Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 28. 13. juli 1928 - Fotogrammetri, av Bernhard Luncke - Storbritannias tunge industrier, av Gilbert C. Layton
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
uten tanke på terrenget omkring, så er dette en såvidt
liten del av en hel kartlegning at der i det hele tatt
ikke blir spørsmål om fotogrammetri og især når man
kjenner både enklere, billigere og nøiaktigere metoder.
Men som kuriositet kan det jo ha en viss interesse.
I omhandlede *tilfelle vilde man gå frem på følgende
måte: Kun én avstand måles direkte, denne kalles basis.
Alle de andre avstander fremkommer ved beregning.
Der benyttes en vanlig teodolitt og under opstilling i de
forskjellige punkter taes alle nødvendige sikt for bereg
ning med kontroll av stasjonenes koordinater og høider.
De til landmåling benyttede teodolitter av mindre type
forstørrer gjerne ca. 24 ganger, og det er derfor til
strekkelig å markere hjelpepunktene temmelig enkelt i
motsetning til når de skal gjenfinnes på en fotografi
plate. Fra stasjonene taes sikt til en nekke punkter på
vannkonturen, og horisontal- og:vertikalvinkel avleses
for hvert enkelt. Er der mange detaljer som ger, bekke
munninger etc., vil det lgnne sig samtidig å ta en skisse
i litt større målestokk og på denne merke av siktene
med tilhgrende nummer. — På kontoret avsettes detalj
punktene med transportør efterat avstandene er beregnet
efter formelen
ah+k
- tga
h = instrumentets høide over vannet, a = den vinkel
siktelinjen danner med horisontalen og k = høidekorrek
sjon på grunn av jordkrumning og refraksjon. Avstands
.beregningen gjgres med regnestav og er meget rask. —
Dette er en direkte metode som ikke gir anledning
til mange feil, og det er innlysende at man med en kik
kert ute i terrenget pointerer ganske anderledes nøiaktig
enn med en lupe på en fotografiplate.
Vinkelen bør ialfall ikke være mindre enn 2”. Det
hører ingensteds hjemme som dr. Arneberg gjør å gå
ned til et forhold som tilsvarer en vinkel på ca. 0,7?.
Der gies også andre kartlegningsmetoder som i om
handlede tilfelle kan komme i betraktning f. eks. den
gamle anerkjente målebordsmåling og tachymetri, men
disse vil det være unødvendig å beskrive ’her.
Det britiske budgett for det løpende finansår er blitt
betegnet som et «produsentenes» budgett, og sikkert
nok inneholder det vidtrekkende forslag som i høi grad
berører landets handel og industri, og spesielt da de
«tunge» industrier, gjenstanden for nærværende op
sett. |
For nogen år siden passerte Britannias tunge indu
strier gjennem en periode av fremtredende depresjon.
Denne depresjon skyldes en rekke faktorer, nogen inter
nasjonale, nogen hjemlige. Blandt de siste har stål- og
kullprodusentene lagt særlig eftertrykk på de tunge
byrder av lokale skatter. Disse byrder har da også i
enkelte tilfelle antatt sådanne dimensjoner at fabrikan
tene har hatt under overveielse å flytte sine fabrikker
til kommuner hvor skattene er mere favorable. Disse
skatter må betales hvad enten bedriften er lønnsom eller
ikke og ydermere vil selve depresjonen på disse bedrifter
forhøie skattebyrdene i de bygder hvori de er belig
gende, da de lokale autoriteter må sørge for understøt
telse til de arbeidslgse. :
Kort sagt, Churchills budgettforslag tilsikter en be
traktelig lettelse av skattetrykket på industrien. Forsla
get går kortelig ut på å tilbakebetale — fra særlige
centrale fond — 75 % av skatter erlagt’ på produktive
bedrifter (innbefattet jernbaner, havtier, dokker og kana
ler, men ekskl. gass-, elektrisitetsverk og andre anlegg for
borgerlig forsyning) og all skatt på jordbruksland og
-bygninger. | ;
Det totale skattebeløp på hvilket denne lettelse fore
slåes bevilget, andrar til ca. 34 mill. £ for et år. For
jordbruket vil skattelettelsen utgigre ca. 434 mill. £ og
de 75 Z for de gvrige 21 mill. £, hvorav minst 4 mill. £
faller på jernbanene. Denne siste lettelse for jernbanene
skal dog ikke tjene. til å forøke jernbanenes profitt, men
skal efter en truffen overenskomst anvendes til frakt
lettelser på visse agrarprodukter og på kull, koks, grube
tømmer, jern- og manganmalm samt kalksten for jern
og stålverk.
Hvilken effekt vil disse- skattelettelser ha for produ
sentenes priser? Ifølge hr. Churchill vil for stålindu
striens vedkommende den direkte skattelettelse bety
gjennemsnittlig 3 sh. pr. tonn for-produksjonen og lag
ring av råmaterialene, mens fraktreduksjonen vil repre
sentere videre 1 sh. pr. tonn.
STORBRITANNIAS TUNGE INDUSTRIER
Av Gilbert C. Layton, Assistant Editor i «The Economist>.
Dette er jo en betraktelig imøtekommelse og det kan
ikke undre en at industrialister med glede har mottatt
dette budgettforslag som et modig og vidtrekkende for
søk på å støtte landets industri i dets anstrengelser for
å gjenvinne sin tidligere posisjon. :
En autoritativ undersøkelse.
Vi vender oss nu til redegjørelsen fra Balfours
komité — en offisiell komité hvis mandat har gått ut
på å undersøke den britiske industri med spesielt hen
blikk på dens effektivitet for den internasjonale konkur
ranse. Komitéens innstilling som er et opus på ca. 50U
sider er betitlet «Undersgkelse av metallindustriene» og
omfatter et vidtstrakt felt innen den britiske industri.
Med nærværende linjer er det kun mulig å bergre et par
av de ledende fakta og konklusjoner angående de tunge
industrier. Komitéen påviser de faktorer som den mener
må bære ansvaret for den britiske jern- og stålindustris
nuværende stilling; den fritar herunder ikke helt indu
strien selv for skyld. Kun nogenfå: britiske bedrifter,
sier komitéen, er moderne helt gjennem m. h. t. utstyr
og organisasjon, og der er ikke i få tilfelle en mangel
på likevekt mellem de forskjellige avdelingers produktive
kapasitet. Med hensyn til metoder for brenseløkonomi
sies Storbritannia å ligge adskillig efter kontinentet; i
nogen grad gjelder dette også effektiviteten av koks
ningsanlegg og i det hele organisasjonen av koksindu
strien. <«I det store hele står Storbritannia idag hvor
kontinentet stod fgr krigen m. h. t. ovnkonstruksjoner.
Men siden den tid er store fremskritt gjort i utlandet.>
* Komitéen er imidlertid klar over, at mens den britiske
praksis ligger tilbake i visse henseender for enkelte
kontinentale lands, er dog den britiske industri i mange
henseender ledende når det gjelder produktenes kvalitet.
Dette refererer sig til hele rekken av britiske jern- og
stålprodukter.
Under diskusjonen om den britiske industris forhold
til verdensproduksjonen og verdenshandelen klarlegges
det at skjønt ydelsen ikke kan vokse i det uendelige
efter førkrigstidens progress, er der intet tegn til at en
normal produksjon og efterspørsel ennu har innstillet
sig. Hvad spesielt den britiske industri angår, så vil den
komme til å konkurrere på et voksende internasjonalt
13. juli 1928 TEKNIS K UKEBLAD 277
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
