Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nr. 28. 13. juli 1928 - Storbritannias tunge industrier, av Gilbert C. Layton - Brevkasse - Litteratur - Tidsskrifter - Anmeldelse: Schwabe, Torolf: Elektriske anlegg på automobiler, av A. R. - Anmeldelse: Führer durch die technische Literatur, av P. R. - Statistikk, av Sw.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
marked, og dens utsikter vil i høi grad avhenge av dens
evne til å konkurrere på fordelaktige eller ialfall på like
betingelser med- andre eksporterende land, d. v. s. særlig
det kontinentale Europa. ! :
Disse fakta og meninger viser klart nødvendigheten
av en betydelig grad av rasjonalisering — en opfatning
som gjentagende har vært fremholdt i nærværende for
fatters artikler. Gjennemførelsen av disse reformer vil
naturligvis kreve en betraktelig sum av penger som jern
og stålfabrikantene neppe råder over. — Det ryktes
imidlertid at rasjonalisering av jern- og stålindustrien
vil bli et av-de første tiltak av det nylig dannede «Finance
Company of Great Britain and America>, og utvilsomt
er der et øiemed for et foretagende i denne retning.
Kullgrubeindustrien diskuteres også i innstillingen,
men undersøkelsen er her i stor. utstrekning basert på
redegjørelsen fra den nuværende kongl. kommisjon for
kullindustrien, som. tidligere er blitt nærmere behandlet
av nerverende forfatter, så vi skal ikke nu gå nermere
inn på den, j !
BREVKASSE
DE TEKNISKE MELLEMSKOLER. - -Der er i det
siste skrevet så meget om de tekniske mellemskoler så
redaksjonen får virkelig undskylde at-”en uteksaminert
elev av T. T. M. ber om plass for nogen linjer.
Hr. Jacob Moe hadde et innlegg i Teknisk Ukeblad
nr. 5 for iår, hvori han bl. a. sier at «Der har gjenta
gende vert klaget over, at undervisningen har vært
lagt således an ved våre nuværende tekniske mellem
skoler, at disse faktisk nærmest har vært ingeniørsko
ler —>. :
I tilfelle det er lærerne ved mellemskolerne som har
klaget til hr. Moe, over det alt for store pensum, så skal
jeg som lydig elev bøie mig, ennskjønt jeg har god lyst
til å opponere. Men er det elever av mellemskolene, el
ler helt utenforstående som kommér med denne oplys
ning, så steiler jeg.
Jeg begynte på mellemskolen uten annen skoleutdan
nelse enn folkeskolen, men kan ikke si at pensumet lå
for høit for et almindelig menneske.
At udervisningen er så god og utbyttet blir .derefter
skal lærere og direktør ha takk for, og jeg kan ikke
forstå at nogen kan klage over å få innpodet så me
gen kunnskap som mulig.
- Om opgavene en og annen gang på enkelte felt kom
temmelig nær høiskoleopgaver, så tror jeg neppe nogen.
av mellemskolens elever liker å bli kalt kvaksalvere.
Jeg er helt enig med hr. Moe når han protesterer
mot en «høiere teknisk mellemskole» med middelskolen
som grunnlag, men vil påpeke ønskeligheten av å få de
nuværende mellemskoler forlenget med % år, til 3 år inkl.
forkursus, med folkeskolen som grunnlag. Dette halvår
kan da benyttes til mere laboratoriearbeide og bokhol
deri, samt fagene tysk og engelsk som faste fag. .
Jeg er sikker på, at mange teknikere er enig med mig
i — især nu når mange uteksaminerte elever må reise
ut for å få arbeide — at tysk og engelsk burde ha
vert faste fag ved mellemskolen. : |
Om mellemskolene (?) blir forlenget med % år bør
ikke ingeniørene og høiskolestudentene tro at de blir
fortrengt av mellemteknikere — vi har beviser på at det
motsatte er tilfelle.
’ Man kan ikke legge skylden på skolene og utdan
nelsen, men de penible tider og kampen for tilværelsen,
at en ingeniør tar et arbeide som med rette tilkommer
en tekniker.
J. Kvaal,
driftbestyrer.
