krumning mot beleggsiden, og
denne kan forårsake en betydelig feil når utarbeidelsen
ikke skjer efter samme prinsipp som optagelsen. Jeg
sikter her til at ved optagelsen blir alle punkter proji
sert gjennem et centralpunkt til platen under forskjellige
vinkler, mens de ved utarbeidelsen, efter den metode
det her er tale om, alltid betraktes i en retning perpen
dikulært på platens plan. | ”
Dr. Arneberg skriver et sted: «Ved opmålinger som
ikke stiller for store fordringer til presisjon vil altså et
almindelig kamera forsynt med horisontal- og vertikal
cirkel samt trådkors eller randmerker være nok. Ideelt
skulde dette ha forholdsvis stor platestørrelse og liten
distanse». — Til dette er å bemerke at liten brennvidde
vil si det samme som tilsvarende forminsket gjengivelse
av terrenget på platen og ditto forøkelse av vanskelig
hetene ved identifikasjonen. Det sier sig selv at under
disse forhold ’har stort plateformat ingen hensikt. Det
vil kun gjgre det hele ungdig tungt og kostbart både i
anskaffelse og bruk. Man vil komme idealet adskillig
nermere ved å snu setningen på hodet. — Betegnelsen
«kameraets distanse> er hverken fransk eller norsk og
kan bety hvilken ’som helst dimensjon på kameraet. ’
Når opgaven kun er å bestemme et vanns kontur
utlandet. Man vil legge merke til at den del av nybyg
ningstonnasjen som er utfgrt ved de norske verfter knapt
opveier den forliste tonnasje. Innkjøp fra utlandet og
salg til utlandet ophever hinannen praktisk talt og hele
flåtens økning skjer således ved nybygninger for norsk
regning ved utenlandske verfter. - (Fortsettes.)
276 TEKNISK UKEBLAD Nr. 28 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