LITTERATUR
De nedenfor anførte tidsskrifter og litteratur kan
anskaffes gjennem «Teknisk ukeblad», telefon 20 701.
TIDSSKRIFTER
Meddelelser fra Veidirektøren nr. 6
(juni 1928) er utkommet med følgende innhold: Profes
sor K. Heje: «Økonomisk veidekkanalyse». — Overing.
Th. Riis: «Overflatebehandling med bituminøse stoffer
på hovedveien Stavanger—Sandnes>. — Overing. Fr.
Barth: «Transportabelt kompressoranlegg ved Nordsund
bro ved Farsund». — Avd.ing. Axe/ Keim: «Asfaltemul
sjoner». — Mindre meddelelser. — Antall motorkjøre
tøier i Norge pr. 31. desember 1927. — Særbestemmelser
om motorvognkjøring.
BOKANMELDELSER
Schwabe, Torolt: Elektriske anleeg på automo-
biler.
J. W. Cappelens forlag, Oslo: 140 s. ill. 1928. Pris
innb. kr. 4,75.
Vi har på norsk hittil ikke hatt nogen lærebok i
autoteknikk så detaljert, at våre reparatører har kunnet
bruke den som opslagsbok til stgtte under sitt arbeide.
Dette må sies å vere et stort savn, da jo reparatørene
bare i liten grad er istand til å nyttiggjøre sig utlandets
— den tyske og engelske (amerikanske) — litteratur på
området. Særlig når det gjelder bilenes elektriske ut
styr har reparatørene lidt under sviktende forståelse av
fenomenene og dermed fglgende usikkerhet. Forfatteren
har på dette område i nerverende bok gitt en så detaljert
fremstilling, at den byr reparatgrene alle de tekniske
oplysninger, de behgver for å utfgre sitt arbeide på en
forsvarlig måte. ! ;
Vi ser nu heldigvis, at en ordnet undervisning i
autoteknikk for såvel læregutter som for mekanikere er
på trappene hos oss. For denne undervisning vil Schwa
bes bok bli et godt og brukbart hjelpemiddel. Den
egner sig også godt til selvstudium. Boken er gjennem
gått i manuskript av ingeniør Brandt, Horten. A.R.
Fiihrer durch die Technische Literatur.
Denne utmerkede katalog — som nylig er utgitt av
Cammermeyers bokhandel — inneholder en særdeles
grei og oversiktlig fortegnelse over alle de viktigste tyske
verker på alle tekniske områder såvel for studium som
praksis. Utgiveren har særlig beflittet sig på å få med
det nyeste helt op til dato. P
. R.
STATISTIKK
SKIBSBYGNINGEN I 1. KVARTAL 1928. Der er
i 1. kvartal 1928 ifølge Lloyds registers opgaver i verden
sjøsatt 188 fartøier på tilsammen 659 948 bruttoregister
tonn, mens 197 fartgier og 605 423 tonn er påbegynt i
løpet av kvartalet. Under bygning i hele verden er der
pr. 31. mars 667 fartgier på tilsammen 2 893251 tonn.
Dette er vel 225470 tonn mindre enn hvad der var
under bygning ved utgangen av 1927, men 323 387 tonn
mere enn det motsvarende tall for et år siden.
De nevnte 667 fartøier omfatter 369 dampskib på
1 389 605 tonn, 275 motorskib på 1 490867 tonn og 23
seilskib og lektere på 12779 tonn. Av dampskib og
motorskib under bygning er 2 på over 30000 tonn, 1-på
mellem 25000 og 29999 tonn, 8 på mellem 20000 og
24 999 tonn, 11 på mellem 15000 og 19999 tonn 28 på
mellem 10000 og 14 999 tonn, 45 på mellem 8000 og
9 999 tonn, 82 på mellem 6000 og 7999 tonn, 138 på
mellem 4000 og 5999 tonn, 104 på mellem 2000 og
3999 tonn og 225 under 2000 tonn, men over 100 tonn.
Samtidig var der under bygning i kvartalet 334 damp
maskiner. (549 910 HK) og 29 dampturbiner (277 600
akselHK). For Tyskland mangler opgaver over turbiner.
278 TEKNISK UKEBLAD Nr. 28 - 1928
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
